Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

februar 2011

Fellestrekk ved selvmord hos eldre (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Det kan være tungt å bli avhengig av hjelp fra andre. Ill.foto: dundanim, iStockphoto

Årlig begår 100–120 personer over 60 år selvmord i Norge. Felles for mange av dem er at de opplever å «miste seg selv» når de blir syke og trenger hjelp fra andre.

Ildri Kjølseth har undersøkt 23 selvmord blant 19 menn og fire kvinner i alderen 65–90 år. Hun har intervjuet 63 nære slektninger, fastleger og hjemmesykepleiere om hvordan de avdøde var som personer, om livshistorien deres og om forhold i alderdommen.

– Jeg fant fellestrekk i personlighet, livssituasjon og deres oppfatning av helsevesenet. Mange ble beskrevet som viljesterke, egenrådige og handlingsorienterte personer, som av ulike grunner hadde klart seg godt på egenhånd allerede fra ung alder. De var avhengige av å ha kontroll selv og opplevde å «miste seg selv» da alderdommen gjorde, eller var i ferd med å gjøre dem avhengige av hjelp, sier Kjølseth.

Et fellestrekk var også at de hadde mistro til helsevesenet og derfor avviste eller lot være å søke hjelp. Mot slutten av livet fikk de bekreftet denne mistroen fordi de ikke fikk hjelp på en for dem tilfredsstillende måte. Kjølseth mener denne kunnskapen kan brukes til å forebygge mange selvmord blant eldre.

– Det er viktig å ivareta det sterke behovet for autonomi og gi behandling og omsorg tilpasset deres behov, sier hun.

Les mer: Fellestrekk ved selvmord hos eldre

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.


Wikipedia gir utmerkelse til artikkelen om Alzheimers sykdom

Gullstjernen oppe til høyre henger høyt.

Alzheimerartikkelen, som Helsebiblioteket har oversatt fra engelsk, har fått hedersbetegnelsen «Utmerket artikkel». Dette vises som en liten stjerne øverst til høyre i artikkelen.

Utmerkelsen  kom etter flere runder med kommentarer og forbedringer. Blant annet måtte artikkelen tilpasses norske forhold, og lenker til norske nettsteder måtte legges til. Anbefalingen er gjort på Wikipedias kriterier, og det ligger ingen medisinsk vurdering bak.

«Utmerket artikkel» er den høyeste hedersbetegnelsen som en wikipediaartikkel kan få. Den nest høyeste er «Anbefalt artikkel». Kun et fåtall av artiklene i nettleksikonet får disse utmerkelsene.  Antall utmerkede artikler per 6. februar 2011 er 194 av totalt 290 467.

Artikkelen om Alzheimers sykdom er en av rundt 50 artikler som Helsebiblioteket har arbeidet med det siste året. Foreløpig har én av artiklene fått utmerkelsen Utmerket artikkel, mens to har fått merkelappen Anbefalt artikkel (Aspergers syndrom og Schizofreni).  En av grunnene til at Helsebiblioteket har engasjert seg i oversettelse og redigering av wikipediaartikler, er at de nesten alltid kommer høyt opp ved søk. Artikkelen om Alzheimers sykdom kommer for eksempel aller først ved Google-søk. Den har dermed blitt lest av svært mange (vist over 2800 ganger bare i januar 2011).

Flere av de oversatte artiklene har potensiale til å bli bra, og vi vil den nærmeste tiden prøve å få flere opp på samme nivå som artikkelen om Alzheimers sykdom. Vil du bidra, kan du for eksempel se på en av disse:
Depresjon
Tourettes syndrom

Ukens engelske artikkel: The Truth About Seasonal Affective Disorder: The Saddest Time of Year

Våren kan være vel så tøff som vinteren for enkelte. Foto: sbayram, iStockphoto

December 21 was the winter solstice: the shortest, hence darkest, day of the year. January 17 (some claim) is the «saddest day of the year,» factoring in bad weather, postholiday withdrawal, and the usual effect of return-to-work Mondays on our moods.

I believe that this belief is false. Winter is not the saddest time of the year; in fact, springtime is much worse.

Many see seasonal affective disorder (SAD) as synonymous with winter depression. However, depression is only half of the problem; spring and summer mania tend to be ignored. Beginning with winter depression, core symptoms resemble hibernation. People sleep more, eat more, and are less interested in usual activities. They are not sad in mood, typically, and may be unaware that their slowed down, uninterested behavior reflects a kind of depression.

A number of misconceptions are harbored about winter depression. The most frequent, perhaps, is that it has to do with coldness of temperature. Winter depression is not about shivering and freezing. These do not cause depression; decreased light does.

Les hele artikkelen her (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com).

Om å holde seg i live – tross alt (blogg ved psykolog Svein Øverland)

-Problemet med selvmord er ikke døden, men livet. Ill.foto: andreart, iStockphoto

Kristin Ribe kaller seg for en bruker. Med det mener hun sannsynligvis en bruker av helsetjenester, en bruker av psykiske helsetjenester. Med andre ord det folk flest bare kaller en psykiatrisk pasient. Men hva legger folk flest i ordet «psykiatrisk pasient»?

Jeg tror nok dessverre at de fleste, selv etter år med opptrappingsplanen for psykisk helse og langvarig målrettet arbeide mot fordommer innen psykisk helse, ser på «psykiatriske pasienter» som  litt stakkarslige mennesker som passivt mottar en eller form for lite effektiv hjelp eller behandling.

Men Kristin Ribe er ingen stakkar. Få brukere av psykiske helsetjenester er stakkarer. Er det en ting jeg har lært meg etter å ha møtt fryktelige mange pasienter i mine år som psykolog er det dette: mennesker med psykiske lidelser er tøffere enn de uten. Kristin Ribe er et godt eksempel på dette. I sin artikkel «De resterende 10 prosent håp. Om å holde seg i live – tross alt» i siste nummer av Suicidologi begynner hun med setningene » Jeg er bruker. Jeg har skada meg masse, mest med kutting, mye kutting og også farlig kutting, i tillegg til over 60 andre potensielt dødelige handlinger. Jeg har – veldig – villet dø».

Les hele bloggen her: psykolog(i)virkeligheten

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

De 50 beste tiltakene for å fremme psykisk helse (Folkehelseinstituttet)

Helsefremmende skoler, forebygging på eldresentre og programmer for å forebygge angst og depresjon trekkes frem som viktige tiltak for å fremme befolkningens psykiske helse i fremtiden. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet som presenterer 50 anbefalte forebyggende tiltak.

Rapporten er den første oppsummeringen av kunnskap om forebygging av psykiske lidelser i Norge.

Rapporten ”Bedre føre var… Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger” er utarbeidet av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Sentrale og lokale helsemyndigheter, samt statlige og kommunale myndigheter utenfor helsevesenet, vil ha nytte av rapporten i sitt arbeid.

Psykiske plager og lidelser representerer et betydelig folkehelseproblem og kan føre til redusert funksjonsevne i hjem og skole/arbeid og tap av livskvalitet.

Les videre her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Her finner du tester for spilleavhengighet

De fleste med spilleproblemer er menn, og mange av dem er unge. Ill.foto: halbergman, iStockphoto

Behandler du pasienter som har problemer med spilleavhengighet? Da kan du ha nytte av skåringsverktøyene som KoRus-Øst har lagt ut.

Ifølge en ny norsk undersøkelse publisert hos KoRus-Øst, har rundt 81000 nordmenn problemer med pengespill.  Spilleavhengighet er med andre ord et ganske vanlig problem her på berget. Problemet er betydelig mer utbredt blant menn enn blant kvinner, rundt 80 prosent av problemspillerne er menn.  Det er en overvekt av problemspillerne som har lav inntekt, og mange av dem er unge.

Testene for spilleavhengighet finner du hos KoRus-Øst.  Vi har også lenket til sidene fra Helsebibliotekets sider for rus og avhengighet. Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk og som vi mangler, send oss gjerne en mail.

Aktuelle lenker:

Tester for spilleavhengighet hos KoRus Øst

Alle skåringsverktøy hos Helsebiblioteket

Lunkne til antipsykotika ved tvangslidelser (Utvalgt artikkel)

Tvangsmessig frykt for smitte og hyppig håndvask er et typisk eksempel på en tvangslidelse. Ill.foto: Alija, iStockphoto

Fungerer antipsykotika mot tvangslidelser? Enkelte annen-generasjons antipsykotika kan ha en viss effekt, men ikke nok til å kunne anbefales uten reservasjoner, ifølge en ny Cochrane-studie.

Mellom to og tre og en halv prosent av befolkningen rammes av tvangslidelser i løpet av livet. Over halvparten responderer negativt på antidepressiva (serotoninreopptakshemmere), som brukes som førstelinje-behandling av lidelsen. Det er forsket lite på effekten av annen-generasjons antipsykotika på tvangslidelser.

I studien vurderte forskerne  effekten av quetiapin, olanzapin og risperidon som tillegg til antidepressiva. Quetiapin og risperidon, kombinert med antidepressiva, hadde noe effekt på symptomene på tvangslidelse. Forskerne kunne også måle en viss reduksjon i angst og depresjon hos deltakerne som fikk disse medikamentene. Det fantes ikke nok forskningsmateriale på effekten av olanzapin til å kunne trekke noen konklusjon om preparatet.

Resultatene av studien var imidlertid ikke entydig positive – forfatterne påpekte at annen-generasjons antipsykotika gir uønskede bivirkninger og er ofte dårlig tolerert av pasientene.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Stiller opp når det passer pasienten (Dobbeltdiagnose.no)

 

– Vi bygger sterkere nettverk rundt pasientene, forteller konstituert enhetsleder Inger Torun Klosbøle ved Poliklinikken i Valdres. Foto: Trond T. Jacobsen, Sykehuset Innlandet

Ansatte som har ansvar for dobbeltdiagnose-pasienter i Valdres, må være klare til å jobbe også på kvelden. Det er når det passer pasienten og pårørende å få hjelp, at de ansatte skal være der.

Poliklinikk Valdres er en del av DPS Gjøvik i Sykehuset Innlandet. Poliklinikken dekker 18 000 innbyggere i seks kommuner. Siden 2003 har alle ansatte vært innforstått med fleksitid. Fleksibiliten betyr at noen arbeidsdager begynner klokken 8, andre ganger kommer de på jobb på ettermiddagen og holder på til klokken 20.

– Kveldstilbud er ingen selvfølgelighet i helsevesenet, men helt naturlig sett ut fra pasienter og pårørende sitt behov, sier konstituert enhetsleder Inger Torun Klosbøle ved Poliklinikken i Valdres.

Poliklinikken har tidligere laget nettverksgrupper for personer med psykiske lidelser. De lager da et nett av personer rundt den syke, som helsepersonell, venner, kollegaer og andre. Ut fra pasientens behov og ønsker, kommer nettverket sammen for gi støtte alt etter hva pasienten trenger.

Nå er satsingen utvidet til også å gjelde voksne med samtidige psykiske problemer og rusavhengighet, eller mulig skadelig misbruk av rusmidler.

Les mer: Stiller opp når det passer pasienten

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑