Ingen som føler seg syke skal gi blod. Foto: iStockphoto
Helsedirektoratet presiserer i et brev til landets blodbanker at ingen som føler seg syke skal gi blod og at dette også gjelder personer med kronisk utmattelsessyndrom (ME).
Det siste året har vært debatt om mulig sammenheng mellom myalgisk encefalomyelitt/kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS) og xenotropic murine leukemia virus- relatert virus (XMRV).
I følge brevet fra Helsedirektoratet til blodbankene kan det ikke vises en sikker sammenheng mellom påvisning av XMRV og ME/CFS. Likevel presiserer nå direktoratet at pasienter som har fått en ME-/CFS-diagnose ikke skal aksepteres som blodgivere.
Dette er i tråd med gjeldende regelverk, som sier at ingen som føler seg syke skal gi blod.
Hvorfor har kvinner i helse- og omsorgssektoren et så høyt press at det fører til sykdom? Ill.foto: webphotographeer, iStockphoto
Ubekvem arbeidstid må ta mye av skylden for høyt kvinnefravær i helse- og omsorgssektoren, mener Norsk Sykepleierforbund.
Sykepleierforbundet mener det er for enkelt å gi kvinnene skylden for det høye sykefraværet i helse- og omsorgssektoren, slik Almlid-utvalget fremholdt, da NOU-rapporten ble overlevert til helse- og omsorgsministeren i går.
– En høy andel kvinner er den viktigste forklaringen på at sykefraværet i helse- og omsorgssektoren er høyere enn gjennomsnittet, uttalte utvalgsleder Kolbjørn Almlid, og viste til utvalgets rapport NOU 2010: 13. Arbeid for helse. Sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren.
– Mye av sykefraværet i helse- og omsorgssektoren skyldes stor grad ubekvem arbeidstid. Forskning viser at vaktordninger på kveld, natt, helg og høytider er belastende. I tillegg kan også selve arbeidet være utfordrende, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lisbeth Normann, ifølge en pressemelding.
Pasientinformasjon kan være til nytte for både pasient og pårørende. Foto: iStockphoto
Bipolar lidelse er en gruppe diagnoser der man opplever ekstreme svingninger i stemningsleiet. Det kan svinge fra alvorlig depresjon til mani.
God pasientinformasjon kan være viktig, både for at pasienten selv skal kunne forstå hva som skjer, og kanskje forebygge de mest ekstreme svingningene, og for at pårørende skal kunne være til hjelp.
Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Oversettelsen ble sist oppdatert i mai 2010.
Helsebiblioteket oversatte tre brosjyrer om bipolar lidelse.
Norge har til nå vært det eneste landet i EU/EØS som har godkjent bruk av metylfenidat til voksne med ADHD. Foto: iStockphoto
Metylfenidat til behandling av ADHD hos voksne fjernes fra blå resept fra 1. februar 2011.
Blåresepter på metylfenidat som er utstedt etter 1. februar 2011, er kun gyldige som blåresept dersom pasienten har fått innvilget individuell refusjon fra Helseøkonomi- forvaltningen (HELFO).
Blåresepter som er skrevet ut før 1. februar 2011, kan brukes så lenge resepten er gyldig.
Bakgrunn for endringen er at metylfenidat ikke lenger har godkjent medisinsk indikasjon til behandling av ADHD hos voksne pasienter.
Mange førstegangsfødende trenger hjelp til å takle graviditet og fødsel. Ill.foto: TatyanaGl, iStockphoto
Et par samlinger med gruppeterapi og en telefonsamtale kan være nok til å redusere risikoen for fødselsdepresjon hos førstegangsfødende betraktelig, slår en ny studie fast.
Går det an å forebygge fødselsdepresjon? Et regionssykehus i Kina gjennomførte et opplæringsprogram for førstegangsfødende. Programmet viste seg å være svært effektivt i å forebygge depresjon etter fødsel.
Studien omfattet 194 førstegangsgravide. Halvparten av kvinnene deltok i to gruppeterapi-samlinger før fødselen, og alle ble fulgt opp med en telefonsamtale to uker etter.
Seks uker etter nedkomst, hadde gruppen som hadde deltatt i programmet færre symptomer på fødselsdepresjon, de opplevde større psykisk velvære og hadde bedre relasjoner med omverdenen, sammenlignet med kontrollgruppen.
Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.
Anbefalt artikkel vises med et pluss-tegn øverst til høyre. Ill.: Wikipedia
Schizofreniartikkelen, som Helsebiblioteket har oversatt fra engelsk, har fått hedersbetegnelsen «Anbefalt artikkel». Dette vises som et lite grønt plusstegn øverst til høyre i artikkelen.
Anbefalingen kom etter flere runder med kommentarer og forbedringer. Blant annet måtte artikkelen tilpasses norske forhold, og referanser til norsk forskningslitteratur måtte legges til. Anbefalingen er gjort på Wikipedias kriterier, og det ligger ikke noen medisinsk vurdering bak.
«Anbefalt artikkel» er den nest høyeste hedersbetegnelsen som en wikipediaartikkel kan få. Den høyeste er «Utmerket artikkel». Kun et fåtall av artiklene i nettleksikonet får disse utmerkelsene.
Artikkelen om schizofreni er en av litt over 40 artikler som Helsebiblioteket har arbeidet med det siste året. En av grunnene til at Helsebiblioteket har engasjert seg i oversettelse og redigering av wikipediaartikler, er at de nesten alltid kommer høyt opp ved søk. Artikkelen om schizofreni kommer for eksempel aller først ved Google-søk. Den har dermed blitt lest av svært mange (vist over 5900 ganger bare i desember 2010).
Flere av de oversatte artiklene har potensiale til å bli bra, og vi vil den nærmeste tiden prøve å få flere opp på samme nivå som schizofreniartikkelen. Vil du bidra, kan du for eksempel se på en av disse:
Mange av oss snakker, spiser, slår eller har sex i søvne. Ill.foto: TatyanaGl, iStockphoto
De fleste av oss snakker i søvne, viser studie blant nordmenn. Dette kommer frem i en artikkel som er publisert i desemberutgaven av tidsskriftet Sleep.
Forskere ved Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsjukdommar (SOVno) og Universitetet i Bergen undersøkte hvor vanlig det er med parasomni blant folk flest.
Ifølge studien varierer forekomsten av parasomnier i løpet av livet fra 4 til 67 prosent. Det mest vanlige er å snakke i søvne. To av tre av de spurte hadde opplevd dette i løpet av livet, mens hver femte til sjette hadde opplevd dette nylig.
Også mareritt, søvnrelatert grynting og det å gå i søvne er relativt vanlig. For eksempel har to av tre opplevd mareritt i løpet av livet, mens hver femte hadde opplevd det nylig. Mellom hver fjerde og femte av oss har gått i søvne.
Ifølge SOVno var forskerne overrasket over at så mange som 4,3 prosent har skadd seg selv eller andre i søvne. Hver 14. bekreftet at de har utøvd seksuelle handlinger i søvne, såkalt sexsomni, mens hver åttende svarte at de hadde hatt fem eller flere parasomnier.
Det ble funnet få kjønnsforskjeller, kvinner rapporterte mer mareritt enn menn, mens man ikke fant kjønnsforskjeller når det gjaldt å spise i søvne, noe som tidligare har vist seg å være klart meir vanlig hos kvinner.
Demens kan være tungt å bære både for pasient og pårørende. Ill.foto: dundanim, iStockphoto
En ny, europeisk studie tyder på at Alzheimer-medisinen memantin også kan brukes som medisin ved Parkinsons sykdom og Lewy-legeme-demens, med godt resultat.
Tidligere studier har antydet at Parkinsons sykdom og Lewy-legeme-demens-pasienter vinner på å bruke memantin, men forskere har manglet ytterligere bevis. En gruppe forskere har nå gjennomført en grundigere undersøkelse av effekten av memantin på disse pasientgruppene.
199 pasienter fra et titalls europeiske land deltok i studien. Resultatene tyder på at memantin kan ha en positiv effekt på symptomer hos personer med mild til moderat demens, også ved Parkinsons sykdom og Lewy-legeme- demens.
Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.
