Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Month

mars 2011

Pyramideklatring gir raske og gode svar

Jo høyere i pyramiden, jo mer oppsummert. Ill.: McMaster-universitetet

Trenger du svar på spørsmål som gjelder effekt av behandling, er det nye søket til McMaster-universitetet og Helsebiblioteket noe for deg.

Når du har skrevet søkeordene dine og trykket på søkeknappen, vises resultatet både som en vanlig treffliste og som en pyramide. De mest oppsummerte resultatene ligger øverst. For de fleste klinikere vil det være en fordel først å lete etter svar øverst i pyramiden. Ofte vil man likevel måtte lete lenger nede. Artiklene er merket med fargekoder, slik at grønt er øverst i pyramiden (oppslagsverk) og rødt er nederst (enkeltstudier, grunnforskningsartikler).

La oss se på et eksempel: Gå til http://plus.mcmaster.ca/helsebiblioteket/Search.aspx og søk på depression. Søket må foreløpig gjøres på engelsk.

Oppslagsverkene øverst er UpToDate, BMJ Best Practice og Clinical Evidence, alle gratis tilgjengelige  i Norge gjennom Helsebiblioteket. Om du skulle klikke på de lysegrønne eller oransje artiklene, er sjansen også stor for at du får tilgang til fulltekst. Helsebiblioteket abonnerer nemlig også på over halvparten av tidsskriftene som det søkes i.

McMaster-universitetet har engasjert et nettverk av 2000 klinikere som leser gjennom 130 av de mest anerkjente helsetidsskriftene og indekserer dem med hensyn på relevans for praksis innen de enkelte fagdisipliner og med hensyn til nyhetsverdi.

Relevante lenker:

0

Buprenorfin på byttelisten fra 1.4.2011 (Statens legemiddelverk)

Buprenorphin og Subutex er medisinsk likeverdige, informerer Statens legemiddelverk. Foto: dra_schwartz, iStockphoto

Subutex (buprenorfin) har fått generisk konkurranse. Legemiddelverket har konkludert med at Buprenorphin BMM Pharma og Subutex er medisinsk likeverdige, og har derfor satt buprenorfin på byttelisten.

Biotilgjengeligheten for buprenorfin er den samme for begge preparatene. Det er ingen grunn til å forvente endret effekt av det generiske legemiddelet i forhold til originalen.

Både Subutex og og Buprenorphin BMM Pharma er sublingualtabletter som brukes ved legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Saken har vært til høring hos berørte aktører.

 

Les mer: Buprenorfin på byttelisten fra 1.4.2011

0

Tenk å få våkne (Aftenposten.no)

- Mystifiseringen av det å være psykisk syk er et problem for oss alle. Ill.foto: JordanSimeonov, iStockphoto

Med erkjennelse og behandling kan bipolare ha samme livsmuligheter som alle andre.

KARIN YRVIN, statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet-  stortingsrepresentant (Ap)

En venn har lagt ut sangen Morning has broken på Facebook. Jeg blir glad og spiller den om igjen, mens jeg tenker på det skjøre, vakre livet. Det har ikke alltid vært slik glede.

For ikke så lenge siden ville kjemien i hjernen min ført til at jeg hadde tolket sangen dit hen at jeg hadde ødelagt morgenen. Jeg ville blitt lei meg, fortvilet. Jeg ville lurt – om igjen og om igjen – på om hva jeg hadde gjort, og sagt, feil.

Til slutt ville jeg ligget som en klut på sofaen. Jeg hadde tenkt på alle jeg hadde skuffet og skadet. Full av skyldfølelse og selvforakt.

Vi forsto ikke hva som skjedde. Sykdommen kom gradvis og ble mer og mer alvorlig. Utenfra sett, ble jeg fjern. På innsiden var det komplett kaos. Selvet gikk i oppløsning. De gode dagene ble færre.

Les hele kronikken her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Bruk av telefon i psykologisk behandling (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Telefonen er en del av folks hverdag, og for noen er det enklere å snakke fortrolig over telefon enn ansikt til ansikt. Ill.foto: twilightproductions, iStockphoto

Systematisk bruk av telefon som kommunikasjonsform kan øke tilgjengeligheten til psykologisk behandling, og bidra til å forebygge frafall fra terapi.

Bruk av telefon er en vanlig del av psykologisk behandling. Pasientens første kontakt med terapeuten eller institusjonen skjer ofte over telefon, og det vil vanligvis bli flere telefonsamtaler, om ikke annet så for avlysning av timer.

Mange terapeuter gir dessuten pasienten et telefonnummer som kan benyttes i tilfelle krise. Enkelte ganger ringer pasienten direkte til terapeuten i en vanskelig situasjon. Men kan telefon brukes mer systematisk som et hjelpemiddel i psykologisk behandling? Vi mener ja, og skal begrunne hvorfor.

Som et supplement til ansikt-til-ansikt-møter kan telefonsamtalene gjøre det terapeutiske samarbeidet mer fleksibelt og tilgjengelig for flere pasienter. Behandlingsformatet kan kanskje bidra til kortere behandlingsforløp og kortere ventelister.

Les mer her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

En stor, lykkelig familie (Tidsskrift for Den norske legeforening)

De nye sosiale mediene: All makt til pasienten og legemiddelindustrien? Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Spiller det noen rolle hvem avsenderen er, så lenge pasienter gjennom nettsamfunn blir tatt på alvor og får hjelp med plagene sine?

Sosiale medier og nettsamfunn er webløsninger der det legges til rette for dialog, interaksjon og kunnskapsdeling. Samtale om sykdom er blitt en viktig del av mange av disse. Det finnes flere nettsamfunn som er bygd opp rundt en eller flere spesifikke diagnoser.

PatientsLikeMe.com er et av de mest kjente. Det er ikke nytt at pasienter har bred tilgang på informasjon om egen sykdom via nettet, men med sosiale medier har de også fått en mulighet til globalt å utveksle erfaringer med andre i samme situasjon. De sosiale mediene distribuerer makten og setter oss i stand til selv å ta mer ansvar for å finne gode måter å leve med sykdom eller behandle den.

Som følge av dette ønsker ikke pasientene bare å være i sentrum, de vil sitte i førersetet, skrev Charlotte Haug i en leder nylig. Hun oppfordrer leger til å tenke gjennom hva dette gjør med legerollen.

Les videre: En stor, lykkelig familie

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

The Prevention of Schizophrenia (Artikkel på engelsk – Medscape.com)

Enkelte etniske folkegrupper har økt risiko for schizofreni dersom de flytter til visse land, viser ny forskning. Foto: dapetheape, iStockphoto

A series of articles that speculate on the primary prevention of schizophrenia might seem overly optimistic, if not implausible. However, we do not share this degree of nihilism. Much has been learned about risk factors for schizophrenia over the last 3 decades.

The incidence of schizophrenia varies between sites and over time. Some ethnic groups are at increased risk of schizophrenia when they migrate to particular counties but not in their country of origin. Almost certainly, these gradients are driven by environmentally mediated risk factors. It seems reasonable to expect that at least some of these exposures will be potentially modifiable.

Epidemiologic research has revealed a range of candidate exposures related to infection and nutrition, which are reviewed in this volume, as well as a host of other putative risk factors such as psychosocial stress, cannabis use, and advanced paternal age, and other exposures which, in our view, are worthy of careful scrutiny. The stage is now set for the «implausible»—the primary prevention of schizophrenia.

Les mer: The Prevention of Schizophrenia: Abstract and Introduction (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

0

Self-Injury YouTube Videos Mark an Alarming New Trend (Artikkel på engelsk – Medscape.com)

Lett å finne videoer med selvskading på You Tube. Ill.foto: DevelopingPerceptions, iStockphoto

Graphic videos and images showing people deliberately cutting or burning themselves or engaging in other nonsuicidal self-injurious behavior are readily accessible on YouTube, and frequently viewed by young people, a new study has found.

These videos often have melancholic or hopeless messages, yet are often rated by viewers favorably, researchers say.

«The depiction of NSSI [nonsuicidal self-injury] on YouTube represents an alarming new trend among youth and young adults, and a significant issue for researchers and mental health workers,» the researchers warn.

«Mental health professionals working with young people who self-injure should consider asking about the young person’s online behavior,» first author Stephen P. Lewis, PhD, assistant professor of clinical psychology at the University of Guelph in Ontario, Canada, told Medscape Medical News.

To get a handle on the scope of NSSI videos on YouTube, Dr. Lewis and colleagues entered «self-injury» or «self-harm» into YouTube’s search engine. They selected and analyzed the 50 most viewed character videos (i.e., those with a live individual) and the 50 most viewed noncharacter videos.

Most depictions involved cutting or burning of the wrists, arms, or legs. Explicit imagery of self-injury is common, according to the researchers.

Les mer: Self-Injury YouTube Videos Mark an Alarming New Trend (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Vanlig å feilvurdere selvmordsrisiko (Medscape.com)

Det er ikke alltid lett for klinikere å vurdere om risikoen for selvmord er høy eller ikke. Ill.foto: jsmith, iStockphoto

Dersom pasienten gir uklar eller sparsom informasjon, kan klinikere komme til å feilvurdere hvorvidt pasienten er suicidal eller ikke.  Det viser en ny studie som nylig ble presentert ved EPA 2011: 19th European Congress of Psychiatry.

Britiske forskere viste til en klar konsensus blant klinikere  i vurderingen av selvmordsrisiko når pasienten hadde svært høy eller svært lav risiko for selvmord. Vurderingene sprikte derimot påfallende mye når klinikerne ble bedt om å vurdere mer tvetydige pasienthistorier.

Studien hadde 720 deltakere, som alle var helsearbeidere innen psykisk helse-feltet:  Psykiatere, spesialsykepleiere, kliniske psykologer, hjelpesykepleiere og ulike typer terapeuter. Deltakerne ble bedt om å vurdere risikoen for selvmord i ti gitte tilfeller, der utvalget av scenarioer representerte både høy-medium-og lav-risikopasienter. I enkelte av scenarioene var informasjonen uklar og sparsom.

20% av deltakerne svarte at de ikke visste hvordan de skulle klassifisere de tvetydige fortellingene, 40% var forsiktige og vurderte disse pasientene som høy-risiko, og 40% valgte å vurdere dem som lav-risiko.

Forskerne framhever at studien peker på et behov for retningslinjer og opplæring  i vurderingen av selvmordsrisiko for helsearbeidere innen psykisk helse-feltet.

Les hele artikkelen her: Suicide Risk Assessment Often Inaccurate in Ambiguous Cases (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.


0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑