Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

11. april 2011

Billig for primærhelsetjenesten å fremme fysisk aktivitet (Utvalgt artikkel)

Gåing på resept - billig og effektivt. Ill.foto: blyjak, iStockphoto

Å gå turer, delta i mosjonsgrupper, eller få kjappe treningsråd på for eksempel sms, er alle enkle og effektive tiltak for å fremme fysisk aktivitet. Og de kan gjennomføres i primærhelsetjenesten med lave kostnader, viser en ny metaanalyse.

Primærhelsetjenesten  har tilgang på mange ulike typer intervensjoner for å øke den fysiske aktiviteten hos brukerne av helsetjenester. Hvilke av disse er mest effektive og, ikke minst, billigst i drift?

Det er godt dokumentert at inaktivitet er en belastning både på den individuelles helse og på samfunnsøkonomien. En ny studie har  vurdert effekten av ulike typer tiltak for å få folk i bevegelse, og om tiltakene er kostnadseffektive eller ikke.

Forfatterne konkluderer med at de aller fleste tiltakene er kostnadseffektive, særlig der instruksjon eller tilsyn ikke er nødvendig, og anbefaler at tiltak rettet mot fysisk fostring i primærhelsetjenesten bør motta midler på lik linje med farmasøytiske intervensjoner.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Cannabisbruk øker risikoen for psykose (Medscape.com)

Cannabis er det mest brukte illegale rusmiddelet i verden. Ill.foto: belterz, iStockphoto

Vedvarende bruk av cannabis i ungdomstiden øker risikoen for å utvikle symptomer på psykose vesentlig, bekrefter en ny studie.

Bruk av cannabis har lenge vært forbundet med psykiske lidelser, især psykose – men hva kom først, symptomene på psykose eller bruken av cannabis? Kan marijuanabruk være en form for selvmedisinering? Spørsmålet om hva som er årsak og hva som er virkning av rusmidlet og risikoen for utvikling av psykiske lidelser, står ubesvart. En av grunnene er at forskningen bare sjelden har kunnet undersøke forholdet mellom cannabis og psykose.

Tyske forskere gjennomførte en kohortstudie med 1923 deltakere. Alle deltakerne var i alderen 14-24 år da studien startet, og ble fulgt opp to ganger i løpet av en ti-års periode.

Studien viste at bruk av cannabis økte risikoen for psykose vesentlig, uavhengig av alder, kjønn, sosioøkonomisk status, bruk av andre rusmidler, bosted og barndomstraumer.

Undersøkelsen styrker antagelsen om at det er cannabis som kan sette i sving en psykose, og ikke omvendt.

Les mer: Continued Cannabis Use and Risk of Incidence and Persistence of Psychotic Symptoms: 10 Year Follow-Up Cohort Study (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)


Samboere sliter med alkohol og depresjon (Dagens Medisin)

Alkoholavhengighet kan være en stor belastning på samboerskapet. Ill.foto: oleg66, iStockphoto

Flere samboere enn gifte sliter med alkohol og depresjon. Det kommer frem i en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Studien er publisert i European Sociological Review, og er basert på Levekårsundersøkelsen (2005) fra Statistisk sentralbyrå.

Studien, som er omtalt på Folkehelseinstituttets nettside,  viser at i Norge har samboere stort sett like god psykisk helse som gifte, men flere samboere enn gifte rapporterer altså om alkoholavhengighet og tidligere, alvorlig depresjon.

Studier fra andre land har imidlertid vist at samboere har dårligere psykisk helse enn gifte. De nye resultatene fra Norge er bare delvis i tråd med tidligere forskning.

Den nye studien viser også at en større andel samboere, som tidligere har vært gift, rapporterer at de noen gang har opplevd en alvorlig depresjon enn gifte. Det er imidlertid ingen forskjell mellom samboere og gifte i andel som på intervjutidspunktet rapporterte om symptomer på angst og depresjon.

Les hele saken her: Sliter med alkohol og depresjon

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Lev lengre og bedre – inngå ekteskap (Medscape.com)

Et godt og langt ekteskap gir bedre fysisk og psykisk helse. Ill.foto: Squaredpixels, iStockphoto

Å leve i et parforhold gir bedre helse og høyere levealder, fastslår en ny studie.  Jo lengre og mer forpliktende forholdet er, desto bedre.

Menn får bedre fysisk helse og kvinner får bedre psykisk helse; begge kjønn profiterer på hvert sitt vis i et parforhold. Vel å merke dersom forholdet er av det gode slaget. Vanskelige forhold bør en styre unna for å bevare helsa.

En ny studie av én milliard personår i sju europeiske land viser at mennesker som lever i ekteskap, har 10 – 15 prosent  høyere levealder sammenlignet med den totale befolkningen. Helsefordelen øker med antall år: jo lenger en person har vært i et forpliktende forhold, desto bedre psykisk helse og høyere levealder kan han eller hun regne med.

Ekteskap later til å ha en mer positiv effekt på helsa, sammenlignet med samboerskap. Forfatterne antyder at dette kan skyldes at ekteskap oppleves som en dypere forpliktelse. Studien viser også at parforhold som innledes i mer moden alder gir bedre helseresultater.

Imidlertidig er ikke alle parforhold helsebringende. Forskerne framhever at trøblete forhold har negativ effekt på den psykiske helsen hos begge kjønn. Det er bedre å være singel enn å leve i et belastende parforhold, helsemessig sett.

Les hele artikkelen her: Are Relationships Good for Your Health? (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Om å bli slått i hodet med en hammer eller to (Psykolog(i)virkeligheten)

Psykisk helse en hellig ku i norsk helsevesen? Ill.foto: master2, iStockphoto

I gårsdagens utgave av Dagbladet skrev kommunelegen i Seljord en kronikk som du også bør sjekke ut. Tittelen var «psykisk helse – en hellig ku». Der slår hun hardt fra seg, og klarte forhåpentligvis å terge på seg flere enn meg. Min reaksjon var såpass at jeg for første gang i mitt liv gjorde noe så besteborgelig som å sende en forarget replikk til Dagbladets debattsider.

Jeg har ingenting mot Elisabeth Swensens konklusjon eller en del av hennes synspunkter. Men premissene og hvorledes hun argumenterer på, fører heller til at hun slår vilt rundt seg enn å treffe noen som bør treffes. Undertittelen ”De alvorlig psykisk syke taper kampen om oppmerksomhet og penger..” er riktig, men neppe noen nyhet. Slik har det vel alltid vært.

Men Swensen drar dette videre. Hun hevder at ”forebygging og tidlig diagnostikk…” fører til at det  foregår en ukritisk kartlegging, testing og viderehenvisning av barn og unge til psykiatrisk diagnostikk og behandling”, noe hun hevder er et ”…svik mot den oppvoksende generasjon”.  Jeg måtte lese dette flere ganger for å forsikre meg at hun mente alvor. Første gangen med forbauselse, andre gangen hoderystende, og siste gang både hoderystende og humrende. Påstanden blir rett og slett for drøy til å bli tatt alvorlig. Det synes som om hun slår så vilt rundt seg for å skaffe seg spalteplass i Dagbladet.

Les videre: Om å bli slått i hodet med en hammer eller to


Psykiatri: Den forlatte profesjon (Engelskspråklig artikkel)

Stereotype framstillinger av psykiatere på film: Den onde Dr Hannibal Lecter som spiser pasientene sine. Ill.foto: upheaval, iStockphoto

As a medical student I found that most other students thought that psychiatry was not a true profession—the consultants sit and sip tea, talk nonsense, and nobody ever seems to gets better.

No blood test confirms what is wrong. No imaging shows the diagnosis. Simply put, ward rounds that consist of sitting in a room and chatting just didn’t seem like «real medicine» to most of my peers. Psychiatric patients were people to be mocked, feared («you were left alone with them?»), or ignored. Revision for objective structured clinical exams and written papers was left to the last minute because it was «only psych.»

I don’t know why I thought this would be different when I qualified. Perhaps the «doctor» title would equate to being surrounded by those who understand, appreciate, and respect psychiatry? Goes to show that a label does not define how you act.

Throughout medical school I was taught to be impartial and non-judgmental, and I swore to uphold the Hippocratic oath and «do no harm or injustice» to patients, either verbally or physically. I am sure the doctor who rolled his eyes, saying «nutter» under his breath when a patient who had overdosed on paracetamol came in had taken the same oath as me. I’ve heard qualified doctors share a joke about a «schizo» patient, giggling and clutching their sides laughing.

Needless to say I have never sat and shared a joke about a patient receiving palliative care, so why the difference?

Les videre: The Forsaken Specialty: Abstract and Introduction (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Tredobbel risiko for suicidalitet blant homoseksuell ungdom (Engelskspråklig artikkel)

Homoseksuelle tenåringer rapporterer om depresjon og selvmordstanker. Ill.foto: o_sa, iStockphoto

Gay and lesbian teens are 3 times more likely to report a history of suicidality and more than twice as likely to report symptoms of depression than their heterosexual counterparts, new research suggests.

In what is reportedly the first systematic review and analysis of suicidality and depressive symptoms in sexual minority youth (SMY), a large meta-analysis conducted by investigators at the University of Pittsburgh School of Medicine in Pennsylvania showed 28% of gay teens reported a history of suicidality compared with 12% of heterosexual teens.

«Gay youth report being 3 times more likely to have a history of suicidality than heterosexual youth, which is a striking difference. We had 18 studies and a total of 105 odds ratios (ORs) that we examined and, as a whole, 104 of 105 leaned in the direction of gay youth being at higher risk — so these results were tremendously robust,» principal investigator Michael Marshal, PhD, told Medscape Medical News.

Les mer: ‘Striking’ Risk for Suicidality, Depression in Gay Teens (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑