Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

17. mars 2025

Helsebibliotekets oppslagsverk kan brukes til diagnostikk

To gode kolleger slår opp i oppslagsverk sammen
Helsebiblioteket hjelper helsepersonell til å gjøre arbeidet bedre og mer effektivt. Ill. foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på BMJ Best Practice og UpToDate, og på den norske Legevakthåndboka. Alle kan brukes til diagnostikk.

De tre oppslagsverkene er kjøpt fri for alle med norsk IP-adresse.

BMJ Best Practice er oversiktlig, også på diagnostikk-området. UpToDate kan være vanskeligere å finne frem i, men omfatter samtidig mange flere diagnoser.

BMJ Best Practice

Oppslagsverket gir oversikt over vanlige diagnostiske nøkkelfaktorer ved psykiske lidelser, uvanlige nøkkelfaktorer og risikofaktorer. Disse oversiktene gjør oppslagsverket egnet som hjelpemiddel for å stille en diagnose.

Et eksempel: Ved tvangslidelse (obsessive-compulsive disorder, OCD) er «besettende» tanker og tvangshandlinger vanlige nøkkelfaktorer, mens tics og dårlig motorisk koordinasjon er uvanlige faktorer ved en diagnose.

Viktige risikofaktorer er PANDAS (paediatric autoimmune neuropsychiatric disorders associated with streptococcal infection), og nære slektninger som har tvangslidelse.

Tilsvarende tabeller finner du for andre psykiske lidelser:

BMJ Best Practice dekker mange psykiske lidelser. I tillegg til nøkkelfaktorene har Best Practice et eget kapittel om differensialdiagnostikk, og lister over tester som er aktuelle ved de enkelte diagnosene.

UpToDate

Det svært omfattende oppslagsverket UpToDate har en litt mer fortellende stil enn BMJ Best Practice. UpToDate krever noen ekstra trinn å få tilgang til.  På jobben har du antakelig tilgang basert på IP-adresse, men for å få tilgang hjemmefra, må du opprette en personlig bruker. Se Tilgang til UpToDate

Når du har kommet deg inn i UpToDate, dominerer søkefeltet skjermbildet. Søkefunksjonen er god, og ofte vil dette være den mest hensiktsmessige måten å navigere på. Men UpToDate har også et menysystem, og under Contents kan du navigere «Topics by specialty«, og da finner  du lett spesialiteten Psychiatry.

Legevakthåndboka

Legevakthåndboka er skrevet for å være et praktisk arbeidsredskap på legevakt. Korte, konsise tekster om sykdom og diagnostikk, praktisk nyttige rutiner for legevaktslegen, som henvisninger, sjekkliste før innleggelse, bistand fra politiet og medisinering i nødrett inngår. Legevakthåndboka er utgitt av Gyldendal og kjøpt fri av Helsebiblioteket.

Håndbok psykiatrisk legevakt

Håndbok psykiatrisk legevakt kan lastes ned som pdf fra Helsebiblioteket. Dette er ei håndbok med prosedyrer for arbeid på psykiatrisk legevakt. Selv om håndboka er skrevet for bruk ved psykiatrisk legevakt i Oslo, kan den være til nytte for legevakt rundt omkring i landet. Den
inneholder blant annet gode råd ved diagnostisering og behandling av
psykiske lidelser, og håndtering av krevende konsultasjoner. Håndbok psykiatrisk legevakt er utgitt av OUS og gratis å bruke.

Relevante søkeord: medisinske oppslagsverk, psykisk helse, psykiske lidelser, diagnostikk

Her finner du pasientinformasjon om psykoterapi

bekymret mann på komfortabel sofa med psykolog
Helsebiblioteket, HelseNorge og spesialisthelsetjenesten er gode kilder for pasientinformasjon. Ill.foto: Colourbox.

Faglig informasjon til pasientene og deres pårørende – på norsk – er en etterspurt ressurs på Helsebiblioteket. Mange aktører bidrar med slik informasjon. Her er en oversikt.

Den viktigste formidleren av slik informasjon er Helsenorge.no, som er det offentliges store satsing innenfor informasjon og digitale tjenester til pasienter. På nettstedet finner pasienter brosjyrer om blant annet psykisk helsehjelp for voksne og psykisk helsehjelp for barn og unge.

Helsebiblioteket leverer en del av pasientbrosjyrene til Helsenorge.no. Vi har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og gjort enkle tilpasninger til norske forhold.

Spesialisthelsetjenestens felles nettløsning

Det siste året har Spesialisthelsetjenestens felles nettløsning (FNSP) blitt en viktig leverandør av nyttig informasjon for pasienter og helsepersonell. Informasjonen benyttes på nettsidene til foretakene. I tillegg til informasjon om sykdommen viser de informasjon som er aktuell for det enkelte sykehus. Gå til  spesialisthelsetjenesten.no/pasientinformasjon/ og søk på psykoterapi.

Da vil du (per 10.03.2025) se at det er 19 sykehus som tilbyr denne behandlingen. La oss for eksempel si at pasienten bor i Vestfold, Da vil du kunne se at Sykehuset i Vestfold tilbyr psykoterapi. På nettsidene ser du beskrivelse av terapien som tilbys, kontaktinformasjon for behandlingssteder og diverse praktiske opplysninger.

Helsebibliotekets pasientinformasjon om psykoterapi

Mange andre tilbyr pasientinformasjon av høy kvalitet. For å finne Helsebibliotekets pasientinformasjon om psykoterapi kan du ganske enkelt gå inn her, eller klikke deg nedover: Helsebiblioteket.no =>sykdom og behandling=> psykisk-helse => psykoterapi=> pasientinformasjon, eller du kan rett og slett søke på psykoterapi og pasientinformasjon.

Helsebiblioteket har blant annet lenket til Store Medisinske Leksikons artikkel om psykoterapi. Den gir en definisjon, og god oversikt over forskjellige former for psykoterapi.

Relevante søkeord: psykoterapi, pasientinformasjon, atferdsterapi

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 26.05.2020.

 

E-kurs: Aldring, alkohol og legemidler (Erfaringskompetanse.no)

Eldre par som drikker vin
Vi tåler alkohol og legemidler dårligere med alderen. Ill.foto: Colourbox.

Eldre drikker stadig mer, samtidig minsker sjansen kraftig for at noen spør dem om drikkevaner. Det er en like underlig som uheldig utvikling. Men KORUS vet råd: De har utviklet et digitalt kurs for å hindre den negative utviklingen.

Eskil Skjeldal

Viktig kurs

Aldring, alkohol og legemidler er et digitalt kurs utviklet av KORUS. Kurset gir deg som jobber med eldre grunnleggende kunnskap og kompetanse til å snakke om temaet.

Manglende fokus på risiko

Flere eldre drikker alkohol i dag, sammenlignet med tidligere generasjoner. Det er også en økning i risikofylt bruk av alkohol. I tillegg bruker mange eldre ett eller flere legemidler. Vi tåler alkohol og legemidler dårligere med alderen. Noen kombinerer alkohol med legemiddelbruk uten nødvendigvis å være klar over risikoen det medfører. Dette kan i noen tilfeller være svært farlig, og i verste fall dødelig. Det er derfor nødvendig med mer kunnskap om aldring, alkohol og legemidler.

Ulike sjangre i kurset

E-læringen består av tekst, filmer, oppgaver og eksempler, og for å gjennomføre e-læringen må du registrere deg som bruker og logg deg inn. En fordel er at dersom du ikke blir ferdig, kan du når som helst logge deg inn igjen og fortsett der du slapp.

Dette lærer du:

Kurset formidler grunnleggende kunnskap om bruk av alkohol og legemidler. Gjennom tekst, film og oppgaver, lærer du mer om konsekvenser av bruk og får råd om hvordan du kan bidra til at den enkelte tar gode valg knyttet til egen helse. Du vil også få vite hvordan du kan gå frem dersom du er bekymret for risikofylt eller skadelig bruk av alkohol og legemidler. Sentrale læringspunkter:

  • Alkohol- og legemiddelbruk blant eldre.
  • Tegn på risikofylt og skadelig bruk.
  • Hvorfor det er viktig å snakke om temaet.
  • Kartlegging og aktuelle tiltak.

Målgruppe for kurset

Målgruppen for kurset er ansatte som møter eldre i sin arbeidshverdag og ønsker grunnleggende kunnskap om hvordan de bør snakke om alkohol, legemidler og helse.

Se vår temaside om eldre og psykisk helse/rus her.

Kilde: E-kurs: Aldring, alkohol og legemidler (Erfaringskompetanse.no)

Debatt: Vurdering av akutt selvmordsfare i livskriser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

ung mann som sitter på jernbaneskinne
En viktig vurdering er om pasienten har reelt dødsønske eller ikke. Ill. foto: Colourbox.

Ved akutt selvmordsfare hos mennesker i alvorlige livskriser må intensiv psykoterapeutisk og farmakologisk behandling startes umiddelbart.

Arne Vaaler

Til tross for nasjonale forebyggingskampanjer og retningslinjer, viser data fra mange land at forekomsten av selvmord er økende. Problemstillingen er svært vanlig. Fare for selvmord er helt eller delvis årsak til innleggelse i flere enn 70 % av tilfellene ved norske psykiatriske akuttavdelinger. Ansikt til ansikt med personen i krise må klinikeren prøve å skille mellom to hovedgrupper: én gruppe pasienter med tendens til gjentatte episoder med selvskading uten klar indikasjon på et reelt dødsønske, og en annen gruppe hvor pasienten har vist eksplisitt eller implisitt selvmordsadferd, inkludert indikasjon på et reelt dødsønske. Det er den sistnevnte gruppen som er i fokus i denne teksten.

«Ansikt til ansikt med enkeltindividet er de tradisjonelle risikofaktorene til liten hjelp for klinikeren»

Risikofaktorer versus varselsignaler

Fram til årtusenskiftet var kunnskapsgrunnlaget mest basert på retrospektive, psykologiske autopsistudier, hvor bekjente av selvmordsofre ble intervjuet i ettertid. Disse studiene har identifisert mange risikofaktorer, mest kategoriske variabler, som kan indikere en statistisk økt fare for selvmord, særlig i et langtidsperspektiv. Risikofaktorene er for eksempel kjønn, alvorlig somatisk sykdom, høy alder, psykisk sykdom, tidligere selvmordsforsøk og rusmisbruk.

Ansikt til ansikt med enkeltindividet er de tradisjonelle risikofaktorene til liten hjelp for klinikeren. De har bare begrenset klinisk prediktiv verdi fordi de ikke gir informasjon om de akutte psykologiske prosessene som leder til selvmord, eller til en tilstand av umiddelbar selvmordsfare. I tillegg skiller ikke faktorene høyrisikopasienter fra andre pasienter med akutt psykisk sykdom. Ved innleggelse på psykiatrisk avdeling vil mer enn 70 % av pasientene være påvirket av ett eller flere medikamenter eller rusmidler. Tidligere selvmordsforsøk medfører en statistisk forhøyet langtidsrisiko, men flere enn 60 % av selvmordsofre dør i det første forsøket.

Les hele artikkelen: Vurdering av akutt selvmordsfare i livskriser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Åpen dialog fremmer bruker- og pårørendemedvirkning (Erfaringskompetanse.no)

gruppe som samtaler
Artikkelen beskriver hvordan nettverksmøteledere og -deltakere opplever nettverksmøter. Ill.foto: Colourbox.

– Vår forskning bidrar til å vise frem en tilnærming som evner å møte mennesker i krise på en bedre måte enn det tradisjonell behandling gjør, sier Ritva Kyrrø Jacobsen (Ahus) som nettopp disputerte til doktorgraden ved OsloMet.

Eskil Skjeldal

Last ned gratis versjon av håndbok for Åpen dialog her.

Her er et e-læringskurs i Åpen dialog.

– Hva er prosjektets innhold?

– Artikkelen er 3. artikkel i mitt doktorgradsarbeid med fokus på utvikling av Åpen dialog som tilnærming i offentlige psykiske helsetjenester i en norsk sammenheng. Artikkelen har fokus på hvordan klinikere som leder nettverksmøter erfarer å lede Åpen dialog i nettverksmøter, og hvordan pasienter/brukere, det sosiale nettverket og andre fagfolk erfarer å delta i nettverksmøtene.

– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?

– Vi hadde to forskningsspørsmål i den delen av forskningen som beskrives i denne artikkelen: Hvordan erfarer nettverksmøteledere å lede Åpen dialog i nettverksmøter? Hvordan erfarer nettverksmøtedeltakere å delta i nettverksmøter? For å samle data, gjennomførte vi fokusgruppeintervjuer med klinikere som ledet nettverksmøter. Pasienter/brukere, deres sosiale nettverk og andre fagpersoner som deltok i nettverksmøtene fikk utlevert et spørreskjema på slutten av nettverksmøtene, der de ble bedt om å skåre sine erfaringer med nettverksmøtet. Skjemaet var utformet som et tilbakemeldingsverktøy (FiT) der deltakerne kunne skåre sin opplevelse gjennom fire motsatte påstander, på en skala fra 0 – 10 (der 10 var høyest mulig skår).

– Hva fant du?

– Klinikerne beskriver vellykkede nettverksmøter der de opplever å håndtere rollen som nettverksmøteledere, og mer utfordrende nettverksmøter der de strever med å lede. Personlig og faglig vekst, og inkludering og bedre samhandling med familiene, løftes frem av nettverksmøtelederne som viktige aspekter ved utviklingen. Nettverksmøtedeltakere skåret høyt på alle fire målepunkter (median på 9-10): De ble forstått, respektert og akseptert, de fikk snakke om det de ønsket å snakke om, arbeidsmåten passet for dem, og de følte seg som en del av gruppen. Dette er et overveldende positivt funn. Studien viser at ved å møtes, samarbeide og snakke om det som har betydning for den enkelte, så skapes det et behandlingsrom som deltakerne synes å verdsette høyt.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Evalueringer viser at de offentlige psykiske helsetjenestene ikke har vært flinke nok til å involvere pasienter/brukere og pårørende i behandling. Det kan vi ikke fortsette med. Vi plikter å fremme en praksis som ivaretar bruker- og pårørendeinvolvering. Bruk av tilnærmingen Åpen dialog er en måte å imøtekomme dette på. Åpen dialog er en tilnærming som både ivaretar bruker- og familieperspektivet, fremholder et likeverdig samarbeid og er godt tilpasset menneskerettighetene. Funnene våre viser at ved å invitere til samarbeid gjennom Åpen dialog i nettverksmøter, så endres dynamikken mellom de som yter og de som mottar helsehjelp, og pasienter/brukere og familiene blir mer engasjerte og tar aktivt del i beslutningene rundt behandling.

– Hvilke nye kunnskapshull har denne undersøkelsen avdekket?

– I kvalitativ forskning snakker vi ikke alltid om kunnskapshull. Det er like viktig å delta i diskursen på kunnskapsfeltet og bidra til tykke og rike beskrivelser av temaet. Gjennom vår studie om Åpen dialog har vi bidratt til at kunnskapen om Åpen dialog har blitt tykkere og rikere. Studien har bidratt til mer kunnskap om Åpen dialog generelt, og i gjennomføring av nettverksmøter spesielt. Funnene kan videre brukes i opplæringsøyemed og i veiledning for klinikere som leder nettverksmøter.

– Hvordan har du ivaretatt brukermedvirkningen gjennom forskningsprosessen?

– Vi har hatt bruker- og pårørenderepresentanter med i prosjektgruppen gjennom hele prosjektperioden. De har vært med å designe og gjennomføre prosjektet. Dette har bidratt til ulike og unike perspektiver i planlegging og gjennomføring av forskningsstudien.

– På hvilken måte tror du denne forskningen kan bli nyttig for fremtidens pasienter eller pårørende?

– Vår forskning bidrar til å vise frem en tilnærming som evner å møte mennesker i krise på en bedre måte enn det tradisjonell behandling gjør. Studien tydeliggjør viktigheten av å involvere pasienter/brukere og deres familier aktivt i behandlingen, og at denne samarbeidsformen gir endringer i form av økt samarbeid og tilfredse brukere. Klinikerne selv beskriver sin egen utvikling i Åpen dialog som en dannelsesreise. En slik endring i oppfattelse av egen rolle og samarbeid kan være med å bidra til å forme fremtidens helsetjeneste i en mer dialogisk, relasjonell og behovsrettet retning.

Vil du vite mer om prosjektet? Du kan lese et sammendrag av artikkelen her. Du kan ta kontakt med Ritva Kyrrø Jacobsen her: Ritva.Kyrro.Jacobsen@ahus.no.

Last ned gratis versjon av håndbok for Åpen dialog her.

Her er et e-læringskurs i Åpen dialog.

Les også saken vår om Jacobsens forskning på bruk av dialog sammen med 1 konkret pasient på en sikkerhetsavdeling.

Kilde: Åpen dialog fremmer bruker- og pårørendemedvirkning (Erfaringskompetanse.no)

Sigmund Freud om selvmord (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mann som ligger på sofa under psykoanalyse
Freuds fars død dannet opptakten til Freuds selvanalyse og derved til psykoanalysen. Ill.foto: Colourbox.

Mangfold preger Freuds analyser av selvmord, men aggresjon som primær motivasjon er et konstant element. Mangfold preger Freuds analyser av selvmord, men aggresjon som primær motivasjon er et konstant element.

Kim Larsen og Anders Zachrisson

Freud laget aldri noen samlende teori om selvmord, men resonnementer og analyser av selvmord er spredt utover i hans tekster, både i sykehistoriene og i de teoretiske verkene. Her ser forfatterne nærmere på Freuds omtaler av selvmord. Først presenteres Freuds biografi når det gjelder enkelte av hans personlige opplevelser av selvmord og hans reaksjoner på dem, og deretter en del av sykehistoriene og referatene fra Wiens psykoanalytiske samfunn. Omstendighetene rundt Freuds egen død ved eutanasi blir også skissert.

Selvmord i Freuds liv

Freud opplevde tidlig to selvmord. Det var ellers skjellsettende dødsfall i familien; broren hans Julius døde åtte måneder gammel, da Freud selv var nitten måneder. Freud hadde følt sjalusi og fiendtlighet overfor Julius, og det at han døde, gav Freud vedvarende dårlig samvittighet (Jones, 1961, s. 7). Det dødsfallet som påvirket Freud mest, var imidlertid farens død i 1896. Det dannet opptakten til Freuds selvanalyse og derved til psykoanalysen. Freud skriver at farens død hadde gjenoppvekt alle gamle følelser, og han følte seg nokså rotløs (Jones, 1961, s. 213).

Les hele artikkelen: Sigmund Freud om selvmord (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑