Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

7. april 2025

Her er open access-tidsskriftene innen psykisk helse

Kvinne som ligger i hengekøye og leser
Open access-tidsskrifter kan du lese hvor som helst. Ill. foto: Colourbox.

Også på psykisk helse-feltet har endel tidsskrifter satset på å gjøre forskning og andre artikler åpent tilgjengelige. Hvis du går til psykisk helse-sidene på Helsebiblioteket og klikker på Tidsskrifter, ser du en oversikt over open access-tidsskrifter innen psykisk helse.

Vi har nå registrert over 40 open access-tidsskrifter innen psykisk helse. Dersom du vil finne flere, kan du gå til DOAJ (Directory of Open Access Journals) og søke på psykologi.

I Norge er Tidsskrift for Norsk psykologforening open access. Tidsskrift for Den norske legeforening er også fritt tilgjengelig. Dermed er også alle psykiatri-artiklene i Tidsskriftet open access.

Open Access-bevegelsen har fått vind i seilene de siste årene. Flere store utgivere, som Cambridge University Press, Elsevier, Nature, Oxford University Press og Wiley har valgt å gjøre enkelte av tidsskriftene sine åpent tilgjengelige.

Biomed Central har flere tidsskrifter innen psykisk helse-feltet:

I tillegg til de tidsskriftene som her helt åpent tilgjengelige, har noen, som BMJ, valgt å publisere forskningsartiklene sine som open access. JAMA Open Network har mange artikler om psykiatri og atferdsfag. I Norge er Tidsskrift for Den norske legeforening fritt tilgjengelig, og alle psykiatri-artiklene i Tidsskriftet er dermed open access.

Relevante søkeord: open access-tidsskrifter, psykisk helse

Vi har brukt KI-tjenesten Perplexity for å supplere listen vår over open access-tidskrifter.

0

CORE og andre skåringsverktøy til bruk i psykoterapi

Voksen kvinne i psykoterapi
CORE kan gi en pekepinn om hvor nyttig terapien har vært. Ill.foto: Colourbox.

Skåringsverktøyet CORE – Clinical Outcome in Routine Evaluation – brukes for å vurdere pasientens behov for psykoterapi, hvor godt terapien virker underveis, samt resultatet ved avslutning av terapien. Her er lenken til norske versjoner: CORE

Kan terapeuter som arbeider i forskjellige miljøer og med forskjellig teoretisk bakgrunn, bruke samme skåringsverktøy for å vurdere arbeidet sitt? Et slikt verktøy må måle en felles kjerne (core) i terapien.  Clinical Outcomes in Routine Evaluation (CORE) gjør nettopp det. CORE er kortfattet og lett å bruke. Instrumentet dekker velvære, problemer, fungering i livet og risiko for pasienten selv og andre. Verktøyet måler forskjell ved begynnelsen og avslutningen av behandlingen. CORE har blitt analysert på bakgrunn av 2000 svar, og verktøyet viser god reliabilitet og validitet. Det har høy sensivitet for endring.

CORE består av tre deler: CORE Vurdering for terapi, CORE-OM (selvutfylling) og CORE Avslutning av terapi. De tre delene gir til sammen en oversikt over problemer og plager pasienten har, en skår for grad av symptomer og plager, og en oppsummering av hva slags behandling som er gitt.

CORE-OM brukes som selvutfylling for pasienten, og hvis den brukes ved innledning og avslutning av terapien angir den grad av endring i symptomer og plager fra start til avslutning. Man får ut en totalskår, og 4 subdimensjoner: Funksjon, problem, velvære og risiko – for skade på seg selv og andre. Kort skåringsmanual er vedlagt.

CORE er gratis å bruke. CORE-OM må ikke endres, men de to andre skjemaene kan endres utfra hva som passer best for den enkelte poliklinikk. Den godkjente norske oversettelsen er gjort av prof. dr. med. Vidje Hansen, Universitetet i Tromsø.

Andre verktøy til bruk i psykoterapi

Norsk forening for kognitiv terapi har en rekke verktøy som kan være nyttige til bruk i løpet av terapien. De har delt dem inn i:

  • Generelle skjemaer
  • Skjemaer for tankeregistrering
  • Skjemaer for struktur og dagsorden i terapi
  • Atferdseksperimenter
  • Problemløsning
  • Terapeutisk allianse

På Helsebiblioteket finner du mer som kan være nyttig i psykoterapi.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 10.12.2023

Relevante søkeord: skåringsverktøy, psykoterapi, verktøy, samtaleterapi, kognitiv atferdsterapi

0

Nye råd: Overdoseforebygging i kommunen (Erfaringskompetanse.no)

kvinne som drikker og røyker
Rådene er delt i tre: før, under og etter. Ill. foto: Colourbox.

Nye faglige råd for overdoseforebyggende arbeid er nå publisert, etter at Helsedirektoratet lenge har jobbet med noe som kan avløse Nasjonal overdosestrategi, som ble introdusert for over ti år siden.

Eskil Skjeldal

Nye råd, i tre deler: Før

Rådene er delt i tre, der første del gir veiledning og råd om hvordan arbeidet om å redusere og forebygge overdoser kan inkluderes i kommunens planer. Her finnes rutiner for å redusere risikoen for overdoser, hva kommunen bør ha tilgjengelig når det kommer til brukerutstyr og veiledning i skadereduserende bruk, samt hvordan personer med rusmiddelproblemer skal følges opp.

Under og etter

Den andre delen gir råd til hvordan overdoser og overdosedødsfall bør følges opp, med førstehjelp, ivaretakelse i timene etter overdosen og tilbud om videre oppfølging. Det er også råd om oppfølging av etterlatte eller pårørende av kommunalt kriseteam.

Bakgrunn, definisjoner, regelverk

Del 3 gir en god innføring i bakgrunnen for rådene, samt en rekke gode tips, definisjoner, oversikt over aktuelt regelverk og andre nyttige publikasjoner.

Les hele saken: Nye råd: Overdoseforebygging i kommunen (Erfaringskompetanse.no)

0

Å skape trygge samtaler når et barn kan dø (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mor som trøster sitt syke barn
Psykologens arbeid med barn og unge blir alltid bedre hvis foreldrene er med på laget. Ill. foto: Colourbox.

Når barnets liv er i fare, og umulige valg skal tas, er faren for konflikter i behandlingen stor. Med konkrete grep kan psykologen styrke samarbeidet med foreldrene.

Ragnhild Avdem Fretland

Julia (13) har en aggressiv kreftsykdom som responderer dårlig på behandling. Målet har likevel vært at hun skal bli frisk, og planen er å fortsette behandlingen, til tross for at hun har hatt mange smertefulle komplikasjoner.

Under en sykehusinnleggelse blir Julia gradvis dårligere. Legene jobber på spreng for å finne medisinske løsninger, men det er ingen åpenbar årsak til forverringen. Foreldrene forsøker å holde motet oppe og samler på lyspunkter. Samtidig blir Julia sykere og vanskeligere å få god kontakt med.

I samtaler med foreldre blir kommunikasjonen nå vanskeligere. Behandlingsteamet forsøker å ta opp muligheten for at Julia kan dø, mens foreldrene vil undersøke hvilke andre behandlingsmuligheter som finnes. Samtalene blir i økende grad preget av at foreldrene ikke føler seg forstått og lyttet til, og frustrasjonen stiger.

Psykologens arbeid med barn og unge blir alltid bedre hvis vi har foreldrene med på laget. Når vi møter barn og unge med livstruende sykdom, som Julia, er likevel samarbeidet med foreldre ofte helt avgjørende for hvor god behandling vi klarer å gi.

Verdens helseorganisasjon definerer at barnepalliasjon er aktiv og helhetlig støtte til barn med livstruende/livsbegrensende sykdom og deres familie, og omfatter fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov. I disse forløpene står vi stadig overfor krevende avgjørelser, sterke følelser og livsendrende kriser. Barnet eller ungdommen blir i økende grad avhengig av de voksne rundt seg etter hvert som kroppen blir svakere og sykere. Trygg, tydelig og tillitsfull kommunikasjon med pårørende er derfor en nødvendig grunnmur i barnepalliasjon (Feudtner, 2007).

Samtidig er det flere faktorer i et barnepalliativt forløp som kan gjøre foreldresamarbeidet ekstra krevende. Uenighet om målene for behandlingen, informasjon til barnet om dårlig prognose eller ulik vurdering av hva som er barnets beste, kan gjøre at kommunikasjonen mellom behandlingsteam og foreldre blir anspent – og i verste fall blir konfliktfylt eller stopper helt opp. Slike konflikter er svært krevende for både foreldre, behandlere og ikke minst det syke barnet.

I artikkelen kan du lese om de mulige konfliktområdene, og hvordan psykologen kan bidra til å forebygge og håndtere uenighet. Jeg skal komme med konkrete forslag til hvordan psykologer kan bygge gode samarbeidsallianser med foreldre i krise.

Les hele artikelen: Å skape trygge samtaler når et barn kan dø (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Refleksjoner om psykoterapi og Jon Fosses forfatterskap (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

kvinnelig pasient i psykoterapi
Foesses helt har ingen fiks ferdig fortelling å meddele, skriver Karterud. Ill foto: Colourbox.

Både skjønnlitteratur og psykoterapi kan gi stemme til det usigelige i mennesket, skriver Sigmund Karterud.

En tydelig tematikk i Jon Fosses forfatterskap handler om kilden til åndelig liv. Dette må også psykoterapeuter ta stilling til. Psykoterapeuten strever med å transformere natur til kultur gjennom dialog. Fosse strever med «skrivaren» som gjennom sitt verk «let mystikken oppstå». Å skrive er noe annet enn å føre en terapeutisk dialog. Likevel er det noen berøringspunkter, som jeg vil drøfte i dette essayet.

I begrunnelsen for nobelprisen til Jon Fosse het det at han gir stemme til det usigelige. Ikke all, men en god del psykoterapi kan karakteriseres med det samme. På sett og vis må da Fosse og psykoterapi ha noe med hverandre å gjøre.

Fosses helt er «skrivaren» som ikke har noen fiks ferdig fortelling å meddele, men som gir seg hen til litteraturen som kunstart, der det usagte, det ikke begrepsliggjorte, men likevel påtrengende værensmessige kan komme til uttrykk i skrift, som en tekst. Det teksten viser til, og selve skapelsesprosessen, kan ikke forklares på noen fyllestgjørende måte gjennom logisk tenkning, den viser snarere til noe mystisk i positiv forstand, i Fosses univers til noe som har med Gud å gjøre, og «skrivaren» bør gjennom sitt verk la mystikken oppstå. I mange av Fosses verker oppheves da også sedvanlige virkelighetsmarkører.

I Septologien (Fosse, 2022) handler det om Asle og Asle, to versjoner av én og samme person, og deres forhold til hverandre. I flere av Fosses teaterstykker, eksempelvis i Og aldri skal vi skiljast (Fosse, 1994), opptrer flere personer på scenen, men de er knapt sammen i samme virkelighet. Grensene mellom det ytre og indre er utvisket.

Les hele anmeldelsen: Refleksjoner om psykoterapi og Jon Fosses forfatterskap (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑