Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

24. januar 2011

Økt risiko for diabetes med antidepressiva (Utvalgt artikkel)

Medikamenter kan ha uønskede sideeffekter. Foto: subtik, iStockphoto

Forskere har funnet en mulig sammenheng mellom langvarig bruk av antidepressiva og økt risiko for diabetes, viser en ny studie.

Langvarig, sammenhengende bruk av antidepressiva kan ha en sideeffekt de færreste ønsker seg: Diabetes type 2. En nylig gjennomført studie indikerer at personer som bruker slike legemidler over lengre tid, også utsetter seg for økt sjanse for å utvikle diabetes.

Studien gjør imidlertid ingen vurdering av mulige forskjeller i risiko mellom ulike typer antidepressiva.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

 

Les sammendrag av studien her

0

Prosjekt ga bedre tannhelse ved dobbeltdiagnose (Dobbeltdiagnose.no)

Et mer akseptabelt smil kan bety større mulighet til fremtidig jobb og et sosialt liv. Ill.foto: sdominick, iStockphoto

Mange har mistet minst ni tenner. Tannlegeregninga kan bli på 135 000 kroner for å få et pent smil. Et nytt prosjekt viser at dobbeltdiagnosepasienter som sliter med tannhelsa kan hjelpes.

Tako-senteret (Tannhelse kompetansesenter) er et landsdekkende kompetansesenter for oral helse. Senteret ligger ved Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo.

Tako-senteret startet som et prøveprosjekt i 2006 som skulle betjene personer med dobbeltdiagnose i Lovisenberg sektor (Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene og St. Hanshaugen). Tilbudet gjaldt pasienter som ikke var i stand til å benytte seg av eksisterende tilbud. Etter hvert har prosjektet blitt et permanent tilbud.

I en nylig avsluttet undersøkelse som er gjort ved tannhelsesenteret inngikk 260 pasienter med samtidig rusavhengighet og psykisk lidelse. 177 av pasientene ble ferdigbehandlet.

Les videre: Lovisenberg-prosjekt ga bedre tannhelse

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

– Uvisshet en stor psykisk belastning for papirløse (Norsk Psykologforening)

- Å måtte møte opp hos politiet hver dag med ferdig pakket koffert, er ikke bare potensielt psykologisk skadelig. Det kan også til en viss grad også betraktes som en metode for å kunne undertrykke. Foto: dapetheape, iStockphoto

Hvilke psykologiske konsekvenser kan følge av myndighetenes behandling av papirløse migranter?

Vi har spurt stipendiat i klinisk voksenpsykologi Joar Øveraas Halvorsen ved Psykologisk institutt, NTNU. Halvorsen er medlem av Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg.

– Vi vet at stressende forhold i omgivelsene som er uforutsigbare og utenfor vår kontroll, kan ha stor innvirkning på utvikling av psykiske helseplager, sier han.

Han sier at vedvarende uvisshet om eller når man kan bli uttransportert av landet, kan innebære belastninger som kan medføre alvorlige psykiske helseplager. Det samme kan mangel på kontroll over egen fremtid eller skjebne.

Halvorsen viser til regimet utlendingsmyndighetene pålegger Marie Amelie og andre som venter på uttransportering.

Les mer: Uvisshet en stor psykisk belastning for papirløse

0

Færre tilbakefall med familieterapi (Utvalgt artikkel)

Hjelper du familien, hjelper du pasienten. Ill.foto: JodiJacobson, iStockphoto

Personer som lider av schizofreni, ser ut til å ha færre tilbakefall dersom familiene deres får psykososial behandling, bekrefter en ny Cochrane-studie.

Schizofrenirammede pasienter i familier der det forekommer mye negativ kritikk, fiendtlighet eller der familiemedlemmer i overdreven grad involverer seg i pasienten, har oftere tilbakefall sammenlignet med pasienter fra mindre dysfunksjonelle familier. Familieintervensjon blir nå brukt i stor utstrekning.

Den nye studien fra Cochrane-biblioteket spør om en slik  intervensjon i familier med schizofreni, har noen vesentlig effekt på antall tilbakefall og sykehusinnleggelser.

Resultatene av studien bekrefter at familieintervensjon kan redusere antall episoder med tilbakefall og sykehusinnleggelse.  Imidlertid ser det ikke ut til at psykososial behandling av familien har noen innvirkning på selvmordsraten blant pasienter med schizofreni.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les hele studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Skriv ut brosjyre om kronisk utmattelsessyndrom (ME)

Kronisk utmattelsessyndrom kan være invalidiserende. Ill.foto: nyul, iStockphoto

Helsebiblioteket har lagt ut en oversatt pasientbrosjyrer om kronisk utmattelsessyndrom. Du finner lenke til brosjyren nederst i saken.

Kronisk utmattelsessyndrom er en sykdom som diskuteres mye.  Det er også diskusjon rundt hvor vanlig denne lidelsen er, ifølge  BMJ Best Practice.

Klassifikasjonssystemene for diagnoser ICD-10 og DSM-IV har forskjellige definisjoner av hva sykdommen egentlig er.

God pasientinformasjon kan være viktig, både for at pasienten selv skal kunne forstå hva som skjer, og kanskje forebygge de mest ekstreme utslagene, samt for at pårørende skal kunne være til hjelp.

Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. En av disse brosjyrene er om  kronisk utmattelsessyndrom.

Du finner brosjyren her:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Wikipedia anbefaler artikkelen om Aspergers syndrom

Skjermdump fra artikkelen om Asperger
Et lite plusstegn viser at artikkelen er anbefalt.

Aspergerartikkelen, som Helsebiblioteket har oversatt fra engelsk, har fått hedersbetegnelsen «Anbefalt artikkel». Dette vises som et lite grønt plusstegn øverst til høyre i artikkelen.

Anbefalingen kom etter flere runder med kommentarer og forbedringer. Blant annet måtte artikkelen tilpasses norske forhold, og referanser til norsk forskningslitteratur måtte legges til. Anbefalingen er gjort på Wikipedias kriterier, og det ligger ikke noen medisinsk vurdering bak.

«Anbefalt artikkel» er den nest høyeste hedersbetegnelsen som en wikipediaartikkel kan få. Den høyeste er «Utmerket artikkel». Kun et fåtall av artiklene i nettleksikonet får disse utmerkelsene.

Artikkelen om Aspergers syndrom er en av litt over 40 artikler som Helsebiblioteket har arbeidet med det siste året. En av grunnene til at Helsebiblioteket har engasjert seg i oversettelse og redigering av wikipediaartikler, er at de nesten alltid kommer høyt opp ved søk. Artikkelen om Aspergers syndrom kommer for eksempel aller først ved Google-søk. Den har dermed blitt lest av svært mange (vist over 9000 ganger bare i desember 2010).

 

Flere av de oversatte artiklene har potensiale til å bli bra, og vi vil den nærmeste tiden prøve å få flere opp på samme nivå som artikkelen om Aspergers syndrom. Vil du bidra, kan du for eksempel se på en av disse:

Alzheimers sykdom
Depresjon
Tourettes syndrom

0

Fraråder middel mot røyking ved depresjon (Statens legemiddelverk)

Røykesluttmedisinen Champix er reseptbelagt. Foto: milosluz, iStockphoto

 

Det er kjent at bruk av Champix (vareniklin) i forbindelse med røykeslutt kan forårsake nedstemthet og adferdsendring. Legemidlet er ikke anbefalt til pasienter med depresjon eller annen psykiatrisk sykdom.

Medisinen er blitt solgt i Norge siden 2006. Til sammen er det over 100 000 pasienter som har fått utskrevet Champix i Norge.

-Antallet meldte psykiske bivirkninger er ikke bekymringsfullt høyt i forhold til antallet brukere. Røykere har en noe høyere forekomst av sykdommer, også psykiske problemer, enn ikke-røykere, forteller Steinar Madsen, avdelingsoverlege ved Statens Legemiddelverk.

Det er en viss usikkerhet om de psykiske symptomene kan skyldes røykeslutt i seg selv, Champix eller kombinasjonen av røykeslutt og Champix.

 

 

Les mer: Champix og bivirkninger

0

Ikke mulig å skjelne mellom amfetaminpsykoser (Dobbeltdiagnose.no)

Psykiater Sigrid Medhus fant ingen forskjell i psykosen hos de som har brukt amfetamin og de som ikke har brukt rusmiddelet. Foto: Bjørn Kvaal

Det er ikke mulig å se forskjell på psykosene hos pasienter som har brukt amfetamin, og de som ikke har midlet i kroppen.

«Trond» er plukket opp av politiet. Dette er først gang 34-åringen er innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling. Han har psykose, er forkommen, og opptrer truende. Politiet og helsepersonellet vet lite om ham, men urinprøve viser amfetaminbruk.

Trond får antipsykotika, sovemidler og skjerming til han sovner.

Vil hjem

Dagen etter er de psykotiske symptomene bleknet. Nå vil han hjem. Skal han skrives ut?

Sigrid Medhus jobber ved Senter for rus og avhengighetsforskning (Seraf). Hun har undersøkt prøver av 292 innlagte pasienter på Akuttpsykiatrisk post på Lovisenberg diakonale sykehus. Prøvene er fra hår, spytt, urin og blod, og alle ble tatt for å avdekke mulig rusbruk.

Finner ikke forskjell

Det sentrale spørsmålet var: Ville det være mulig ved innleggelsen å se forskjell i psykosen hos de som var psykotiske og som hadde brukt amfetamin, sammenlignet med de som var psykotiske og som ikke hadde brukt rusmidlet?

Konklusjonen til Medhus er at det ikke er mulig.

Les hele artikkelen her

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑