ADHD rammer mellom 3 til 5 prosent av barn og unge under 18 år. Ill.foto: ssj414, iStockphoto
Uro og konsentrasjonsproblemer hos 3-åringer er kortvarig for det store flertallet. Men hos barn med mye uro og konsentrasjonsproblemer ved tre års alder, har seks av ti også betydelige vansker et halvt år senere. Det fremgår av foreløpige resultater fra ADHD-studien ved Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus.
Barn som skårer høyt på uro og konsentrasjonsproblemer ved 3 års alder, viser seg ikke bare å ha vansker innen disse områdene, men slike vansker kan være indikasjon på en rekke psykiske og utviklingsmessige problemer hos små barn, skriver Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Noen av barna hadde vansker relatert til språk, noen var engstelige, noen hadde atferdsproblemer, noen var hyperaktive og impulsive, og noen hadde konsentrasjonsvansker. Mange barn viste kombinasjon av flere typer vansker.
Innleggelse ved psykiatrisk akuttavdeling kan hjelpe. Ill.foto: RBFried, iStockphoto
Over halvparten av pasientene hadde klinisk signifikant bedring og 98 % noe bedring etter median 13 døgns opphold i psykiatrisk akuttavdeling.
Akuttavdelinger er en viktig del av det psykiatriske helsevesenet. Likevel har det vært få effektstudier av innleggelser ved slike enheter, som har som oppgave å dempe symptomtrykket så raskt som mulig og å identifisere pasienter med symptomer som skyldes somatisk sykdom. En betydelig andel av innleggelsene skjer med tvang. Liggetiden er blitt stadig kortere.
I en ny norsk undersøkelse fra to akuttposter ved Psykiatrisk avdeling, Sunnmøre sykehus, var median liggetid 13 døgn. 186 pasienter ble undersøkt ved innleggelsen, og 147 av dem også ved utskrivingen.
Tidsskrifter om barn og psykisk helse er det mange av. Ill.foto: mammamaart, iStockphoto
Arbeider du med barn og vil holde deg faglig oppdatert, har du mange tidsskrifter å velge mellom.
Helsebiblioteket har kjøpt inn en rekke engelskspråklige tidsskrifter som du har fri tilgang til. Av Helsebibliotekets abonnementer kan spesielt nevnes: Adolescence, Behavioral Disorders, Child Welfare, Developmental Psychology og Journal of Family Psychology. Du finner dem på samlesiden Tidskrifter om Barn og ungdom.
I tillegg finnes også lenker til en rekke skandinaviske gratistidsskrifter på Helsebiblioteket.
Dersom du er ute etter tidsskrifter om barn på norsk som i utgangspunktet ikke er gratis, bør du ta en titt på Nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern. Der må du riktignok registrere deg som bruker, men deretter har du gratis tilgang til tidsskrifter som Fokus på familien og Norges barnevern.
Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.
Elektrokonvulsiv behandling kan ha positiv effekt hos pasienter med dyp depresjon. Ill.foto: hidesy, iStockphoto
Pasienter med dyp depresjon har rask effekt av elektrokonvulsiv behandling. Effekten synes å være best ved psykotisk depresjon og hos eldre. Dette viser en gjennomgang av protokoller og journaler for 141 pasienter ved Dikemark sykehus for perioden 1960–95.
Den umiddelbare effekten av ECT-behandling var god, og bedringstegnene kom hos de fleste den første uken. Det var tendens til best respons ved psykotisk depresjon og høy alder, skriver Kjell Martin Moksnes og Stein Opjordsmoen Ilner.
Selv om vurderingene bygger på journaldata, som kan være usikre, tyder studien på at elektrokonvulsiv behandling er en effektiv og trygg behandling mot alvorlig depresjon.
Psykiske lidelser etter hjerneslag blir ofte oversett. Ill.foto: killerb10, iStockphoto
Pasienter med hjerneslag plages ofte av apati, angst eller depresjon. Et spørreskjema fylt ut i akuttfasen kan bidra til å identifisere pasienter med høy risiko for slike lidelser.
Som en følge av «eldrebølgen» vil flere mennesker få hjerneslag. Apati, angst og depresjon begrenser bedringsprosessen og er en stor belastning for pårørende. Ofte blir slike lidelser oversett. Ulrike Sagen har undersøkt 150 slagpasienter to uker og fire måneder etter hjerneslag og finner apati, angst og depresjon hos mange.
Forskere anbefaler å unngå enkelte typer antidepressiva ved graviditet. Ill.foto: TatyanaGl, iStockphoto
Drug Treatment for Mood Disorders in Pregnancy
Purpose of review During the last few years, several researches, often showing contradictory findings, have investigated the safety of psychotropic medications used for treating mood disorders in pregnancy. Hence, the necessity exists to update this information constantly in order to ensure the safest option for the mother–infant pair.
Recent findings The risk of fetal anomalies associated with early in-utero exposure to antidepressants seems to be increased after paroxetine and clorimipramine exposure, whereas prenatal exposure to nearly all antidepressants is linked to the potential onset of the Prenatal Antidepressant Exposure Syndrome. As regards classic mood stabilizers, the teratogenic risk historically reported with lithium should probably be softened, whereas valproate is the medication which shows the strongest association with fetal anomalies. An increased risk of autism-spectrum disorders and infant neurodevelopmental delay is also associated with valproate exposure through the placenta. No significant reproductive safety data are available on atypical antipsychotics, although such medications may indirectly increase the rate of fetal malformation by inducing gestational diabetes.
Summary Avoiding the use of clorimipramine, paroxetine, valproate, and atypical antipsychotics during pregnancy is advisable. However, when starting or continuing pharmacological treatment during pregnancy, clinicians should consider not only the intrinsic iatrogenic risk of birth defects or perinatal complications, but also the general safety profile for the expectant mother. Indeed, specific adverse reactions (such as nausea, vomiting, constipation, and excessive weight gain) may aggravate the classic clinical findings of pregnancy, thus indirectly facilitating the occurrence of pregnancy complications and fetal and neonatal problems.
Er leger en spesiell type mennesker som er mindre empatiske av natur? Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto
Ofte hører jeg pasienter karakterisere sine leger som arrogante, krenkende og uten empati. Leger, som i utgangspunktet er villige til å vie år av sitt liv for å lære å ta vare på andre, møter sinne fra dem de skal hjelpe. Hvordan kan det henge sammen?
Blir leger fordervet av å se fordervelse, eller forderves legene av makt? Er legen en spesiell type menneske? Fører opplevelsen av ikke å kunne hjelpe de hjelpetrengende til at hjelperen endres? Gir utdannelsen legene ballast til å være menneskelige i deres møter med pasientene?
Legene, som alle andre, kjenner på følelsen de fleste synes er vanskelig å kjenne på; det ukomfortable og av og til det uholdbare når man ikke mestrer eller finner svar. Det er vanskelig å gjøre feil, ikke ha oversikt og kjenne usikkerhet. Det kan være tøft å møte egen uvitenhet. Vi leger er like forutinntatte som andre mennesker. Vi bruker kort tid på å danne oss et bilde av den andre.
Medikamenter kan ha uønskede sideeffekter. Foto: subtik, iStockphoto
Forskere har funnet en mulig sammenheng mellom langvarig bruk av antidepressiva og økt risiko for diabetes, viser en ny studie.
Langvarig, sammenhengende bruk av antidepressiva kan ha en sideeffekt de færreste ønsker seg: Diabetes type 2. En nylig gjennomført studie indikerer at personer som bruker slike legemidler over lengre tid, også utsetter seg for økt sjanse for å utvikle diabetes.
Studien gjør imidlertid ingen vurdering av mulige forskjeller i risiko mellom ulike typer antidepressiva.
Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.
