Andelen av psykologer som anvender tester er størst blant 30–39-åringer. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
Ni av ti norske psykologer anvender tester, men det er stor forskjell mellom fagdisiplinene. Yngre psykologer bruker flere tester enn eldre psykologer, mens menn og eldre psykologer i større grad forvisser seg om at metodene er kvalitetssikret.
Kyndighet i testbruk har alltid blitt vektlagt i psykologutdanningen i Norge. Psykologer er ved endt studium i stand til å administrere og tolke blant annet Wechsler-batteriene, og høy testkompetanse har lenge vært ansett som et kjennetegn ved psykologer. Psykologers testbruk antas å bidra til bedre utforming av tiltak som behandling og rådgivning for dem de skal hjelpe. Innenfor enkelte psykologiske arbeidsområder vurderes det imidlertid som mindre relevant å beskrive mennesker ved hjelp av psykometriske verktøy. Familiebehandlingsfeltet er kanskje det mest nærliggende eksempelet i så måte.
Helsebiblioteket gir deg retningslinjer og behandlingslinjer på ett sted. Foto: HelleM, iStockphoto
ADHD er det første fagområdet der Helsebiblioteket samler både retningslinjer og behandlingslinjer.
Mens retningslinjer er anbefalinger for å hjelpe helsepersonell og pasienter til å ta gode beslutninger i bestemte kliniske situasjoner, er behandlingslinjer opptatt av det totale pasientforløpet, eller behandlingsforløpet. En behandlingslinje er en oversikt over anbefalt håndtering av en sykdom gjennom et tidsforløp. Verktøyet kan også kalles et standardisert pasientforløp. Poenget er å skape forutsigbarhet og god samhandling.
Både retningslinjer og behandlingslinjer er verktøy som brukes til å styre kvaliteten i helsevesenet, inkludert standardisering av behandlings-, pleie- og omsorgsprosesser. I tillegg til å beskrive hvilke tiltak som skal gjennomføres, og hvem som skal gjennomføre dem, viser behandlingslinjer når tiltakene skal gjennomføres, og med hvilket forventet resultat. Én behandlingslinje kan inkludere mange kunnskapsbaserte fagprosedyrer. Den inneholder også standardisert informasjon til pasienter.
Behandlingslinjer beskriver liksom fagprosedyrer hva som skal gjøres i helsetjenesten, ved bestemte diagnoser eller andre helsefaglige problemstillinger. Men behandlingslinjer gjør mer: De beskriver hvem som skal gjøre hva, når, og med hvilket forventet resultat. Behandlingslinjer er i regelen tverrfaglige.
Flere norske sykehus har utviklet behandlingslinjer. Helse Sør-Øst satser stort på behandlingslinjer, men også Helse Vest og Helse Midt utvikler lignende verktøy. Det er arbeidskrevende å utvikle behandlingslinjer, og derfor er arbeidet gjerne begrenset til store diagnosegrupper med et forutsigelig forløp.
Motiverende intervju er en psykologisk korttidsbehandling som blant annet brukes for å hjelpe mennesker til å redusere bruken av alkohol og narkotika. Ill.foto: track5, iStockphoto
Bare fire timer med samtale mellom en rusmisbruker og en behandler kan hjelpe rusmisbrukere med å redusere bruken av alkohol eller narkotika eller slutte helt. Det viser en ny rapport fra Kunnskapssenteret.
Ifølge Verdens helseorganisasjon er alkohol årsak til mer enn 2,5 millioner dødsfall hvert år, og 15 millioner har narkotikaproblemer. Kortvarig behandling som virker, vil dermed kunne ha stor betydning.
Motiverende intervju eller MI, også kalt endringsfokusert rådgivning eller veiledning, er en psykologisk korttidsbehandling som blant annet brukes for å hjelpe mennesker til å redusere bruken av alkohol og narkotika.
Arbeidet med rapporten startet med at en fengselslege oppsøkte Kunnskapssenteret og bestilte en rapport om effekten av MI på rusmisbruk blant innsatte i fengsler.
– Det viste seg at det fantes for lite forskning på dette, sier Geir Smedslund, prosjektleder og forsker ved Kunnskapssenteret. – Derfor utvidet vi rapporten til å omfatte rusmisbrukere også utenfor fengsel.
Samlivsproblemer belyses i mange av tidsskriftene. Ill.foto: Kurhan, iStockphoto
Helsebiblioteket abonnerer på viktige spesialtidsskrifter om kjønn og seksualitet. De fleste av tidsskriftene må du være innlogget på Helsebiblioteket for å lese.
Noen av tidsskriftene har en forsinkelse på inntil et år. Det betyr at tidsskriftet må være eldre enn 12 måneder for at du skal kunne lese det i fulltekst. Tidsskriftene dekker emner som hiv, kjønnsroller, og en rekke andre områder. Du finner tidsskriftene på emnesidene for kjønn og seksualitet.
Her er noen eksempler:
AIDS and Behavior Forsinkelse: 365 dager. Dedikert til kunnskapsformidling, forebygging og behandling av AIDS. Tidsskriftet har en tverrfaglig profil og tar for seg aspekter som risikogrupper, sykdomsmestring, medikamentell behandling, psykisk helse, geografi og pårørendearbeid. Tidsskriftet vil være interessant for forskere og alle som arbeider med forebygging og behandling av HIV og AIDS.
Archives of Women’s Mental Health Forsinkelse: 365 dager. Har som målsetning å være et forum for kunnskapsutveksling mellom fagfeltene psykiatri og gynekologi. Tidsskriftet har en tverrfaglig profil og henvender seg til forskere og klinikere som arbeider med kvinner og psykisk helse. Tidsskriftet kommer ut med fire utgaver i året.
Canadian Journal of Human Sexuality Fokuserer på formidling av informasjon og kunnskap om seksualitet. Publikasjonen trekker inn perspektiver fra medisin, psykologi og sosiologi. Publikasjonen henvender seg primært til forskere og klinikere som arbeider med mennesker og seksualitet.
Gay and Lesbian Issues and Psychology Review Ønsker å stimulere til forskning som utfordrer fordommer og stereotyp tenkning rundt homofile og lesbiske. Publikasjonen fasciliterer diskusjon om psykologi for homofile og lesbiske i Australia. Akademikere, praktikere og ufaglærte kan publisere. Tidsskriftet søker å være en motvekt i debatten om homofile og lesbiske, og passer for alle som er interessert i homofili og psykologi.
Journal of Men’s Studies Dedikert til kunnskap, teori og forskning om menn og maskulinitet. Tidsskriftet publiserer empiriske og teoretiske forskningsartikler på varierte temaer som rase, sosioøkonomisk status, kultur og seksualitet. Publikasjonen har en klar tverrfaglig profil og tar perspektiver fra fagdisipliner som psykologi, antropologi, historie, sosiologi og teologi. Tidsskriftet henvender seg til flere målgrupper som akademikere, klinikere, forskere, helsepolitikere og studenter.
Perspectives on Sexual and Reproductive Health Inneholder forskning og analyser av seksuell helse og rettigheter i USA og andre utviklede land. Publikasjonen har tre tiårs erfaring med analyse av forholdet mellom reproduktiv helse og politikk og handlingsprogram, samt konsekvensene for individet og samfunnet. Tidsskriftet passer for alle som er interessert i utviklingen innen seksuell helse og dens implikasjoner.
Psychology of Men and Masculinity Publiserer forskning og teori om menns psyke og psykologiske sider ved maskulinitet. Hvordan gutters og menns psykologi påvirkes og formes av både biologisk kjønn og sosial påvirkning.
Sex Roles Forsinkelse: 365 dager. Fokuserer på kjønnsroller fra et tverrfaglig feministisk perspektiv. Publikasjonen tar opp varierte, kjønnsrelaterte temaer som sosialiseringsprosesser, barneoppdragelse, familieorganisering, seksualitet, kultur og personlighetsfaktorer. Tidsskriftet henvender seg til forskere og klinikere med interesse for kjønn og feminisme.
– Få fram fakta om den enkelte pasient. Da kan du lage en mest mulig skreddersydd behandling. Det øker sjansen for et godt resultat, sier professor Sigmund Karterud. Foto: privat
Har du gjort leksa di før du intervjuer den rusavhengige pasienten med hjelp av verktøyet SCID-II? Her er sju tips om hvordan du bør forberede deg.
– Rusavhengige personer er i prinsippet ikke vanskeligere å vurdere enn andre pasienter, mener psykiater Sigmund Karterud ved Avdeling for personlighetspsykiatri i Oslo Universitetssykehus. Karterud har gjennom mange år opparbeidet seg et ry som en av Norges fremste eksperter på personlighetsforstyrrelser.
Avdelingen utreder og behandler pasienter med personlighetsrelaterte psykiske lidelser, og personlighetsforstyrrelser. Avdelingen har også en ruspoliklinikk, som utreder og behandler personer over 15 år med sammensatte, rusrelaterte problemer.
Karteruds erfaring er at det stort sett ikke er større intervjutekniske problemer med rusavhengige pasienter, sammenlignet med pasienter på avdelinger som er spesialisert for behandling av personlighetsforstyrrelser, eller på DPS-poliklinikker.
Big business: den globale omsetningen av falske legemidler er anslått til 75 millarder USD per år. Ill.foto: hronos7, iStockphoto
Hva kan gjøres for å beskytte pasientene mot de som er ute etter profitt fremfor helse? Samarbeid på tvers av etater og landegrenser er viktig for å bekjempe de useriøse aktørene i legemiddelmarkedet og hindre at farlige falske kopier av legemidler når pasientene.
19. og 20. mai var Legemiddelverket vertsskap for EDQM- kurset “Working across disciplines and borders – best practices to combat counterfeiting of medicines and to protect public health”.
– Kriminelle som produserer falske legemidler lar seg ikke stoppe av lovverk, etikk og verdier eller landegrenser. Derfor må vi finne nye måter å angripe problemet på for å beskytte pasientene, sier legemiddelinsprektør Line Saxegaard.
–Innholdet i forfalskede legemidler kan være direkte livsfarlig ved at de innholder svært høye doser virkestoff eller giftige stoffer. Falske legemidler mangler ofte virkestoff, eller dosene er så lave at brukeren ikke oppnår lovet effekt. Disse medisinene viser seg ofte å være fremstilte uten noen form for kontrollerte betingelser og prosesser, forteller Saxegaard. Og fortsetter: – Aktørene er profesjonelle, og til tross for myndighetenes sikkerhetsarbeid og kontrollrutiner, er forfalskning av legemidler et omfattende problem. Profitten er svært høy i forhold til risikoen for å bli tatt og derfor har dette blitt en attraktiv virksomhet.
Eksperimentering med rusmidler har blitt vanligere blant ungdom i Norge, som ellers i Europa. Ill.foto: theprint, iStockphoto
Hvilke behandlingsmodeller fungerer eller virker lovende for unge rusmisbrukere under 20 år? I Atferdssenterets nye rapport ”Modeller for rusbehandling – En kunnskapsoversikt” svarer Terje Ogden, Christine Hassel Kristoffersen og Per Holth.
Modellene som er gått nærmere etter i sømmene, er rettet mot ungdom under 20 år med eksperimenterende og tidlig misbruk.
Det foreligger flest kontrollerte studier med metodisk kvalitet for familie- og nærmiljøbaserte behandlingsmodeller, men de tre forfatterne har også funnet relevant litteratur om institusjonsbehandling og behandlingskollektiver for rus.
Forskningen viser blant annet at familieterapi er bedre enn andre behandlingstilnærminger utenfor institusjon.
Familie- og nærmiljøfokuserte modeller viser positive resultater på tvers av grupper, type rusmisbruk, type rusmiddel, komorbide forstyrrelser, alder, kjønn og etniske bakgrunn.
Det er lettere å finne alle rapporter om et fagområde på Helsebiblioteket. Ill.foto: SimFan, iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet norske rapporter om psykisk helsearbeid. Du finner lenker til rapportene nedenfor.
Det kan være vanskelig å finne alle offentlige rapporter som er relevante for et fagområde, og dette har Helsebiblioteket forsøkt å gjøre noe med ved å samle rapportene for hvert fagområde.
Rapportene er hentet fra offisielle statlige nettsteder som Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Kunnskapssenteret, og også fra organisasjoner som FAFO og Legeforeningen.
Innsamlingen skjer ved systematisk å overvåke nettstedene gjennom å abonnere på RSS-feeds, e-postutsendelser og ved manuell gjennomgang av nettstedene.
