Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

februar 2011

Whiplash-forskning svekker gamle teorier (Dagens Medisin)

Whiplash-pasienter plages ofte med smerte. Ill.foto: efenzi, iStockphoto

Ny forskning viser at whiplash-pasienter ikke har skade på leddbånd i nakken. Derfor jobbes det nå ut ifra en biopsykososial forklaringsmodell i whiplash-forskningen.

I en doktoravhandling av cand. med. Rigmor Myran ved institutt for nevromedisin på St. Olavs Hospital i Trondheim, viser en studie av leddbånd i nakken at MR-forandringer finnes i like stort omfang i en whiplash-gruppe som i to kontrollgrupper.

Den ene kontrollgruppen besto av pasienter med kroniske nakkesmerter uten whiplash-traume, den andre av personer uten nakkesmerter og whiplash-traume.

Myran mener det nå er viktig med felles retningslinjer for å gi denne pasientgruppen riktig informasjon og god behandling.

Rigmor Myran beskriver whiplash som en skademekanisme der man får en forstrekning i nakken. Tidligere whiplash-forskning dreide seg primært om de store strukturene i nakken som muskulatur, ledd og store leddbånd.

– Utviklingen innenfor MR-teknologien har medført at man kan fremstille de små støttestrukturene i nakken. Alarligamentene, som befinner seg i overgangen mellom hodet og nakken, har vært sentral innenfor whiplash-forskningen de siste ti årene.

Les mer: Whiplash-forskning svekker gamle teorier

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Skriv ut brosjyre om generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse debuterer ofte i ung alder. Ill.foto: jlmatt, iStockphoto

Helsebiblioteket har lagt ut en oversatt pasientbrosjyre om generalisert angstlidelse. Du finner lenke til brosjyren nedenfor.

Generalisert angstlidelse (GAD) er en ganske vanlig lidelse, og den oppstår ofte  i barndommen eller i tenårene.  Sykdommen kjennetegnes ved overdreven engstelse som forårsaker ubehag eller hindrer normal fungering over et halvt års tid eller mer, ifølge BMJ Best Practice. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiske lidelser. Diagnosen blir oftere stilt for kvinner enn for menn.  Anslagene på hvor utbredt lidelsen er varierer veldig. I USA har livstidsprevalensen blitt anslått til fem prosent.

God pasientinformasjon kan være viktig, både for at pasienten selv skal kunne forstå hva som skjer, og kanskje forebygge de mest ekstreme utslagene, samt for at pårørende skal kunne være til hjelp.

Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. En av disse brosjyrene er om generalisert angstlidelse.

Du finner brosjyren her:

Generalisert angstlidelse (sist oppdatert i mai 2010)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Følg med på oppsummert forskning om schizofreni og psykose

Helsebiblioteket følger med på forskning om schizofreni.

Helsebiblioteket registrerer og oversetter titlene på oppsummert forskning innen psykisk helse.

Oppsummert forskning er forskning som er samlet, kvalitetsvurdert og oppsummert. Ettersom oppsummert forskning inkluderer mange studier, er konklusjonene mer pålitelige enn i enkeltartikler.

Helsebiblioteket gir deg tilgang til oppsummert forskning fra det omfattende Cochrane-biblioteket. Titlene på forskningsartiklene er oversatt. Dette gjør det lettere for nordmenn å søke i dem.

Cochrane Library er et digitalt bibliotek for oppsummert forskning. Det er frikjøpt for alle i Norge av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Også rapportene fra Kunnskapssenteret blir lenket til fra Helsebiblioteket.

Du finner oppsummert forskning om schizofreni og psykose på Helsebibliotekets psykisk helse-sider. Du kan velge titler for et bestemt år ved å velge årstall i nedtrekksmenyen. For eksempel kan du velge å se bare det som er utgitt i 2010.

0

Behandling av bipolar lidelse under svangerskap og etter fødsel (Tidsskrift for Den norske legeforening)

For kvinner med bipolar sykdom innebærer det å vente barn et risikosvangerskap. Ill.foto: elemi, iStockphoto

Én til to prosent av befolkningen har en bipolar lidelse, og tilstanden opptrer omtrent like hyppig hos kvinner som hos menn. Debuten skjer gjerne i tenårene eller tidlig i 20-årene. Problemstillinger knyttet til behandling av lidelsen i forbindelse med svangerskap og amming er derfor aktuelle for et betydelig antall kvinner.

Manifeste psykoser forekommer ved én av 1 000 barnefødsler, og rundt 85 % av psykosene er affektive. Mens man tidligere antok at et svangerskap ga en viss beskyttelse mot nye sykdomsepisoder for pasienter med kjent bipolar lidelse, understøttes ikke dette av nyere forskning. Over halvparten av de affiserte kvinnene får tilbakefall dersom den profylaktiske legemiddelbehandlingen seponeres under svangerskapet. Risikoen er særlig høy ved brå seponering.

I post partum-perioden er kvinnen spesielt sårbar. I en studie var psykose etter fødselen den første psykiatriske sykdomsepisoden hos 36 % av en gruppe kvinner med bipolar lidelse. For førstegangsfødende med tidligere sykehusinnleggelse pga. psykisk sykdom er den relative risikoen for post partum-psykose økt mer enn 100 ganger. Risikoen for tilbakefall er klart størst de første to ukene etter fødselen.

Les hele artikkelen her: Behandling av bipolar lidelse under svangerskap og etter fødsel

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Lite brukermedvirkning i psykiatrien (Sykepleien.no)

Mange pasienter føler at de har få muligheter til å påvirke beslutninger om egen behandling. Ill.foto: track5, iStockphoto

Brukermedvirkning er en overordnet mål i helsepolitikken. I hvilken grad pasienter og brukere av distriktsmedisinske senter får mulighet til å medvirke i utforming av eget tjenestetilbud er imidlertid lite studert.

Brukermedvirkning i psykiatrien er tema for Marianne Storm når hun 28. januar disputerer for phd. -graden ved Universitetet i Stavanger med avhandlingen ”Service user involvement in inpatient mental health services.”

Funn i avhandlingen viser at det er liten grad av brukermedvirkning i utvikling og utforming av tjenestetilbudet på avdelingene, men det er forskjeller mellom distriktspsykiatriske sentre. Helsepersonell rapporterer oftere brukermedvirkning i utforming av pasientenes egen behandling. De som arbeider kun kvelds- eller nattskift oppgir minst brukermedvirkning og samarbeid med pasientene om behandling.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Tilleggsbehandling med donepezil bedrer ikke kognitiv svikt ved depresjon hos eldre (Utvalgt artikkel)

Depresjon og kognitiv svikt henger ofte sammen. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

En ny studie viser at kombinasjonen donapezil og antidepressiva ikke nødvendigvis har god effekt hos eldre med depresjon og mild kognitiv svikt.

Kognitiv svikt forekommer ofte hos eldre som er rammet av klinisk depresjon. En nylig publisert studie vurderte effekten av donapezil og antidepressiva brukt samtidig. Spørsmålet var om kombinasjonen av medikamentene kunne redusere depresjonen og samtidig forbedre den kognitive funksjonen.

Deltakerne i studien, 130 personer over 65 år, fikk behandling i to år. Halvparten mottok donapezil og antidepressiva, mens kontrollgruppen fikk antidepressiva og placebo. Alle deltakerne hadde nylig fått diagnosen klinisk depresjon.

Forskerne fant at kombinasjonen av donapezil og antidepressiva forbedret den kognitive funksjonsevnen noe på kort sikt. Kombinasjonsgruppen hadde  imidlertid hyppigere tilbakefall av depressive episoder, sammenlignet med placebo/antidepressiva-gruppen.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Artikkelens tittel er korrigert.

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

1

Ukens engelske artikkel: Elimination Diet May Improve ADHD Symptoms (Medscape)

Mye tyder på at intoleranse overfor visse typer mat og tilsetningsstoffer er en medvirkende faktor til ADHD. Ill.foto: kate_sept2004, iStockphoto

In a group of young children with attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD), nearly two-thirds who followed a restricted elimination diet experienced a significant reduction in ADHD symptoms and oppositional defiant behavior. Going off the diet led to relapse.

The findings, from the Impact of Nutrition on Children with ADHD (INCA) study, are published in the February 5 issue of The Lancet.

«We think that dietary intervention should be considered in all children with ADHD, provided parents are willing to follow a diagnostic restricted elimination diet for a 5-week period and provided expert supervision is available,» Lidy M. Pelsser, PhD, of the ADHD Research Centre in Eindhoven, the Netherlands, and colleagues write.

«Children who react favorably to this diet should be diagnosed with food-induced ADHD and should enter a challenge procedure to define which foods each child reacts to and to increase the feasibility and to minimize the burden of the diet,» they advise.

Les mer: Elimination Diet May Improve ADHD Symptoms (krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com).

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Det fins ikke lukkede rom i cyberspace (Norsk Psykologforening)

 

Er det ok at psykologer deltar i "lukkede" diskusjoner på nettet? Foto: flyparade, iStockphoto

Som leder av fagetisk råd (FER) får jeg innimellom spørsmål om hva FER mener om at psykologer benytter sosiale medier til å diskutere faglige spørsmål. Det er nå mer enn 10 år siden FER første gang behandlet en klagesak hvor en psykolog via sine websider diskuterte livet, synet på mennesker, politikk, psykologi og andre både faglige og ikke-faglige tema.

Noen ganger undertegnet han med navn og psykologtittel, andre ganger med navnet uten tittel. Vurderinger av andre menneskers svakhet opplevdes av noen som fordømmende og krenkende. Spesielt ble det fremhevet at det opplevdes ekstra belastende fordi det var en psykolog som uttalte seg. Psykologen mente at dette var en lukket side, og at de som ikke likte innholdet kunne holde seg unna. Forumet var etter hans syn like lukket som en pub. Han mente også at det var stor forskjell på om han undertegnet som psykolog eller ikke, selv om innleggene kom fortløpende på den samme siden. Uten tittel oppfattet han seg som mer fristilt, og ikke som fagperson. FER konkluderte med brudd på etiske prinsipper og viste i sin konklusjon blant annet til det ansvar psykologen har som representant for sin yrkesgruppe.

Les hele blogginnlegget her: Det fins ikke lukkede rom i cyberspace

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑