Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

17. januar 2011

Psykologer skal ha praksis fra institusjon godkjent for tvang (Norsk Psykologforening)

Psykologer som vil spesialisere seg i klinisk voksenpsykologi, må ha praktisk erfaring med tvangsinnleggelser. Foto: sshepard, iStockphoto

Fra 1. januar 2011 kreves erfaring fra døgnavdeling godkjent for tvang etter Lov om psykisk helsevern for psykologer som vil spesialisere seg i klinisk voksenpsykologi: – Et ledd i det kontinuerlige arbeidet for å heve kvaliteten på spesialistutdanningen. Det sier Aina Holmén, visepresident med ansvar for fag- og profesjonspolitikk i Psykologforeningen.

Holmén mener endringene som gjelder fra nyttår, er en logisk konsekvens av det store ansvaret psykologer de siste årene har fått innen psykisk helsevern.

– Psykologer har i gitte situasjoner rett til å gjøre tvangsvedtak. Det er vår plikt å gjøre dem best mulig rustet til påta seg dette ansvaret. Det skjer blant annet gjennom de praktiske erfaringene som er påkrevd for psykologer som heretter utdanner seg til spesialist i klinisk voksenpsykologi, sier hun.

De gamle bestemmelsene stilte ikke spesifikt vilkår om praksis fra institusjon godkjent for tvang.

Praksiskravet til poliklinikk er også skjerpet ved at minst ett årsverk må være ved allmenn poliklinikk på DPS.

Psykologforeningens sentralstyre vedtok 23. november 2010 en overgangsordning som innebærer at psykologer som vil søke godkjenning som spesialist i klinisk voksenpsykologi etter gamle bestemmelser, må søke slik godkjenning innen 31. desember 2015.

Les artikkelen her

Feil å snakke sammen rett etter kriser (Dagens Medisin)

Å ta del i distraherende eller hyggelige aktiviteter like etter en kristisk hendelse, er en spontan helingsstrategi som ikke bør hindres. Ill.foto: wsphotos, iStockphoto

– Mye tyder på at det er feil å la de rammede i en krisesituasjon komme sammen umiddelbart for å snakke om hendelsen. På tide å endre praksis, foreslår psykolog og dr. philos Atle Dyregrov.

Så snart en alvorlig krisesituasjon inntreffer, vil svært ofte en representant for det lokale kriseteamet uttale til medier at «det viktigste nå er at de rammede får komme sammen for å snakke om det».

Det er mye som tyder på at dette er feil og faktisk kan gjøre vondt verre, i alle fall om vi begynner å snakke om følelser samme dag som noe har skjedd. Da blir vi ofte mer urolig og mer aktivert i kroppen, noe som medfører at minner fester seg sterkere og kan bli mer plagsomme i etterkant.

Les mer: Hva er god hjelp umiddelbart etter en krisehendelse?

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Her finner du tester for personlighetsforstyrrelser

Bilde av ung mann i dress som speiler seg i glassvegg
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er oppkalt etter Narkissos som var forelsket i sitt eget speilbilde. Ill.foto: Artsiom, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om personlighetsforstyrrelser. De kan fritt skrives ut.

Utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser byr på egne utfordringer, og det krever egne skåringsverktøy.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: SCID-II og SIPP. En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke personlighetsforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Personlighetsforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets Emnebibliotek for psykisk helse.

Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Bytte av antipsykotikum kan redusere vektproblemer (Cochrane Library)

Vektøkning er et vanlig problem for schizofrenipasienter som tar antipsykotika. Vektøkning har en uheldig virkning på helse og velvære.

Vektøkning er en vanlig bivirkning av antipsykotika. Ill.foto: hartphotography1, istockphoto

En fersk kunnskapsoversikt fra Cochrane Library antyder at bytte av antipsykotikum kan være nyttig for å redusere vektøkning, som er en vanlig bivirkning av medikamentene.

Forskerne fant en forskjell i vektøkning mellom ulike antipsykotika, men ingen forskjell i sinnstilstand for pasientene ved skifte av medikament. De advarer om at dokumentasjonen er svak, delvis på grunn av at det lave antallet forsøk som ble inkludert og at populasjonene som ble undersøkt var små. Ved utarbeidelsen av kunnskapsoversikten søkte forskerne gjennom Cochranes register over randomiserte kontrollerte forsøk og referansedelen av relevante artikler. De kontaktet også førsteforfatterne for å få ytterligere informasjon.

Helsebiblioteket samler oppsummert forskning og oversetter titlene til norsk. Innen psykisk helse legger vi  spesielt vekt på å følge med på  Cochrane Library. Cochrane Library er et digitalt bibliotek på nettet, dedikert til oppsummert forskning innen helse. Cochrane Libary er et internasjonalt samarbeid, og de deltakende landene betaler for å gjøre innholdet tilgjengelig for sine innbyggere. Det er Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten som betaler for Cochrane i Norge. Cochrane Library ble grunnlagt i 1993 og er oppkalt etter den britiske epidemiologen Archie Cochrane.

Helsebiblioteket har en omfattende samling av oppsummert forskning innen schizofreni.

Les hele kunnskapsoversikten

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Skriv ut brosjyrer om depresjon

Depresjon kan være en alvorlig sykdom. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto

Helsebiblioteket har lagt ut oversatte pasientbrosjyrer om depresjon. Du finner lenke til brosjyrene nederst i saken.

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene, med så stor utbredelse (prevalens) som fem til ti prosent hos voksne av alvorlig depresjon, ifølge BMJ Best Practice.

Best Practice kan videre fortelle at blant personer i alderen 18 til 44 er depresjon den viktigste årsaken til uførhet og for tidlig død. Det er med andre ord snakk om en alvorlig sykdom.

Det internasjonale klassifikasjonssystemet ICD-10 deler depresjon i mild til moderat depresjon og alvorlige depressive episoder.

Mild til moderat depresjon karakteriseres av depressive symptomer og noe nedsatt fungering, mens alvorlig depresjon kan omfatte agitasjon og somatiske symptomer, ifølge Clinical Evidence.

God pasientinformasjon kan være viktig, både for at pasienten selv skal kunne forstå hva som skjer, og kanskje forebygge de mest ekstreme utslagene, samt for at pårørende skal kunne være til hjelp.

Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen.

Helsebiblioteket oversatte i 2010 to brosjyrer om depresjon.

Du finner brosjyrene her:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Kognitiv atferdsterapi reduserer rusmisbruk, men ikke psykose (Utvalgt artikkel)

Terapisamtaler kan bidra til mindre rusmisbruk. Ill.foto: endopack, iStockphoto

Bruk av motiverende intervju og kognitiv atferdsterapi ved dobbeltdiagnose ser ut til å redusere rusmisbruket. Derimot ser det ikke ut til at denne type intervensjon har noen effekt på symptomene på psykose, viser en ny studie.

Mange pasienter med psykose har også et rusproblem. En gruppe forskere undersøkte om  behandling med kognitiv atferdsterapi og motiverende samtaler, i tillegg til standard behandling, kunne gi gode resultater for denne pasientgruppen.

Studien omfattet 327 pasienter med dobbeltdiagnose. Halvparten deltok i opp mot 26 terapisamtaler i løpet av ett år. Kontrollgruppen fikk kun standard behandling.

Pasientene som mottok terapi, brukte færre rusmidler etter ett år, sammenlignet med kontrollgruppen. Intervensjonen hadde imidlertid ingen innvirkning på verken antall sykehusinnleggelser, symptomene på psykose eller på  funksjonsevne.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.




Oppdatert informasjon om at metylfenidat fjernes fra blå resept (Statens legemiddelverk)

 

Påminnelse fra Statens legemiddelverk. Foto: dra_schwartz, iStockphoto

Legemiddelverket minner om at metylfenidat til behandling av ADHD hos voksne fjernes fra blå resept fra 1. februar 2011.

Blåresepter på metylfenidat som er utstedt etter 1. februar 2011, er kun gyldige som blåresept dersom pasienten har fått innvilget individuell refusjon fra Helseøkonomi- forvaltningen (HELFO).

Blåresepter som er skrevet ut før 1. februar 2011, kan brukes så lenge resepten er gyldig.

Bakgrunn for endringen er at metylfenidat ikke lenger har godkjent medisinsk indikasjon til behandling av ADHD hos voksne pasienter.

 

Alle markedsførte preparater som inneholder metylfenidat har nå likelydende vilkår for individuell refusjon.

Les mer hos Helfo

Les vedtaket (PDF)

Les informasjonsskrivet til leger (PDF)

Er du rammet av dette vedtaket, les pasientinformasjonen her: (PDF)

Forhåndsgodkjent refusjon for narkolepsi og ADHD hos barn er uendret.

Les mer: Refusjonsendring for forskriving av metylfendiat

 

Fysisk sykdom og depresjon: Koordinert behandling gir resultater (Utvalgt artikkel)

Det kan være vanskelig å håndtere koronar hjertesykdom og depresjon samtidig. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Pasienter som lider av depresjon og kronisk, somatisk sykdom, mestrer situasjonen langt bedre dersom de mottar behandling for begge tilstander samtidig, fastslår en rykende fersk studie.

Studien, gjennomført i desember 2010, viser at standard behandling som regel ikke er nok for denne gruppen pasienter.

Når pasienter med diabetes eller koronar hjertesykdom har en depresjon i tillegg, kan det være vanskelig å håndtere for pasienten. Pasientene har økt risiko for ytterligere forverret helse, og koster helsetjenesten mye.

214 pasienter deltok i studien. Halvparten mottok individuell behandling fra spesialsykepleier i samarbeid med pasientens fastlege.

Intervensjonsgruppen mestret både de fysiske og psykiske symptomene bedre, sammenlignet med kontrollgruppen. De kunne også rapportere at livskvaliteten hadde økt betraktelig.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑