Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

4. april 2011

Antipsykotika ga vektøkning etter bare én måned (Medscape.com)

Økt livvidde - en potensielt helsefarlig bivirkning av antispykotika. Ill.foto: Fotosmurf03, iStockphoto

Samtlige pasienter som brukte antipsykotika for første gang, gikk opp i vekt etter én måned, viser en ny studie.

Personer som lider av schizofreni dør ofte tidlig. De aller fleste tidlige  dødsfallene i pasientgruppen skyldes hjerte-karsykdommer. Overvekt øker risikoen.

Schizofreni er ofte forbundet med høyere risiko for hjerte-karsykdommer på grunn av livsstilsfaktorer som dårlig ernæring, mangel på mosjon og røyking. I tillegg kommer bruk av antipsykotika, som kan gi rask vektøkning og økt risiko for hjerte-karsykdommer.

Dårlige levevaner kan endres. Bivirkningene av antipsykotika, derimot, kan vanskelig modifiseres.

En ny studie viser at risikoen for hjerte-karsykdommer øker raskt allerede fra første behandling med antipsykotika. Analysen er en gjennomgang av i alt 25 studier, der alle deltakerne var førstegangsbrukere av antipsykotika. Forskerne fant at kroppsvekten hadde økt hos alle deltakerne etter én måneds behandling, og den fortsatte å stige jevnt i løpet av behandlingen.

Etter ett år var den gjennomsnittlige vektøkningen med ulike typer medikamenter som følger: olanzapin, 11 til 17 kg; amisulprid, 10 kg; clozapin, 10 kg; quetiapin, 10 kg; risperidon, 8 til 9 kg, haloperidol, 4 til 11 kg; klorpromazin, 6 kg; ziprasidon, 5 kg; og perfenazin, 1 kg.

Les mer: Antipsychotics Rapidly Boost Cardiovascular Risk (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Bryt tausheten! (kommentar)

Taushet er ikke gull. Foto: DNY59, iStockphoto

Da Opptrappingsplanen for psykisk helsefeltet ennå levde, var det ikke vanskelig å finne gode saker til PsykNytt. Nasjonalt kunnskapssenter og i særdeleshet Helsedirektoratet hadde hyppig saker som var verdt å spre. I dag har tausheten om psykiske lidelser vendt tilbake.

Også i Tidsskrift for den norske legeforening er inntrykket at artiklene om psykisk helse har blitt færre. Tidsskrift for norsk psykologforening har mange gode artikler men de kommer sent – her valgte en for noen år siden å innføre et halvt års sperrefrist på alle artikler.

I sum er det grunn til å lure på hvor den grunnleggende, tverrfaglige fagformidlingen innen psykisk helse nå foregår. Det ser ihvertfall ikke ut til å være på nettet.

Nettet gir mulighet til å nå mer kunnskap enn noen gang, og diskutere den. La oss bryte tausheten! Gleder du deg over en sak du finner på PsykNytt, så skriv en kommentar. Hisser du deg opp over noe – ditto. PsykNytt samler det beste fra inn- og utland. Det gir mulighet for å ta små og store fagdebatter.

Selvstendighet kontra avhengighet (Webpsykologen)

Autonomi handler om å føle seg trygg nok til å møte verden og dens utfordringer. Ill.foto: Renphoto, iStockphoto

I artiklene om grunnleggende negative leveregler tar vi for oss teorien til Jeffrey Young og Janet Klosko. De har skrevet flere bøker om skjematerapi og det de kaller negative leveregler.

I denne artikkelen skal det handle om forholdet mellom selvstendighet og avhengighet. Young og Klosko snakker om en del grunnleggende behov som må være til stede i barnets oppvekst for at en sunn utvikling skal finne sted.

Ett av disse grunnleggende behovene dreier seg om autonomi eller selvstendighet.

Det å ha en oppvekst som muliggjør selvstendighet, anser man for å være et grunnleggende behov. Dersom barnets bevegelse mot selvstendighet forstyrres eller korrumperes på en eller annen måte, risikerer man utviklingen av et livsmønster eller en negativ leveregel.

I tilfeller hvor behovet for å utvikle seg som et selvstendig individ undergraves, snakker Young og Klosko om risikoen for å belemres av to forskjellige leveregler. Den ene leveregelen kaller de sårbarhet, og den har vi beskrevet i artikkelen som heter Sårbarhet og livsangst. Den andre leveregelen handler om avhengighet, og det er den vi skal utforske i følgende.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Mindre vektøkning med nytt antipsykotikum (Utvalgt artikkel)

Nytt antipsykotikum godkjent for det amerikanske markedet. Foto: vofpalabra, iStockphoto

Lurasidone,  et nytt annengenerasjons antipsykotikum, skal være like effektivt som annen antipsykotika, men er enklere å bruke og gir mindre vektøkning. Forskere etterlyser flere undersøkelser i en fersk studie.

Lurasidone er nylig blitt godkjent av det amerikanske Food and Drug Administration som legemiddel til bruk ved schizofreni. Er det effektivt? Er det trygt å bruke? En gruppe forskere har gjennomgått alle hittil tilgjengelige forskningsrapporter på det nye legemiddelet.

Metaanalysen omfatter materiale fra blant annet PubMed og EMBASE. Foreløpige resultater viser at lurasidone er effektivt i behandlingen av schizofreni, og er godt tolerert.

Studien framhever to fordeler ved det nye legemiddelet sammenlignet med andre typer annengenerasjons antipsykotika: Lurasidone gir minimal vektøkning, og skal i tillegg bare tas én gang om dagen og er derfor enklere å bruke.

Forfatterne understreker at videre forskning på lurasidone er nødvendig for mer informasjon om effekten av medikamentet på lang sikt.

Lurasidone er foreløpig ikke tilgjengelig  i Norge.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Engelsk artikkel: No Benefit, More Side Effects With Injectable Risperidone (Medscape.com)

Ingen fordeler og flere bakdeler med antipsykotika-injeksjoner. Foto: melhi, iStockphoto

Long-acting, injectable risperidone, the first second-generation antipsychotic available in the United States in this formulation, is no better than oral antipsychotics for the treatment of unstable schizophrenia, a new study published in the March 3 issue of the New England Journal of Medicine suggests.

In a randomized study of more than 300 Veterans Affairs (VA) patients, investigators found injectable risperidone did not significantly decrease hospitalization rates or improve symptoms, social function, or quality of life compared with those treated with «clinicians’ choice» of oral antipsychotics. The risperidone-treated group also reported more adverse effects.

The researchers note that this treatment has not been tested before in a long-term randomized trial involving this particular patient population.

Les videre: No Benefit, More Side Effects With Injectable Risperidone (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Engelsk artikkel: Does the Internet Promote or Damage Marriage? (World of Psychology)

- Bare et fåtall kan håndtere en intens og intim utenomekteskapelig relasjon på nettet uten at den kommer i veien for ekteskapet. Ill.foto: R_Koopmans, iStockphoto

Although the internet and social media can foster intimacy in a marriage, it seems to do more harm than good. Of all the comments I’ve read, 90 percent of the opposite-sex relationships that were damaging to the marriage happened online.

According to a story on PI Newswire:

A recent study shows as many as one in five divorce filings cite problems on Facebook or other social networking websites. In Rochester, marriage counselors are sending a warning to even happily married couples: Facebook affairs are threatening healthy couples, too.

«I have suggested to myself to write a thank you note to the inventors of Facebook and Myspace because they have been responsible for a significant percentage of my income,” says marriage counselor Dr. Dennis Boike. He’s not kidding. “I’m having people say I never would have expected me to do this. I’ve turned down opportunities galore. But to see this seductive part of it is that no one else sees it. It’s in the privacy of my computer. I’m not going out anywhere, I’m not dressing for it, I’m not smelling of another’s perfume. There are no tell-tale signs except my computer record.”

Les mer: Does the Internet Promote or Damage Marriage?

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Engelsk artikkel: Efficacy of Drug Treatments for Generalised Anxiety Disorder (Medscape.com)

Generalisert angstlidelse er en angstlidelse som er preget av overdreven, ukontrollerbar og ofte irrasjonell bekymring om dagligdagse ting. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Objective To appraise the evidence for comparative efficacy and tolerability of drug treatments in patients with generalised anxiety disorder.

Design Systematic review of randomised controlled trials. Primary Bayesian probabilistic mixed treatment meta-analyses allowed pharmacological treatments to be ranked for effectiveness for each outcome measure, given as percentage probability of being the most effective treatment. Secondary frequentist mixed treatment meta-analyses conducted with random effects model; effect size reported as odds ratio and 95% confidence interval.

Data sources Medline, Embase, BIOSIS, PsycINFO, Health Economic Evaluations Database, National Health Service Economic Evaluation Database, and Database of Abstracts of Reviews of Effects via DataStar, and Cochrane Database of Systematic Reviews via Cochrane Library (January 1980 to February 2009).

Eligibility criteria Double blind placebo controlled randomised controlled trials; published systematic reviews and meta-analyses of randomised controlled trials. Randomised controlled trials including adult participants (aged ≥18) receiving any pharmacological treatment for generalised anxiety disorder.

Data abstraction methods Titles or abstracts reviewed initially, followed by review of full text publications for citations remaining after first pass. A three person team conducted screening; an independent reviewer checked a random selection (10%) of articles screened. Data extracted for meta-analysis were also independently reviewed.

Main outcome measures Proportion of participants experiencing ≥50% reduction from baseline score on Hamilton anxiety scale (HAM-A) (response), proportion with final HAM-A score ≤7 (remission), proportion withdrawing from trial because of adverse events (tolerability).

Results The review identified 3249 citations, and 46 randomised controlled trials met inclusion criteria; 27 trials contained sufficient or appropriate data for inclusion in the analysis. Analyses compared nine drugs (duloxetine, escitalopram, fluoxetine, lorazepam, paroxetine, pregabalin, sertraline, tiagabine, and venlafaxine). In the primary probabilistic mixed treatment meta-analyses, fluoxetine was ranked first for response and remission (probability of 62.9% and 60.6%, respectively) and sertraline was ranked first for tolerability (49.3%). In a subanalysis ranking treatments for generalised anxiety disorder currently licensed in the United Kingdom, duloxetine was ranked first for response (third across all treatments; 2.7%), escitalopram was ranked first for remission (second across all treatments; 26.7%), and pregabalin was ranked first for tolerability (second across all treatments; 7.7%).

Conclusions Though the frequentist analysis was inconclusive because of a high level of uncertainty in effect sizes (based on the relatively small number of comparative trials), the probabilistic analysis, which did not rely on significant outcomes, showed that fluoxetine (in terms of response and remission) and sertraline (in terms of tolerability) seem to have some advantages over other treatments. Among five UK licensed treatments, duloxetine, escitalopram, and pregabalin might offer some advantages over venlafaxine and paroxetine.

Les mer: Efficacy of Drug Treatments for Generalised Anxiety Disorder: Abstract and Introduction (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑