Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

4. april 2011

Kun én av fire voksne med ADHD er i arbeid (Tidsskrift for Den norske legeforening)

ADHD kan også gi problemer i voksen alder. Ill.foto: Nikada, iStockphoto

En studie i Tidsskrift for Den norske legeforening fastslår at bare 24 prosent av voksne med ADHD er yrkesaktive.

– Vi innhentet kliniske og genetiske data fra rundt 500 voksne med ADHD og 400 kontrollpersoner fra hele landet. Vi fant høy forekomst av psykiske lidelser og rusproblemer hos voksne med tilstanden. Stemningssvingninger, som ellers er typisk ved bipolar lidelse, var vanlig og forbundet med nedsatt arbeidsevne. Voksne med ADHD hadde lavere utdanning, og bare 24 % av de spurte var yrkesaktive, sier Anne Halmøy i en kommentar i Tidsskriftet.

Det er kjent fra tidligere at voksne med ADHD ikke deltar i yrkeslivet i samme grad som sine jevnaldrende. Dersom diagnosen stilles i barnealder, kan prognosen bedres. Voksne med ADHD har lavere yrkesdeltakelse og høyere forekomst av psykiske problemer enn sine jevnaldrende. Å få diagnosen som barn kan være avgjørende.

Les mer: AD/HD hos voksne

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

2311 2 Her finner du skjemaer for henvisning og refusjon

rotete skrivebord
Hold orden på pulten med Helsebibliotekets «virtuelle kontor». Ill.foto: Mostphotos.

Har du noen gang rotet rundt etter riktig skjema?  Det kan være frustrerende både for deg og pasienten.

Helsebiblioteket har samlet mange av de skjemaene som leger og andre helsearbeidere gjerne skulle hatt tilgjengelige på skrivebordet sitt. Et slikt «virtuelt kontor» finnes på Emnebibliotek psykisk helse. Der kan man på én arbeidsflate finne både skåringsverktøy, skjemaer, regelverk og retningslinjer.

Trenger du å skrive ut en legeerklæring om tvungent psykisk helsevern, finner du det her. Ønsker du å henvise en pasient til BUP, er også dette skjemaet lett tilgjengelig.

Tanken bak samlingen er rett og slett å gjøre det daglige arbeidet litt enklere og skrivebordet litt ryddigere. Samlingen inneholder alt fra skjema for oppfølging av antipsykotika til Krav om grunnstønad.

Med Helsebibliotekets samling av blanketter og skjemaer er skjemaene aldri mer enn noen museklikk unna. Skulle du oppdage lenker som ikke virker,  skjemaer som er vanskelige å forstå, eller om du vet om skjemaer vi burde lenke til, så ta gjerne kontakt med nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

 

Rusmiddelanalyser i urinprøver (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Rusmiddeltesting kan blant annet bekrefte en klinisk mistanke om nyoppstått rusmisbruk. Foto: OlgaMiltsova, iStockphoto

Rusmiddeltesting er et godt hjelpemiddel for klinikeren. Det har imidlertid mange potensielle feilkilder som klinikeren må kjenne til for at det skal utnyttes optimalt.

Rusmiddeltesting i urinprøver er en diagnostisk undersøkelse av om ett eller flere rusmidler er brukt. Prøvene analyseres for å bringe på det rene om rusmidlene og/eller omdanningsprodukter foreligger i organismen. Et positivt resultat betyr altså at bruk har funnet sted, men ikke nødvendigvis at aktivt rusmiddel fremdeles finnes i organismen (det kan være et inaktivt omdannelsesprodukt som påvises).

Formålet med en rusmiddeltesting kan være å få bekreftet en klinisk mistanke om nyoppstått rusmisbruk. Andre ganger kan formålet være å fastslå bruk som strider mot avtaler, regler eller lover der konsekvensene av rusmiddelpåvisning kan være sanksjonære. I slike tilfeller stilles det rettstoksikologiske krav til prøvetaking, forsendelse, analyse og fortolkning som er langt mer rigorøse enn i klinisk diagnostiske situasjoner.

Les mer her

Utmerket om depresjon på norske Wikipedia

Tre stjerner i boka for Helsebibliotekets artikler. Ill: Wikipedia

Den norske Wikipedia-artikkelen om depresjon, som Helsebiblioteket har oversatt fra engelsk, har fått hedersbetegnelsen «Utmerket artikkel». Dette vises som en liten stjerne øverst til høyre i artikkelen.

Utmerkelsen  kom etter flere runder med kommentarer og forbedringer. Blant annet måtte artikkelen tilpasses norske forhold, og lenker til norske nettsteder måtte legges til. Anbefalingen er gjort på Wikipedias kriterier, og det ligger ingen medisinsk vurdering bak.

«Utmerket artikkel» er den høyeste hedersbetegnelsen som en wikipediaartikkel kan få. Den nest høyeste er «Anbefalt artikkel». Kun et fåtall av artiklene i nettleksikonet får disse utmerkelsene.  Antall utmerkede artikler per 29. mars 2011 er 199 av totalt 296 182, eller rundt én av 1500 artikler.

Artikkelen om depresjon er en av rundt 50 artikler som Helsebiblioteket har arbeidet med det siste året. Foreløpig har tre av artiklene fått utmerkelsen Utmerket artikkel (Alzheimers sykdom og Tourettes syndrom), mens to har fått merkelappen Anbefalt artikkel (Aspergers syndrom og Schizofreni).  En av grunnene til at Helsebiblioteket har engasjert seg i oversettelse og redigering av wikipediaartikler, er at de nesten alltid kommer høyt opp ved søk. Artikkelen om depresjon kommer for eksempel aller først ved Google-søk. Den har dermed blitt lest av svært mange (vist over 5000 ganger bare i januar 2011). Noen må engasjere seg i at helseinformasjonen pasientene leser, holder mål!

Flere av de oversatte artiklene har potensiale til å bli gode, og vi vil den nærmeste tiden prøve å få flere opp på samme nivå som artikkelen om depresjon. Vil du bidra, kan du for eksempel se på en av disse:

Skriv ut brosjyre om røykeslutt

Det er ikke alltid så enkelt å stumpe røyken. Ill.foto: winterling, iStockphoto.

Å slutte å røyke er noe av det beste man kan gjøre for helsen. Til tross for de opplagte helsefordelene er det mange som finner det svært vanskelig å kutte ut røyken.

Mens enkelte klarer å slutte på egen hånd, vil svært mange av dem som oppsøker lege for problemet, trenge noe hjelp for å bli kvitt røyken en gang for alle.

Andelen røykere i Norge avtar, men ifølge Folkehelseinstituttets nettsider røyker 10-12 prosent av norske 15-åringer daglig eller ukentlig. Blant voksne røyker til sammen 31 prosent daglig eller av og til. Blant de unge ser det ut til at snus til en viss grad har tatt over for røyking. Tallene er fra en undersøkelse gjort i Bergen i 2010.

Nikotinavhengighet er et omdiskutert fenomen. EC Donny og LC Dierker beskriver fravær av avhengighet hos mange røykere selv om de røyker daglig, mens DiFranza beskriver avhengighet selv om personene ikke røyker daglig.

God pasientinformasjon rundt disse problemene kan være viktig, både for at røykeren selv skal forstå hva som skjer og kunne foreta seg det som trengs, og for at pårørende skal kunne være til hjelp.

Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. En av disse brosjyrene er om røykeslutt.

Andre lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Individuell plan gir store utfordringer (Dobbeltdiagnose.no)

-_Individuell_plan_gir_store_utfordringer_feature– Tillitspersonforsøket viser at individuell plan er en stor utfordring for kommunene, sier leder i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Nord Ragnar Moan.

– Hovedkonklusjonen i den siste rapporten er vel at ”tett oppfølging virker”. Det kommer vel ikke akkurat som noen bombe, sier han.

Moan sitter i styringsgruppa til Tillitspersonforsøket både i Øksnes og Tromsø. Siste evalueringsrapport fra Rambøll Management er godt i samsvar med det han opplever. Han er like overraska som Rambøll over at såpass få som 51 prosent av deltakerne har fått utarbeida en individuell plan (IP).

– Når bare halvparten i dette prosjektet har IP, hvor mange ”der ute” er det da som ikke har? Funnet bekrefter noe vi egentlig visste på forhånd: Det er for mange som ikke har IP – og det er for vanskelig å få planen på plass.

– Hvorfor får ikke flere individuell plan?

– Si det … Det er ei tung gruppe Tillitspersonforsøket jobber med. At antall brukere med IP fordobla seg de første sju månedene viser at det virker å jobbe effektivt med utfordringen. Men jeg tror hovedproblemet er at de gjør det for vanskelig, sier han.

Les mer: Individuell plan gir store utfordringer

Tillitspersonforsøket delvis i rute (Dobbeltdiagnose.no)

Tillitspersonforsoeket_delvis_i_rute_featureMange brukere som er med i Tillitspersonforsøket forteller om bedre livskvalitet og en bedre hverdag. Individuell plan er en av utfordringene som gjenstår.

– Det kan se ut som Tillitspersonforsøket klarer å fange opp folk med omfattende og sammensatte problemer, ei gruppe som ellers i liten grad oppsøker eller oppsøkes av tjenesteapparatet, forteller Jannicke Berg Leknes.

Leknes er seniorrådgiver ved Avdeling psykisk helse og rus i Helsedirektoratet og prosjektansvarlig for forsøket. Rambøll Management følgeevaluerer forsøket, og kom sist høst med sin andre rapport. I sum er både Leknes og avdelingsdirektør Anette Mjelde fornøyd med utviklinga nå ett år før prosjektet skal avsluttes.

– Vi ser at tilgjengeligheten og ”ut av kontoret”-måten å jobbe på fungerer positivt, sier Leknes.

Hun er fornøyd med at forsøket klarer å favne om en meget sammensatt og variert målgruppe

Rapporten forteller ikke eksplisitt om hvordan folk med sammensatte lidelser rus- og psykiatri profiterer på forsøket, sett opp mot folk med ”bare” rusavhengighet. Men Rambøll skriver at psykisk helse markerer seg som et område der mange brukere har utfordringer, og der tjenestebehovet ikke i tilstrekkelig grad ivaretar brukernes behov.

Det er likevel grunn til å tro at Tillitspersonforsøket er bedre tilpassa mennesker med sammensatte lidelser, sammenlikna med en del andre tiltak. Oppsøkende arbeid, kontinuitet og tett oppfølging, som er et hovedfokus i prosjektet, er kanskje særlig viktig for personer med sammensatte lidelser.

Les mer: Tillitspersonforsøket delvis i rute

Trøtt av PC, men ikke av TV (Dagens Medisin)

 

Seine kvelder foran datamaskinen tar på. Foto: vitalytitov, iStockphoto

Bruk av PC og mobil på soverommet bidrar til mindre søvn, mens konsollspilling og TV-titting ikke påvirker søvnen i samme grad.

18. mars var verdens søvndag. Forskere ved Universitetet i Bergen og Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer har undersøkt sammenheng mellom bruk av ulike medier på soverommet og søvnvaner.

Forskerne fant at hyppig bruk av PC og mobil i soverommet var forbundet med senere oppvåkning og senere leggetid, både i hverdagene og i helgene.

Hos dem så som på TV, var engasjert i konsollspilling eller hørte på musikk eller radio på soverommet, var det ingen endring i søvnvanene, ifølge Kompetansesenteret. Studien er publisert i Journal of Sleep Research (Brunborg m.fl.)

Svarprosenten på spørreundersøkelsen var 34 og omfattet svar fra cirka 800 personer i alderen 16-40 år. Resultatene er korrigert for alder, kjønn, angst og depresjon.

Les artikkelen: Trøtt av PC, men ikke av TV

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑