Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

april 2025

Finn skjemaer hos NAV og Helsebiblioteket

Mann ved rotete skrivebord.
NAV har gjort det enklere å finne riktig søknadsskjema. Ill. foto: Colourbox.

NAV har en stor samling godt ordnede skjemaer og søknader. På Helsebiblioteket finner du en mindre, men sentral samling.

NB: Skjemasamlingen på Helsebiblioteket er under utbygging. Er det skjemaer
du bruker i arbeidet som ikke er med på listene? Send oss beskjed på
redaksjonen@helsebiblioteket.no.

Skjemaer hos NAV

NAVs sider er inndelt i:

På hver av disse sidene finner du relevant informasjon om problemstillinger og lenker til aktuelle søknader og skjemaer.

Skjemaene for privatpersoner er den største samlingen, med bortimot 200 søknader og skjemaer. Du kan enkelt snevre inn på område og type skjema.

Skjemaene for arbeidsgiver kan snevres inn på samme måte som for privatpersoner.

Skjemaene for samarbeidspartner er ganske varierte, mens skjemaene for leger og andre behandlere teller 18 skjemaer (i april 2025). Her finner du blant annet søknad om arbeidsavklaringspenger, grunnstønad, hjelpestønad, innsyn, omsorgspenger, uføretrygd, yrkesskade, hjelpemidler, legeerklæring og spesialisterklæring.

Skjemaer hos Helsebiblioteket

På Helsebibliotekets skjemaside finner du først og fremst lenker til skjemaer som ligger på andre nettsteder. Her finner du for eksempel:

Hvilke skjemaer bruker du?

Bruker du skjemaer som mangler i denne oversikten? Vi gjentar: Dersom du vet om nyttige skjemaer som mangler hos oss, si gjerne fra til redaksjonen@helsebiblioteket.no.

Relevante søkeord: søknader, skjemaer, NAV, trygd

 

0

Mange barn kjenner ikke til hjelpetjenestene (FHI)

jenter med telefoner
Barn forbinder hjelpetjenestene først og fremst med nødetater som brann, politi og ambulanse. Ill. foto: Colourbox.

Barns kjennskap til og erfaringer med forskjellige hjelpetjenester er begrenset. Det gjelder både fysiske tjenester, hjelpetelefoner og digitale tilbud, viser en intervjustudie fra Folkehelseinstituttet. Det er første gang en slik intervjustudie gjøres med barn i alderen 9-12 år.

Det er viktig å lytte til barn og unges egne stemmer både når nye hjelpetjenester skal utformes, eller allerede eksisterende hjelpetjenester skal styrkes. Barn er forskjellige og har ulike behov og ønsker, men mange har begrenset kjennskap til dagens hjelpetjenester. Dette kommer fram i en intervjustudie gjennomført høsten 2024.

Kort oppsummert:

  • Over 90 barn i alderen 9-12 år, og 20 ungdommer med varierende erfaringer med hjelpetjenester, ble intervjuet som en del av studien.
  • Funnene avslørte at mange barn vet lite om tilgjengelige hjelpetjenester, og ofte forbinder disse med nødetater som brann, politi og ambulanse.
  • En hjelpetjeneste for barn bør tilby flere kontaktformer, både digitale og fysiske, og barna bør kunne velge kontaktform, kommunikasjonsmåte, og hvem de kommuniserer med.
  • Barna uttrykte også at anonymitet var viktig, selv om begrunnelsen for dette varierte.
  • Få barn med innvandrerbakgrunn, barn med samisk bakgrunn eller barn med spesielle utfordringer med i studien.
  • Forskerne konkluderte med at det er nødvendig å øke tilgjengeligheten til fysiske hjelpetjenester, utvikle digitale hjelpetjenester, og gjøre disse tjenestene kjente for både barn og voksne i barnets omgivelser.

Red. anm: Barnevernvakta, RUStelefonen og Snakk om mobbing var blant hjelpetelefonene som ble identifisert i en tidligere rapport. Se den fullstendige listen på side 26 – 28 i kartleggingen som ble gjort.

Les hele saken: Hjelpetjenester ukjent for mange barn (FHI)

0

E-læring om rus og forebygging (KORUS)

ung, smilende kvinne ved pc
Du behøver ikke reise noe sted for å ta kurs hos KORUS. Ill.foto: Colourbox.

Visste du at KORUS har flere tilbud om e-læring, kurs og veiledning på nett? Her kan du lese mer om dem.

KORUS har kurs om:

  • E-læring: Aldring, alkohol og legemidler
  • Digitalt kurs i somatisk helse og rus
  • Undervisningsopplegg til NRK-serien RUS
  • E-læring: Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
  • Ungdata – Slik bruker du tallene
  • E-læring – Motiverende samtale (MI) med ungdom
  • Digitalt kurs: Ansvarlig vertskap
  • Videoundervisning: Bruk av illegale rusmidler i utelivet
  • Samtale med foresatte
  • Videoundervisning: Samtaler med barn
  • Slik kan din kommune jobbe med forebyggende plan
  • Rusarbeid i skolen
  • Digital håndbok: Snakk om ROP
  • Rusopplæringsprogram for barn og unge
  • Barn og følelser

Les mer om kursene her: E-læring om rus og forebygging (KORUS)

0

Senere skolestart reduserer risikoen for ADHD, og gir bedre skoleresultater (FHI)

gutt på skolevei
Barn som er ett år eldre ved skolestart får i gjennomsnitt høyere resultater på nasjonale prøver. Ill. foto: Colourbox.

En ny studie fra FHI viser at barn som er blant de eldste når de starter på skolen har betydelige lavere sannsynlighet for å få en ADHD-diagnose sammenlignet med de yngste.

Studien er publisert i tidsskriftet European Sociological Review:

Kort oppsummert

  • I Norge er det ofte ett år som skiller den yngste og den eldste ved skolestart.
  • For de yngste skolestartene er det 9,9 prosent sannsynlighet for å få ADHD-diagnose sammenlignet med kun 6,2 prosent for de eldste skolestarterne.
  • Barn som er ett år eldre ved skolestart får i gjennomsnitt høyere resultater på nasjonale prøver.
  • Forskeren mener at noen av barna som blir født på slutten av året kunne ha fått en bedre tilpasset start på sin skolegang ved å vente ett år.

Les hele saken: Senere skolestart reduserer risikoen for ADHD, og gir bedre skoleresultater (FHI)

0

Bokanmeldelse: Diagnosefellen. Om sykeliggjøring av norske barn (Norsk psykiatrisk forening)

bokforside
Boken stiller spørsmål ved hvordan samfunnet og helsevesenet håndterer barns psykiske utfordringer.

Psykiater og spesialist i allmennmedisin, Amir David Arden, har lest og anmeldt «Diagnosefellen. Om sykeliggjøring av norske barn», skrevet av barne- og ungdomspsykiater Henriette Kirkaune Sandven. Arden synes boken er et viktig innlegg i debatten, men synes boken mangler tilstrekkelig nyansering.

Amir David Arden

Henriette Kirkaune Sandven, en erfaren barne- og ungdomspsykiater, skaper med Diagnosefellen en provoserende og tankevekkende bok om den økende tendensen til å diagnostisere norske barn med psykiske lidelser. Gjennom en blanding av faglig innsikt, personlige erfaringer og konkrete pasienthistorier utfordrer hun leseren til å stille spørsmål ved hvordan samfunnet og helsevesenet håndterer barns psykiske utfordringer.

Hva handler boken om?

Boken tar for seg den eksplosive økningen i psykiatriske diagnoser blant barn, spesielt ADHD og autismespekterforstyrrelser. Sandven argumenterer for at vi har skapt et «diagnosesamfunn» der normale barndomsutfordringer medikaliseres, og hvor kulturelle, sosiale og systemiske faktorer overses. Hun peker på hvordan retningslinjer for diagnoser har blitt myknet opp, legemiddelindustrien promoterer medisinering, og skole- og prestasjonspress skaper unødvendig stress. Gjennom case-studier som Fredrik, Karoline og Sondre viser hun hvordan ressurssterke familier ofte får raskere hjelp, mens de mest sårbare faller mellom stolene.

Styrker: Engasjerende og faglig fundert

Sandven skriver med autoritet som både mor og fagperson. Hun balanserer fagterminologi med hverdagslige eksempler, noe som gjør boken tilgjengelig for et bredt publikum. Hendelser fra egen praksis, som gutten med hallusinasjoner fra en annen kultur, underbygger poengene om hvordan vestlige diagnosemanualer kan gi feiltolkning av normale variasjoner. Statistikk fra WHO og norske rapporter gir troverdighet, og hennes kritikk av manglende biologiske markører for ADHD er spesielt overbevisende.

Svakheter: Ensidig og komplisert

Boken har en tydelig agenda: Å avsløre overdiagnostiseringens farer. Men denne ensidigheten kan underminere nyanseringen. Selv om Sandven anerkjenner at noen barn trenger diagnoser, presenteres motargumenter kun kort. Lesere uten forkunnskap kan også bli overveldet av mengden av case-studier og faglige begreper. Dessuten mangler det noen ganger oppdatert forskning – for eksempel diskuteres ikke nyere studier om nevrodiversitet eller positive sider ved diagnoser. Videre kunne boken ha belyst historiene til de som ikke fikk en diagnose i barndommen. Disse pasientenes erfaringer, som ofte innebærer år med uforståtte utfordringer og manglende støtte, kunne ha gitt en enda rikere kontekst til debatten og kompleksiteten om psykiske diagnoser. Deres historier ville illustrert de komplekse følgevirkningene av å vokse opp uten nødvendig hjelp og forståelse, og vist hvorfor en balansert tilnærming til diagnoser er kritisk.

Les hele anmeldelsen her: Bokanmeldelse: Diagnosefellen. Om sykeliggjøring av norske barn (Norsk psykiatrisk forening)

0

Her er open access-tidsskriftene innen psykisk helse

Kvinne som ligger i hengekøye og leser
Open access-tidsskrifter kan du lese hvor som helst. Ill. foto: Colourbox.

Også på psykisk helse-feltet har endel tidsskrifter satset på å gjøre forskning og andre artikler åpent tilgjengelige. Hvis du går til psykisk helse-sidene på Helsebiblioteket og klikker på Tidsskrifter, ser du en oversikt over open access-tidsskrifter innen psykisk helse.

Vi har nå registrert over 40 open access-tidsskrifter innen psykisk helse. Dersom du vil finne flere, kan du gå til DOAJ (Directory of Open Access Journals) og søke på psykologi.

I Norge er Tidsskrift for Norsk psykologforening open access. Tidsskrift for Den norske legeforening er også fritt tilgjengelig. Dermed er også alle psykiatri-artiklene i Tidsskriftet open access.

Open Access-bevegelsen har fått vind i seilene de siste årene. Flere store utgivere, som Cambridge University Press, Elsevier, Nature, Oxford University Press og Wiley har valgt å gjøre enkelte av tidsskriftene sine åpent tilgjengelige.

Biomed Central har flere tidsskrifter innen psykisk helse-feltet:

I tillegg til de tidsskriftene som her helt åpent tilgjengelige, har noen, som BMJ, valgt å publisere forskningsartiklene sine som open access. JAMA Open Network har mange artikler om psykiatri og atferdsfag. I Norge er Tidsskrift for Den norske legeforening fritt tilgjengelig, og alle psykiatri-artiklene i Tidsskriftet er dermed open access.

Relevante søkeord: open access-tidsskrifter, psykisk helse

Vi har brukt KI-tjenesten Perplexity for å supplere listen vår over open access-tidskrifter.

0

CORE og andre skåringsverktøy til bruk i psykoterapi

Voksen kvinne i psykoterapi
CORE kan gi en pekepinn om hvor nyttig terapien har vært. Ill.foto: Colourbox.

Skåringsverktøyet CORE – Clinical Outcome in Routine Evaluation – brukes for å vurdere pasientens behov for psykoterapi, hvor godt terapien virker underveis, samt resultatet ved avslutning av terapien. Her er lenken til norske versjoner: CORE

Kan terapeuter som arbeider i forskjellige miljøer og med forskjellig teoretisk bakgrunn, bruke samme skåringsverktøy for å vurdere arbeidet sitt? Et slikt verktøy må måle en felles kjerne (core) i terapien.  Clinical Outcomes in Routine Evaluation (CORE) gjør nettopp det. CORE er kortfattet og lett å bruke. Instrumentet dekker velvære, problemer, fungering i livet og risiko for pasienten selv og andre. Verktøyet måler forskjell ved begynnelsen og avslutningen av behandlingen. CORE har blitt analysert på bakgrunn av 2000 svar, og verktøyet viser god reliabilitet og validitet. Det har høy sensivitet for endring.

CORE består av tre deler: CORE Vurdering for terapi, CORE-OM (selvutfylling) og CORE Avslutning av terapi. De tre delene gir til sammen en oversikt over problemer og plager pasienten har, en skår for grad av symptomer og plager, og en oppsummering av hva slags behandling som er gitt.

CORE-OM brukes som selvutfylling for pasienten, og hvis den brukes ved innledning og avslutning av terapien angir den grad av endring i symptomer og plager fra start til avslutning. Man får ut en totalskår, og 4 subdimensjoner: Funksjon, problem, velvære og risiko – for skade på seg selv og andre. Kort skåringsmanual er vedlagt.

CORE er gratis å bruke. CORE-OM må ikke endres, men de to andre skjemaene kan endres utfra hva som passer best for den enkelte poliklinikk. Den godkjente norske oversettelsen er gjort av prof. dr. med. Vidje Hansen, Universitetet i Tromsø.

Andre verktøy til bruk i psykoterapi

Norsk forening for kognitiv terapi har en rekke verktøy som kan være nyttige til bruk i løpet av terapien. De har delt dem inn i:

  • Generelle skjemaer
  • Skjemaer for tankeregistrering
  • Skjemaer for struktur og dagsorden i terapi
  • Atferdseksperimenter
  • Problemløsning
  • Terapeutisk allianse

På Helsebiblioteket finner du mer som kan være nyttig i psykoterapi.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 10.12.2023

Relevante søkeord: skåringsverktøy, psykoterapi, verktøy, samtaleterapi, kognitiv atferdsterapi

0

Nye råd: Overdoseforebygging i kommunen (Erfaringskompetanse.no)

kvinne som drikker og røyker
Rådene er delt i tre: før, under og etter. Ill. foto: Colourbox.

Nye faglige råd for overdoseforebyggende arbeid er nå publisert, etter at Helsedirektoratet lenge har jobbet med noe som kan avløse Nasjonal overdosestrategi, som ble introdusert for over ti år siden.

Eskil Skjeldal

Nye råd, i tre deler: Før

Rådene er delt i tre, der første del gir veiledning og råd om hvordan arbeidet om å redusere og forebygge overdoser kan inkluderes i kommunens planer. Her finnes rutiner for å redusere risikoen for overdoser, hva kommunen bør ha tilgjengelig når det kommer til brukerutstyr og veiledning i skadereduserende bruk, samt hvordan personer med rusmiddelproblemer skal følges opp.

Under og etter

Den andre delen gir råd til hvordan overdoser og overdosedødsfall bør følges opp, med førstehjelp, ivaretakelse i timene etter overdosen og tilbud om videre oppfølging. Det er også råd om oppfølging av etterlatte eller pårørende av kommunalt kriseteam.

Bakgrunn, definisjoner, regelverk

Del 3 gir en god innføring i bakgrunnen for rådene, samt en rekke gode tips, definisjoner, oversikt over aktuelt regelverk og andre nyttige publikasjoner.

Les hele saken: Nye råd: Overdoseforebygging i kommunen (Erfaringskompetanse.no)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑