Psykologforeningens kursportefølje er nå nærmest komplett på psykologforeningen.no.
Det innebærer at du nå kan melde deg på eksempelvis fordypningsprogrammet i klinisk voksenpsykologi, rus og avhengighet, barn og unge og arbeidspsykologi.
Les mer: Kurs komplett på nett
Researchers have detected a link between body mass index and intelligence quotient (IQ) in patients with anorexia nervosa. The systematic review and meta-analysis of 30 peer-reviewed studies appears online December 23 in the Annals of General Psychiatry.
Testing the hypothesis that people with AN have a higher IQ than the general population, the researchers — led by Carolina Lopez, MSc, from the Institute of Psychiatry, Kings College London in the United Kingdom and Facultad de Medicina de la Universidad de Chile in Santiago — set out to appraise the research into reported IQ levels. They searched the terms intelligence quotient, IQ, intelligence, cognition, eating disorders, and anorexia in electronic databases.
A total of 30 peer-reviewed studies, which included 849 patients diagnosed with AN, used well-established IQ measures; 14 studies used the National Adult Reading Test, and 16 studies used the Wechsler Intelligence Scales. On these tests, people with AN scored 10.8 units and 5.9 units above the average IQ of the normative population, respectively.
Les nyhetsartikkelen her (krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com).
Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.
Lars er ung mann som nettopp har mistet jobben. Han var lei seg og deprimert da han treffer en bekjent, Espen, som kommer med en ganske slående bemerkning: “Vet du hva? Jeg tror ikke du jobber hardt nok for å bevise deg selv. Dersom du hadde gjort ditt beste, ville du ikke ha mistet jobben.”
Såret og full av skyldfølelse avslutter Lars samtalen så raskt han kan. I forveien hadde han følt seg verdiløs og unyttig, og Espens kommentarer forsterket denne følelsen. Lars ville bare hjem og stenge seg inne. Han var mislykket, og hadde vel fortjent å miste jobben. På vei hjem møter Lars ennå en venn. Lars forteller hva som har skjedd, men denne gangen får han en annen tilbakemelding. ”Huff. Du må ignorere Espen. Han vet ikke hva han snakker om. Han kan lire av seg den ene dumme kommentaren etter den andre, men egentlig har han ikke peiling. Hva vet egentlig han om det som skjedde på arbeidsplassen?”
Det var den siste vennen som hadde rett. Lars hadde ikke fortalt Espen noe om de omstendighetene som førte til at han ble sparket. Espen hadde dermed ikke noe belegg for å klandre han for dårlig arbeidsinnsats.
