Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

11. april 2011

Informasjon om effekten av behandlinger kan villede (Kunnskapssenteret)

Pasienters valg av behandling kan være basert på feilaktig informasjon. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto

Hvordan helsepersonell informerer en pasient om sannsynligheten for at en behandling kommer til å virke, kan være avgjørende for hvilken behandling han eller hun velger. Det viser en ny oversikt fra Cochrane-samarbeidet. Andrew D. Oxman og Gunn E. Vist fra Kunnskapssenteret er medforfattere av oversikten.

Forskerne gikk gjennom 35 studier med 83 sammenligninger av måten statistisk risiko blir presentert på.  De så på tre måter å presentere effekten av en behandling på: som relativ risikoreduksjon; som absolutt risikoreduksjon; og som antall mennesker det er nødvendig å behandle for å oppnå resultat.

Oversikten viser at de fleste mennesker oppfatter effekten av en behandling som større når den er presentert som en relativ størrelse enn når den er presentert som et absolutt tall. De fleste godtar også lettere en behandling når effekten er presentert ved relative tall.

Les mer: Informasjon om effekten av behandlinger kan være villedende

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Her finner du retningslinjer for rusproblemer

Helsebiblioteket gir deg alle retningslinjene på ett sted. Ill.foto: HelleM, iStockphoto

Helsebiblioteket har siden oppstarten samlet retningslinjer innen psykisk helse, og har også bygget opp en betydelig samling av retningslinjer for behandling av somatiske lidelser.

Hovedvekten er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer.

For tiden arbeides det med flere retningslinjer innen psykisk helsefeltet, og disse vil alle sammen bli å finne på Helsebibliotekets nettsider.

Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nøvendige  informasjonen. Dette blir det en forandring på nå. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene skal bli bedre egnet til publisering på nett.

De nye retningslinjene om LAR (legemiddelassistert rehabilitering av opioidavhengige) og ROP (dobbeltdiagnose, ikke helt ferdig ennå) er eksempler på dette. Her kan man hente ut opplysninger om diagnostikk, behandling og oppfølging uten å måtte åpne et 100-siders pdf-dokument.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Firedobbel risiko for narkolepsi etter influensavaksine (Statens legemiddelverk)

Over 30 millioner personer er vaksinert mot influensa i Europa. Ill.foto: surabky, iStockphoto

Fra Sverige publiseres i dag (29.3.) foreløpige resulteter av en studie som viser at barn og unge som er blitt vaksinert med Pandemrix har ca fire ganger høyere risiko for narkolepsi enn ikke-vaksinerte. Man har ikke funnet tilsvarende økt risiko hos voksne.

Over 30 millioner er vaksinert i Europa. Det er ikke meldt tilsvarende økning av narkolepsitilfeller i resten av Europa. Den svenske studien støtter funnene fra Finland der man fant en ni ganger høyere risiko for narkolepsi hos individer i alderen 4-16 år som var vaksinert med Pandemrix. Disse funnene ble publisert i februar i år

I Norge har vi i totalt 13 rapporter om narkolepsi. Alle pasienter ble vaksinert i perioden med pandemivaksinering (november 2009-april 2010).  Åtte av rapportene gjelder barn under 18 år.

– Det er så langt ikke sett noen økning av narkolepsitilfeller i Norge. Pandemrix er for tiden ikke i bruk hos oss, men hvis det skulle oppstå en ny pandemi-situasjon må man gjøre en ny vurdering. Vi har forståelse for at man i Sverige og Finland har endret anbefalingene i lys av de rapporterte tilfellene, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Legemiddelverket.

Les hele saken her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Skriv ut pasientbrosjyre om tvangslidelser

innsåpede hender
Overdreven reinslighet kan være et tegn på tvangslidelse. Ill.foto: snokid, iStockphoto

Tvangslidelse kan gjøre livet svært vanskelig for den som rammes. Tilstanden er den fjerde vanligste av alle psykiske  lidelser.

Oppslagsverket BMJ Best Practice beskriver  symptomene ved tvangslidelser blant annet som forstyrrende tanker som man ikke greier å få ut av hodet. Den som rammes kan også gjøre bestemte ting om og om igjen selv om vedkommende ikke vil. Forstyrrende tanker kalles tvangstanker, mens ting pasienten gjør gjentatte ganger kalles tvangshandlinger. Hos de fleste mennesker med tvangslidelse opptrer begge fenomenene. Tvangslidelse klassifiseres som en angstlidelse.

Ifølge BMJ Best Practice får 2-3 prosent av befolkningen tvangslidelse, og sykdommen er jevnt fordelt mellom kjønnene.

God pasientinformasjon rundt lidelsen kan være viktig, både for at pasienten selv skal forstå hva som skjer og kunne foreta seg det som trengs, og for at pårørende skal kunne være til hjelp.

Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. En av brosjyrene handler om tvangslidelse.

Aktuelle lenker:

Brosjyre om tvangslidelser på Helsebiblioteket (oppdatert i februar 2011)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Motiverende intervju for nybegynnere (Dobbeltdiagnose.no)

Rus kan ha positive sider for pasienten. I et motiverende intervju kan han eller hun snakke om hva som er bra og ikke bra med rusen. Foto: track5, iStockphoto
Rus kan ha positive sider for pasienten. I et motiverende intervju kan han eller hun snakke om hva som er bra og ikke bra med rusen. Foto: track5, iStockphoto

Du ønsker å hjelpe pasienten til å snakke om sin rusavhengighet, og undersøke om han kanskje kan endre rusbruken. Hvordan starter du samtalen?

Kjell jobbet to dager i uken på et lager. Nå kan jobben gå i vasken, etter at han har kommet ruset på arbeid flere ganger i løpet av tre måneder. Arbeidsgiver har gitt advarsel: Hvis dette skjer en gang til, så får han sparken.

Terapeuten: – Du forteller at du kan miste jobben. Hva tenker du om det?

Kjell: – Det ville vært trist.

Terapeuten: – Trist..

Kjell: – Ja, da har jeg ikke noe å gå til.

Terapeuten: – Jobben er viktig for deg..

Kjell: – Selvfølgelig, det er her jeg tjener penger, har kollegaer og et sted å gå til på dagtid.

Terapeuten: – Hva mener du skal til for at du skal kunne holde på jobben?

Kjell: – Da må jeg slutte med cannabis, eller i hvert fall redusere bruken så jeg ikke kommer ruset på jobb.

Slik starter et motiverende intervju med Kjell. Navnet er oppdiktet, men historien viser hvordan samtalestilen i motiverende intervju kan være:

  • åpne spørsmål
  • oppmuntre pasienten til å snakke om grunner til endring, og skape refleksjoner hos pasienten som kan gi endringer
  • invitere til samarbeid
  • fokus på klientens situasjon

Les videre her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Barn som overlevde kreft sliter psykisk (Dagens Medisin)

- Rehabiliteringen av de unge kreftpasientene bør vektlegge det psykologiske aspektet, anbefaler stipendiat Eilertsen. Ill.foto: sjlocke, iStockphoto

Barn og ungdom som overlever kreft, sliter mer med psykiske problemer enn friske.

Denne påstanden kommer fram av stipendiat og førstelektor Mary-Elisabeth Eilertsens kasuskontroll-studie på 50 barn og unge diagnostisert med kreft og en like stor kontrollgruppe.

De unge kreftpasientene ble alle diagnostisert i perioden fra 1993 og 2002, og ved undersøkelsen var det tre år siden deltakerne fikk sin kreftdiagnose. De var alle pasienter ved Pediatrisk avdeling ved St. Olavs Universitetssykehus i Trondheim.

Informasjonen ble innhentet fra deltakerne selv, foreldre og lærere.

De unge pasientene, foreldre og lærere meldte blant annet om emosjonell problematikk og om problemer på skolen.

Eilertsen understreker viktigheten av at rehabiliteringen av de unge kreftpasientene vektlegger det psykologiske aspektet og psykososial funksjon.

Les artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Slik ble «homoseksualitet» til (Informasjonssenter for kjønnsforskning)

I 1977 opphevet Norsk psykiatrisk forening homoseksualitet som sykdomsdiagnose. Ill.foto: RapidEye, iStockphoto

Psykiaterne skapte homoseksualitet som begrep på slutten av 1800-tallet. Men var man født sånn eller blitt sånn? Se, det skulle de aldri bli helt enige om.

I 1886 søkte Ebbe Carsten Hornemann Hertzberg om avskjed fra stillingen sin som professor i statsøkonomi og statistikk ved Universitetet i Oslo. Grunnen var rykter som gikk om at han hadde hatt seksuelle forhold til unge menn fra arbeiderklassen. Hertzberg selv hadde i desperasjon oppsøkt psykiatere både i Sverige og Tyskland hvor han fikk erklæringer om at han led av en medfødt sykelig tilstand, en seksuell perversjon: såkalt kontrær seksualitet.

– Meg bekjent er dette første gang begrepet «kontrær seksualitet» dukker opp i norske kilder. Og det er altså ikke en medisiner som bruker det, men en som selv definerer seg med dette begrepet, påpeker historiker Runar Jordåen.

I sin doktoravhandling viser han hvordan forståelser av homoseksualitet vokste fram innenfor norsk psykiatri og psykologi fra slutten av 1800-tallet og fram til 1960. Men han løfter også fram eksempler på hvordan individer og grupper tar til seg og gjør bruk av disse forståelsene i kampen for aksept for sine seksuelle liv. Ebbe Hertzberg er det første eksemplet vi kjenner her til lands på en slik selverklært homoseksuell.

Les mer: Slik ble «homoseksualitet» til

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Slik kan sykepleiere bli eksperter på informasjon (Sykepleien.no)

Studier bekrefter at sykepleiere opplever ulike hindre for å arbeide kunnskapsbasert. Ill.foto: webphotographeer, iStockphoto

Informasjonskompetanse er nødvendig for at sykepleiere og sykepleierstudenter skal kunne arbeide kunnskapsbasert. Forskning viser at det er lettest å utvikle denne kompetansen når opplæringen tar utgangspunkt i klinisk praksis.

Et sykehus og en høgskole utviklet et felles prosjekt for å øke sykepleieres og 3.-årsstudenters informasjonskompetanse. Erfaringer fra sykepleiernes kliniske hverdag var utgangspunktet for valget av tema og arbeidet med å finne og vurdere informasjonen.

Hensikt: å undersøke sykepleieres og sykepleiestudenters informasjonskompetanse etter deltakelse i et opplæringsprosjekt.

Metode: Metoden er en casestudie. Data ble innhentet ved spørreskjema, fokusgruppeintervju og rapporter. Utvalget var elleve deltakere fordelt på to grupper. En gruppe besto av tre sykepleiere og to studenter, den andre av fire sykepleiere og to studenter.

Resultater: I analysen antydes det at deltakerne ble tryggere på å formulere problemstillinger, å ta i bruk elektroniske oppslagsverk, og fikk økt kjennskap til søkestrategien PICO og bruken av sjekklister.

Konklusjon: Deltakernes informasjonskompetanse når det gjelder å finne og å vurdere informasjon, synes økt i løpet av prosjektperioden.

Les mer her: Økt informasjonskompetanse hos sykepleiere og studenter

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑