Verktøyet «Samtaler om en oppvekst med rus», kan være til hjelp i samtaler om oppvekstforhold, plager og ressurser hos personer oppvokst i familier med alkohol- eller andre rusmiddelproblemer. Oppvekst med rus er en risikofaktor for en rekke vansker sener i livet, selv om mange kan utvikle verdifulle overlevelsesstrategier. På Korus.no kan vi lese at i helsetjenestene blir ofte plagene senere i livet isolert fra hverandre, noe som kan svekke muligheten til å gi god hjelp. Det er denne manglende helhetstenkningen som er bakgrunnen for en helhetlig samtaleguide: «Håpet er at den gjør at hjelperne husker å spørre om rus i familien, at den gir en god ramme for samtalene og gjør det lettere å belyse relevante temaer», skriver Korus.no.
Vi har fremdeles lite kunnskap om hva som kan forklare alkoholskadeparadokset.. Ill.foto: Colourbox.
En studie fra FHI viser at personer med grunnskoleutdanning rapporterer at de drikker mindre, men likevel får mer alkoholskader enn personer med universitetsutdanning.
Blant personer med lav utdanning oppga 9,7 prosent at de hadde opplevd alkoholrelaterte konsekvenser som skader eller hukommelsestap på grunn av egen drikking, mens blant personer med høy utdanning var tallet 5,3 prosent. Samtidig var alkoholkonsumet noe høyere blant dem med universitetsutdanning enn blant dem med kun grunnskoleutdanning.
– Funnene innebærer at de med lav utdanning er mer sårbare for alkoholens skadevirkninger. Det er i tråd med hva man har funnet i flere tidligere studier fra andre land, sier Ingeborg Rossow, forsker ved Folkehelseinstituttet.
Undersøkte alkoholskadeparadokset
Internasjonal alkoholforskning viser at helseskader som skyldes alkoholbruk er mer utbredt i grupper med lav utdanning og inntekt enn i grupper med høy utdanning og inntekt, til tross for at høystatusgrupper har høyere alkoholkonsum. Dette omtales gjerne som alkoholskadeparadokset.
– Tidligere forskning har vist at det er godt belegg for gyldigheten av alkoholskadeparadokset når man undersøker svært alvorlige alkoholskader som medfører sykehusinnleggelse eller død, mens resultatene ikke er like entydige i de relativt få studiene som har belyst selvrapporterte alkoholrelaterte skader, som gjerne er mindre alvorlige. Fremdeles har vi også lite kunnskap om hva som kan forklare alkoholskadeparadokset. Vi ønsket derfor å undersøke om paradokset er gyldig for selvrapporterte skader og belyse mulige forklaringer på økt sårbarhet for alkoholskader blant dem med lav utdanning, sier Rossow.
Målet med artikkelen er å sammenligne kliniske konsekvenser av terapier som bygger på forskjellige grunnlag. Ill.foto: Colourbox.
Psykoterapimetoder har ulike teoretiske grunnlag, og de kan plasseres ulikt med hensyn til teoretisk forklaringstype. Mange psykoterapier bygger på essensteoretiske forklaringer der en antar at det ligger en felles rot-årsak til grunn for de fleste psykiske symptomer og lidelser.
Asle Hoffart og Sverre Urnes Johnson
I nettverksforståelsen av psykiske lidelser antas det derimot at de observerbare trekkene, det vil si symptomene, samvirker gjennom kausale mekanismer.
Målet med artikkelen er å sammenligne kliniske konsekvenser av terapi som bygger på forklaringstypene essens- og nettverksteori, i behandling av emosjonelle lidelser. Vi beskriver nettverksperspektivet, og illustrerer forskjellene mellom nettverksperspektivet og essensperspektivet i utredning og terapiforløp for et tenkt kasus (Live). Deretter drøfter vi kliniske konsekvenser for problemarbeidet og samarbeidet.
Vår drøfting og analyse synliggjør at nettverksperspektivet, og ikke essensmodeller, fungerer induktivt og eksplorerende i valget av terapiteori. Dermed unngår en at terapeutens teori blir gjort til autoritet over pasientens opplevelse. Nettverksperspektivet medfører at klinikeren har et vedvarende søkelys på symptomene og pasientens egen opplevelse av tilstanden. Intervensjonene vil da være mer i samsvar med pasientens egne forklaringer, noe som vil fremme alliansen.
Gjennom et eksempel viser vi at essensteorier kan omformuleres til nettverksteorier uten at teoriinnholdet forringes. På bakgrunn av vår analyse anbefaler vi at psykoterapifeltet samler seg om å utvikle nettverksperspektivet.
Boka er skrevet av norske EFT-terapeuter, de fleste ansatt ved Institutt for psykologisk rådgivning.
Omfangsrik håndbok i emosjonsfokusert terapi for enhver terapeut som jobber med følelser.
Anmeldt av Fredrik Dreyer Moe
Mennesker er alltid i et humør. Emosjoner er noe av det mest avgjørende for kvaliteten og meningen i livet vårt; de gjør livet verdt å leve og noen ganger verdt å avslutte. Ifølge emosjonsfokusert terapi (EFT) gir følelser oss informasjon og er knyttet til en handlingstendens. For å bruke informasjonen på en god måte, understreker Nadia Ansar, «må vi kunne være i opplevelsesmessig kontakt med dem» (s. 578).
Terapeutens håndbok i emosjonsfokusert terapi er en omfangsrik antologi skrevet av en rekke norske EFT-terapeuter, hovedsakelig ansatt ved Institutt for psykologisk rådgivning (IPR). Målet med boken er å skape et oppslagsverk hvor terapeuten kan slå opp temaene hen trenger til enhver tid – og det er også slik jeg har lest boken. Boken er på hele 608 sider, fordelt på 27 kapitler, som igjen er inndelt i fem deler. I bokens første del – Emosjonsfokusert terapi – presenteres grunnlaget for, og utviklingen av, terapiretningen.
Et gjennomgående kjennetegn er de konkrete beskrivelsene av terapeutiske prosesser, inklusiv hva terapeuten kan gjøre i en gitt setting. I kapittelet «Grunnbetingelser i emosjonsfokusert terapi» skriver Jan Reidar Stiegler blant annet godt om å være der pasienten er, og hvordan vise dette gjennom «metaforisk holding»: «Et typisk eksempel er når klienten kommer i kontakt med en sterk og vond emosjonell smerte. Da lener jeg meg litt fremover og formidler at: ‘jeg ser hvor vondt det gjør, og jeg er her med deg’, og tillater klienten å være i smerten» (s. 42).
Forfatterne er ærlige på at dette ikke alltid går like smidig, og skriver også om hvordan man kan reparere alliansen på en innsiktsfull og nær måte. Hyppige terapivignetter gjør kapitlene mer levende, slik at det blir lettere for leseren å forestille seg hva som skjer.
I kapittelet «Empatisk inntoning på affekt» presenteres ni ulike empatiske intervensjoner, som empatisk validering og utforskning. Validering eksemplifiseres slik: «[…] det er ikke rart du føler [slik du føler] fordi [du har opplevd det du har opplevd, eller lever i den konteksten du gjør]» (s. 82). Empati er en terapeutisk dyd som er svært viktig for positive utfall i psykoterapi – dette er felles for alle terapiretninger. Etter å ha lest kapittelet er det likevel enda tydeligere for meg hvordan jeg kan intervenere empatisk i ulike situasjoner.
BOK Terapeutens håndbok i emosjonsfokusert terapi REDAKTØRER Anne Hilde Vassbø Hagen & Jan Reidar Stiegler ÅR 2024 FORLAG Empty Chair Publisher SIDER 608
Bufdir håper programmet vil styrke oppfølging av og omsorg til ungdom som bor på institusjoner. Ill. foto: Colourbox.
Nå har alle landets institusjonsansatte tilgang til opplæringsprogrammet RusKompass. Programmet er utviklet for å gi ansatte i barnevernsinstitusjoner grunnkompetanse til å forstå, forebygge og håndtere rusbruk blant unge.
– RusKompass er laget for å gi de som jobber med barn og unge et grundig kompetansegrunnlag i arbeid med ungdom og rusproblematikk. Vi håper dette vil bidra til å styrke kvaliteten på oppfølgingen og omsorgen vi gir til ungdommer, spesielt de som bor på institusjoner, sier Tove Bruusgaard, divisjonsdirektør i Bufdir. RusKompass er et resultat av et tverrfaglig samarbeid mellom Bufetat Region Midt-Norge, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge), Helse Midt-Norge, KORUS Midt, KORUS Bergen, og Ressurssenter rus i region øst Bufetat. Programmet er utviklet på oppdrag fra Bufdir, og har som mål å gi institusjonsansatte kompetansen de trenger for å møte ungdommenes utfordringer med rus på en trygg og kunnskapsbasert måte.
Helsebiblioteket hjelper helsepersonell til å gjøre arbeidet bedre og mer effektivt. Ill. foto: Colourbox.
Helsebiblioteket abonnerer på BMJ Best Practice og UpToDate, og på den norske Legevakthåndboka. Alle kan brukes til diagnostikk.
De tre oppslagsverkene er kjøpt fri for alle med norsk IP-adresse.
BMJ Best Practice er oversiktlig, også på diagnostikk-området. UpToDate kan være vanskeligere å finne frem i, men omfatter samtidig mange flere diagnoser.
BMJ Best Practice
Oppslagsverket gir oversikt over vanlige diagnostiske nøkkelfaktorer ved psykiske lidelser, uvanlige nøkkelfaktorer og risikofaktorer. Disse oversiktene gjør oppslagsverket egnet som hjelpemiddel for å stille en diagnose.
Et eksempel: Ved tvangslidelse (obsessive-compulsive disorder, OCD) er «besettende» tanker og tvangshandlinger vanlige nøkkelfaktorer, mens tics og dårlig motorisk koordinasjon er uvanlige faktorer ved en diagnose.
Viktige risikofaktorer er PANDAS (paediatric autoimmune neuropsychiatric disorders associated with streptococcal infection), og nære slektninger som har tvangslidelse.
Tilsvarende tabeller finner du for andre psykiske lidelser:
BMJ Best Practice dekker mange psykiske lidelser. I tillegg til nøkkelfaktorene har Best Practice et eget kapittel om differensialdiagnostikk, og lister over tester som er aktuelle ved de enkelte diagnosene.
UpToDate
Det svært omfattende oppslagsverket UpToDate har en litt mer fortellende stil enn BMJ Best Practice. UpToDate krever noen ekstra trinn å få tilgang til. På jobben har du antakelig tilgang basert på IP-adresse, men for å få tilgang hjemmefra, må du opprette en personlig bruker. Se Tilgang til UpToDate
Når du har kommet deg inn i UpToDate, dominerer søkefeltet skjermbildet. Søkefunksjonen er god, og ofte vil dette være den mest hensiktsmessige måten å navigere på. Men UpToDate har også et menysystem, og under Contents kan du navigere «Topics by specialty«, og da finner du lett spesialiteten Psychiatry.
Legevakthåndboka
Legevakthåndboka er skrevet for å være et praktisk arbeidsredskap på legevakt. Korte, konsise tekster om sykdom og diagnostikk, praktisk nyttige rutiner for legevaktslegen, som henvisninger, sjekkliste før innleggelse, bistand fra politiet og medisinering i nødrett inngår. Legevakthåndboka er utgitt av Gyldendal og kjøpt fri av Helsebiblioteket.
Håndbok psykiatrisk legevakt
Håndbok psykiatrisk legevakt kan lastes ned som pdf fra Helsebiblioteket. Dette er ei håndbok med prosedyrer for arbeid på psykiatrisk legevakt. Selv om håndboka er skrevet for bruk ved psykiatrisk legevakt i Oslo, kan den være til nytte for legevakt rundt omkring i landet. Den
inneholder blant annet gode råd ved diagnostisering og behandling av
psykiske lidelser, og håndtering av krevende konsultasjoner. Håndbok psykiatrisk legevakt er utgitt av OUS og gratis å bruke.
Helsebiblioteket, HelseNorge og spesialisthelsetjenesten er gode kilder for pasientinformasjon. Ill.foto: Colourbox.
Faglig informasjon til pasientene og deres pårørende – på norsk – er en etterspurt ressurs på Helsebiblioteket. Mange aktører bidrar med slik informasjon. Her er en oversikt.
Helsebiblioteket leverer en del av pasientbrosjyrene til Helsenorge.no. Vi har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og gjort enkle tilpasninger til norske forhold.
Spesialisthelsetjenestens felles nettløsning
Det siste året har Spesialisthelsetjenestens felles nettløsning (FNSP) blitt en viktig leverandør av nyttig informasjon for pasienter og helsepersonell. Informasjonen benyttes på nettsidene til foretakene. I tillegg til informasjon om sykdommen viser de informasjon som er aktuell for det enkelte sykehus. Gå til spesialisthelsetjenesten.no/pasientinformasjon/ og søk på psykoterapi.
Da vil du (per 10.03.2025) se at det er 19 sykehus som tilbyr denne behandlingen. La oss for eksempel si at pasienten bor i Vestfold, Da vil du kunne se at Sykehuset i Vestfold tilbyr psykoterapi. På nettsidene ser du beskrivelse av terapien som tilbys, kontaktinformasjon for behandlingssteder og diverse praktiske opplysninger.
Helsebibliotekets pasientinformasjon om psykoterapi
Vi tåler alkohol og legemidler dårligere med alderen. Ill.foto: Colourbox.
Eldre drikker stadig mer, samtidig minsker sjansen kraftig for at noen spør dem om drikkevaner. Det er en like underlig som uheldig utvikling. Men KORUS vet råd: De har utviklet et digitalt kurs for å hindre den negative utviklingen.
Eskil Skjeldal
Viktig kurs
Aldring, alkohol og legemidler er et digitalt kurs utviklet av KORUS. Kurset gir deg som jobber med eldre grunnleggende kunnskap og kompetanse til å snakke om temaet.
Manglende fokus på risiko
Flere eldre drikker alkohol i dag, sammenlignet med tidligere generasjoner. Det er også en økning i risikofylt bruk av alkohol. I tillegg bruker mange eldre ett eller flere legemidler. Vi tåler alkohol og legemidler dårligere med alderen. Noen kombinerer alkohol med legemiddelbruk uten nødvendigvis å være klar over risikoen det medfører. Dette kan i noen tilfeller være svært farlig, og i verste fall dødelig. Det er derfor nødvendig med mer kunnskap om aldring, alkohol og legemidler.
Ulike sjangre i kurset
E-læringen består av tekst, filmer, oppgaver og eksempler, og for å gjennomføre e-læringen må du registrere deg som bruker og logg deg inn. En fordel er at dersom du ikke blir ferdig, kan du når som helst logge deg inn igjen og fortsett der du slapp.
Dette lærer du:
Kurset formidler grunnleggende kunnskap om bruk av alkohol og legemidler. Gjennom tekst, film og oppgaver, lærer du mer om konsekvenser av bruk og får råd om hvordan du kan bidra til at den enkelte tar gode valg knyttet til egen helse. Du vil også få vite hvordan du kan gå frem dersom du er bekymret for risikofylt eller skadelig bruk av alkohol og legemidler. Sentrale læringspunkter:
Alkohol- og legemiddelbruk blant eldre.
Tegn på risikofylt og skadelig bruk.
Hvorfor det er viktig å snakke om temaet.
Kartlegging og aktuelle tiltak.
Målgruppe for kurset
Målgruppen for kurset er ansatte som møter eldre i sin arbeidshverdag og ønsker grunnleggende kunnskap om hvordan de bør snakke om alkohol, legemidler og helse.
