Lars er ung mann som nettopp har mistet jobben. Han var lei seg og deprimert da han treffer en bekjent, Espen, som kommer med en ganske slående bemerkning: “Vet du hva? Jeg tror ikke du jobber hardt nok for å bevise deg selv. Dersom du hadde gjort ditt beste, ville du ikke ha mistet jobben.”
Såret og full av skyldfølelse avslutter Lars samtalen så raskt han kan. I forveien hadde han følt seg verdiløs og unyttig, og Espens kommentarer forsterket denne følelsen. Lars ville bare hjem og stenge seg inne. Han var mislykket, og hadde vel fortjent å miste jobben. På vei hjem møter Lars ennå en venn. Lars forteller hva som har skjedd, men denne gangen får han en annen tilbakemelding. ”Huff. Du må ignorere Espen. Han vet ikke hva han snakker om. Han kan lire av seg den ene dumme kommentaren etter den andre, men egentlig har han ikke peiling. Hva vet egentlig han om det som skjedde på arbeidsplassen?”
Det var den siste vennen som hadde rett. Lars hadde ikke fortalt Espen noe om de omstendighetene som førte til at han ble sparket. Espen hadde dermed ikke noe belegg for å klandre han for dårlig arbeidsinnsats.
Legg inn en kommentar