– Hvis ansatte i rusfeltet skal bli gode på å personlighetsvurdere pasientene, så må de trene. Å skylde på manglende tid eller penger er for lettvint, mener professor Sigmund Karterud.
Som barn og ungdom var det lite som tydet på atferdsforstyrrelser. Han var flink på skolen og god i idrett. Men på videregående skole begynte han med blandingsmisbruk og kriminalitet.
Etter hvert ble lovbruddene alvorlige. Han organiserte smugling og alvorlige torpedooppdrag. 29-åringen, som har begynt i LAR-behandling, viser ingen anger eller skyldfølelse i forhold til det han har gjort. Mannen har få positive følelser og lite empati med andre. Han er tvangspreget, unnvikende i relasjoner, har høy skamberedskap, er lett krenkbar og har ofte hevntanker.
Han får diagnosene dyssosial (ICD-10) og paranoid (DSM-IV)personlighetsforstyrrelse og anses å ha en moderat til høy psykopatiskår.
Psykologen som behandlet pasienten hadde problemer med motoverføring og strevde med å finne et fokus for terapien. En personlighetsvurdering av pasienten åpnet opp for at det var lov å reagere med forferdelse og indignasjon, tydeliggjorde at kollegial støtte var viktig og viste at hun ikke burde ha for høye ambisjoner med terapien.
– Å normalisere rusavhengiges væremåte kan føre til at de ikke får vurderinger som er viktige for behandlingen, mener psykiater og professor Sigmund Karterud ved Avdeling for personlighetspsykiatri ved Oslo Universitetssykehus.
Les mer: Ikke skyld på lite tid og penger
Legg inn en kommentar