Helsebiblioteket inkluderer skandinaviske og enkelte engelskspråklige retningslinjer. iIll.foto: Colourbox.
Helsebibliotekets samling av retningslinjer og veiledere for psykoterapi har nettopp blitt gjennomgått og oppdatert. Du finner samlingen på psykoterapi-siden.
Vi lenker til norske retningslinjer når de finnes:
Du kan bruke UpToDate både på jobben og hjemmefra. Ill.foto: Colourbox.
Oppslagsverket UpToDate, som Helsebiblioteket har kjøpt fri for norske brukere, har en tjeneste som heter What’s New. Under Psychiatry er det nå flere interessante nyheter.
Behandling for fødselsdepresjon utført av ikke-spesialister (januar 2025)
Selv om kognitiv atferdsterapi (CBT) er en etablert behandling for fødselsdepresjon, kan tilgangen være begrenset fordi det er for få spesialister som kan gi behandlingen. Nå har en fersk studie der over 700 kvinner med fødselsdepresjon deltok funnet at sannsynligheten for bedring var dobbelt så høy med CBT gitt av ikke-spesialiserte helsearbeidere sammenlignet med vanlig omsorg. UpToDate anbefaler standard psykoterapier som CBT, administrert av spesialister eller ikke-spesialister, for alle pasienter med mild til moderat fødselsdepresjon, for å forbedre resultatene både for kvinnene og barna. (Se «Mild to moderate postpartum unipolar major depression: Treatment», section on ‘Evidence of efficacy’.)
Metylfenidat-sikkerhet under graviditet (januar 2025)
Sentralstimulerende midler er den foretrukne legemiddelklassen for farmakologisk behandling av ADHD hos voksne. Sikkerheten under graviditet er imidlertid ikke sikkert fastslått. I en metaanalyse som evaluerte utfall for fosteret hos over 30 000 gravide med ADHD, var eksponering for metylfenidat under graviditeten ikke forbundet med økt risiko for medfødte misdannelser eller spontanabort. Disse dataene bidrar til den voksende litteraturen om sikkerheten ved bruk av metylfenidat under graviditet, skriver UpToDate. Dataene diskuteres gjerne med pasienter ved samvalg om bruk av sentralstimulerende midler for ADHD under graviditet. (Se «Attention deficit hyperactivity disorder in adults: Treatment overview», section on ‘Pregnancy’.)
Screening for angst og depresjon hos barn og ungdom med epilepsi (november 2024)
Nye konsensusbaserte anbefalinger for diagnostisering og behandling av angst og depresjon hos barn og ungdom med epilepsi er tilgjengelige fra International League Against Epilepsy (ILAE). Disse anbefalingene inkluderer screening for angst og depresjon hos alle barn og ungdommer med epilepsi fra sju års alder og deretter årlig. I tillegg anbefaler foreningen bruk av et formelt screeningspørreskjema for å vurdere symptomer på angst og depresjon, og tettere overvåking av grupper med høyere risiko (eksempelvis barn og unge med selvmordsrelatert atferd). Screeningintervjuer bør inkludere barnet med epilepsi og deres foreldre eller andre omsorgspersoner. De foresatte bør informeres om potensielle negative atferdsmessige effekter av antiepileptiske medikamenter. UpToDate er enige i ILAEs anbefalinger, inkludert henvisning av pasienter med moderat til alvorlig depresjon eller angst til en helsepersonell med kompetanse innen psykisk helse. (Se «Epilepsy in children and adolescents: Comorbidities, complications, and outcomes», section on ‘Anxiety and depression).
Semaglutid for alkoholbrukslidelse (februar 2025)
Foreløpige funn fra kohortstudier antyder at semaglutid, en glukagonlignende peptid-1-reseptoragonist, kan redusere alkoholsug og alkoholbruk. I en randomisert studie med 48 deltakere med alkoholbrukslidelse så en på effekten av ni uker med subkutan semaglutid, i doser fra 0,25 mg til 1 mg ukentlig. Forskerne konkluderer med at ukentlig alkoholsug og antall dager med høyt alkoholinntak gikk ned med omtrent én dag mindre per uke, sammenlignet med placebo. Disse resultatene antyder en potensiell rolle for semaglutid i behandlingen av alkoholbrukslidelse og viser behovet for større, randomiserte studier. (Se «Alcohol use disorder: Pharmacologic management», section on ‘Therapies with unclear efficacy’.)
Redaksjonen har brukt KI-tjenesten Perplexity.ai til oversettelse av disse utdragene fra UpToDate. Oversettelsene har blitt gjennomgått og redigert manuelt.
ABC-opplæringen i psykiske lidelser hos eldre vil gi helsepersonell i kommunene bedre kompetanse i det daglige arbeidet. Ill.foto: Colourbox.
Nasjonalt senter for aldring og helse har, på oppdrag fra Helsedirektoratet, utviklet ABC-opplæringen, et kurs der du får informasjon og kunnskap om psykiske lidelser til ansatte i helse- og omsorgstjenesten.
Eskil Skjeldal
Bedre kompetanse
Det er viktig at de ansatte tar denne opplæringen, fordi kommunenes ansvar for forsvarlig pleie og helsetilbud til sine innbyggere. ABC-opplæringen i psykiske lidelser hos eldre vil gi dette helsepersonellet i kommunene bedre kompetanse til å møte de problemene de møter i møte med eldre innbyggere, fordi psykiske lidelser er svært vanlig i denne aldersgruppen.
Bakgrunn
Antall eldre i Norge øker i årene framover. Utfordringer med å tilby gode helse- og omsorgstjenester til eldre med psykiske lidelser, vil dermed øke. Å forebygge og behandle psykiske lidelser hos eldre har stor betydning for den enkelte og for samfunnet: Det gjelder derfor å bruke begrensede ressurser på best mulig måte.
Praksisnær kunnskap
Opplæringen «ABC Psykiske lidelser» kan sette de ansatte bedre i stand til å møte spørsmål og situasjoner på en faglig trygg måte. Utdanningen er svært praksisnær, det er hefter som er skrevet av mennesker som arbeider i klinikk, dette gjør også alle eksemplene relevante og brukbare. Utdanningen er designet for de som arbeider med denne pasientgruppen.
1 år, 11 temaer
Opplæringen gjennomføres på ca. ett år, og det er minimum en gruppesamling pr. hefte. Det er 11 hefter totalt, her kan du se en oversikt over de 11 temaene. Etter at du har gjennomført opplæringen er målet at du har:
mer forståelse av psykiske helse og psykiske lidelser hos eldre.
mer kunnskap om de vanligste psykiske lidelsene hos eldre.
innsikt i behandling av psykiske lidelser hos eldre.
kunnskap om helselovgivningens krav til kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Uklare ansvarsforhold kan føre til at personer med ROP-lidelser blir kasteballer i systemet. Ill.foto: Colourbox.
Det sier Riksrevisjonen, som har undersøkt tjenestetilbudet for personer med alvorlig samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse og funnet sterkt kritikkverdige forhold.
Eskil Skjeldal
Sterkt kritikkverdig
I en ny rapport fra Riksrevisjonen (publisert 6. februar) kommer det frem at konsekvensene for det manglende tjenestetilbudet hviler på Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Sterkt kritikkverdig er Revisjonens sterkeste kritikk. De bruker den når de avdekker alvorlige svakheter, feil og mangler som kan få svært store konsekvenser.
Krass riksrevisor
Riksrevisjonens undersøkelse av helse- og velferdstjenester til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse viser at:
uklare ansvarsforhold kan føre til at de blir kasteballer i systemet.
mangelfull samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene fører til ineffektiv behandling og dermed flere innleggelser.
informasjonsdeling mellom Individuell jobbstøtte og helsebehandling har blitt vanskeligere.
virkemidler for bedre samarbeid fungerer ikke etter hensikten.
– Det er sterkt kritikkverdig at samhandlingen mellom tjenestene ikke fungerer som den skal. Manglende behandling og oppfølging kan i dette tilfelle ha særlig store konsekvenser både for den enkelte, familiene deres og for samfunnet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i pressemeldingen fra Riksrevisjonen.
Les hele saken: Myndighetene svikter en sårbar gruppe (Erfaringskompetanse)
Studien viser hvordan respektfull omsorg kan åpne for nye forståelser av brukermedvirkning. Ill. foto: Colourbox.
Anita Gjermestad, Inger Lise Larsen og Synne N. Skarsaune
Brukermedvirkning sammen med unge voksne med alvorlig utviklingshemming er krevende å realisere for ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Dette kan blant annet knyttes til ulike logikker som styrer brukerens rett til å medvirke og den profesjonelles plikt til å gi omsorgsfull og forsvarlig hjelp.
Utøvelse av svak paternalisme kobles ofte til disse omsorgspraksisene. I denne artikkelen analyseres 16 intervjuer av pårørende og ansatte i tjenestene til fire unge voksne med alvorlig utviklingshemming. Kittays teori om respektfull omsorg brukes som analytisk inngang til å forstå ansattes og pårørendes fortellinger om brukermedvirkning sammen med denne gruppen.
To hovedtema ble analysert frem: «Anerkjennelse av den enkeltes aktørskap og subjektivitet» og «Anerkjennelse av den dype avhengigheten». Studien synliggjør hvordan respektfull omsorg kan åpne for nye og alternative forståelser av brukermedvirkning sammen med personer som har omfattende og livslange omsorgsbehov.
I tillegg viser studien hvordan respektfull omsorg, heller enn svak paternalisme, bidrar til å skape handlingsrom og fremme brukermedvirkning for denne gruppen.
Målgruppen er mennesker med langvarige sykdommer og helseplager.
Selvhjelpsbok om langvarige helseplager byr på anvendelig realitetsorientering for både pasienter og behandlere.
Anmeldt av Trine Helen Hunhammer
Målgruppen for Syk eller frisk? er mennesker med langvarige sykdommer og helseplager. Som klinisk helsepsykolog arbeider jeg selv med denne pasientgruppen, og bidrar i tverrfaglig utredning og psykologisk behandling av mennesker med langvarig smerte. Boken belyser på en oversiktlig måte mange av de ulike prosessene som inngår i psykologisk behandling og mestring av langvarig smerte.
Boken er oversiktlig oppbygd i to hoveddeler. Først presenteres den generelle psykologien ved kronisk sykdom. Dette er inndelt i vanlige tanker og følelser knyttet til plager og funksjonstap, innspill til adferdsendring knyttet til endret helsesituasjon, kommunikasjon rundt helseplagene i familien og arbeidsliv samt betydningen av søvn- og døgnrytme. Gjennomgående i presentasjonen av disse temaene er en underliggende normalpsykologisk forståelse av reaksjoner på belastninger, og dette fungerer både validerende og åpner for tro på at endring er mulig.
