Forskjellig praksis i bruk av tvang kan være en av årsakene til høyere antall tvangsinnleggelser i Nord-Norge sammenlignet med resten av landet. Foto: iStockphoto
I forhold til folketallet tvangsinnlegges tre ganger så mange i psykiatrien ved Universitetssykehuset i Nord-Norge – sammenlignet med Helse Førde. Dette kommer frem i en ny rapport fra Helsedirektoratet.
Det var 306 tvangsinnleggelser per 100.000 voksne innbyggere i Universitetssykehuset i Nord-Norges opptaksområde i 2009, sammenlignet med 94 tvangsinnleggelser i Helse Førdes foretaksområde. Landsgjennomsnittet var på 192 tvangsinnleggelser.
– Det er tankevekkende at vi ligger så høyt: Disse tallene er jo ikke noe vi er stolt av, sier overlege dr.med. Tordis Sørensen Høifødt. Hun er konstituert sjef ved allmennpsykiatrisk klinikk på Universitetssykehuset i Nord-Norge.
Ereksjonsproblemer kan være et varsel om andre sykdommer. Foto: mammamaart, istockphoto
Ereksjonsproblemer kan være vanskelige å snakke om. Det er en av grunnene til at god pasientinformasjon kan være viktig.
Ereksjonsproblemer kan ha psykiske, fysiske og relasjonsmessige årsaker. Noen ganger er ereksjonsproblemer et varsel om andre sykdommer.
Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Oversettelsen ble sist oppdatert i oktober 2010.
Det er kommet til mye ny kunnskap om spiseforstyrrelser de siste ti årene. Ill.foto: iStockphoto
Helsedirektoratet har igangsatt arbeidet med revisjon av IS-2714 Alvorlige spiseforstyrrelser – retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten (2000). Arbeidsgruppen for ny nasjonal retningslinje for utredning og behandling av spiseforstyrrelser hadde sitt oppstartsmøte 22. november 2010.
Karin Irene Gravbrøt er Helsedirektoratets koordinator for arbeidet.
Den nye retningslinjen vil ikke rette seg bare mot spesialisthelsetjenesten, men også gi anbefalinger om behandling og oppfølging hos fastleger, ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten. Forebyggende tiltak skal vurderes inn i det nye dokumentet.
Arbeidsgruppen har fått i oppdrag å legge frem sine forslag til høring innen januar 2013.
Reaksjonene hos helsepersonell etter et selvmord kan variere fra savn og skyld, til redsel for å ikke bli vurdert som en dyktig yrkesutøver og til frykt for søksmål. Ill.foto: carlofranco, iStockphoto
Hvert selvmord er en tragedie. En tragedie for den som dør og for de etterlatte. Men hvordan påvirker dette helsepersonellet som har arbeidet med den som har dødd? Hva gjør det med psykologer, leger, sykepleiere og andre når den man har forsøkt så mye å hjelpe, tar sitt eget liv?
En studie av en sveitsisk forskningsgruppe har forsøkt å undersøke dette og artikkelen om arbeidet ble publisert i siste nummer av Crisis: The Journal of Crisis Intervention and Suicide Prevention.rs and SocialWorkers.
Undersøkelsen tar utgangspunkt i tidligere undersøkelser og statistikk som viser at helsepersonell som arbeider innen psykisk helse, rusfeltet eller med personer som har psykiske helseproblemer, har en høy risiko for å oppleve minst ett selvmord i løpet av sin karriere. Tidligere undersøkelse har også vist at sosialarbeidere og helsepersonell blir berørt av dette både på et profesjonelt og personlig plan.
I løpet av livet vil ca. 5% av befolkningen oppleve minst én episode med generalisert angstlidelse. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Kan annen-generasjons antipsykotika være til hjelp ved angst, panikklidelser og fobier? Ifølge en ny Cochrane-studie er kun ett antipsykotika like effektivt som antidepressiva.
Angstlidelser rammer mange, og kan være svært funksjonshemmende. Annengenerasjons antipsykotika har blitt forsøkt brukt ved behandling av angstlidelser.
En gruppe forskere samlet data fra Cochrane-arkiver for å analysere effekten av antipsykotika versus antidepressiva ved angstlidelser. Deltakerne i studien var pasienter med generell angstlidelse, panikklidelser og fobier. Tre typer annengenerasjons antipsykotika (olanzapin, quetiapin og risperidon) ble sammenlignet med ulike typer antidepressiva.
Resultatene av studien tydet på at quetiapin kan være like effektivt som antidepressiva i behandlingen av angst. Quetiapin var også det medikamentet det var forsket mest på. Mange av deltakerne avsluttet imidlertid behandlingen før studien var ferdig på grunn av ubehagelige bivirkninger.
Forskerne konkluderte med at selv om enkelte antipsykotika kan være effektive i behandlingen av angstlidelser, må de negative effektene av slike medikamenter tas med i helhetsvurderingen.
Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.
DSM-V er sammen med ICD-10 det mest innflytelsesrike diagnosesystemet for psykiske lidelser på verdensbasis. Ved hver revisjon har diagnoser blitt lagt til og trukket fra, og mange er endret eller har fått nye kriterier.
DSM-V er det amerikanske systemet og er ventet å erstatte DSM-IV i 2013. Hva vil det nye systemet bringe? Her er en blogg som oppsummerer noe av det vi har i vente:
Førstegangspsykose rammer gjerne unge mennesker. Ill.foto: isitsharp, iStockphoto
Færre sykehusinnleggelser, lettere symptomer, mindre tilbakefall – jo tidligere tiltak settes inn ved symptomer på psykose, desto større sjanse for at pasienten friskner til, viser en ny metaanalyse.
Tiltak i form av familieintervensjon, kognitiv atferdsterapi og andre typer intervensjoner gir gode resultater ved tidlig psykose dersom de blir tatt i bruk tidlig.
Studien viste at jo tidligere psykosen blir behandlet, desto større sjanser hadde pasientene for å unngå flere sykehusinnleggelser. De hadde større utbytte av senere behandling og hadde færre tilbakefall.
Resultatene tydet på at utfallet blir best dersom flere typer tiltak, så som kognitiv atferdsterapi og familieintervensjon, blir tatt i bruk samtidig, .
Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.
Nesten åtte av ti meldinger fra psykisk helsevern til Meldesentralen gjelder selvmord eller overdose. Foto: iStockphoto
Psykisk helsevern meldte i 2008 og 2009 313 unaturlige dødsfall til Meldesentralen – nær ett hver annen dag. Helse Nord-Trøndelag melder fem ganger flere dødsfall enn Helse Vest.
Pasienten har kjente psykiske problemer og har vært innlagt flere ganger etter selvmordsforsøk. Også denne gangen ble han innlagt etter å ha tatt tabletter for å ta livet av seg. Han ble imidlertid ikke lenger vurdert å være suicidal, og fikk gå i dusjen. Der forsøkte mannen å henge seg.
Eksempelet er en hendelse som ble sendt Meldesentralen i Statens helsetilsyn i fjor.
Meldesentralen ble etablert i 1993. Hensikten er å få et meldesystem som gjør det mulig å samordne all informasjon om meldte uønskede hendelser i helsetjenesten.
Mellom ett og to tusen meldinger blir registrert hvert år i Meldesentralen.
