Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

24. mars 2025

Her finner du oppslagsverk om utviklingsforstyrrelser

ung mann med Downs syndrom som pakker varer i poser
«Kunnskapsbank for tjenester til personer med utviklingshemming» inneholder mye om arbeid og arbeidsmarkedstiltak. Ill. foto: Colourbox.

Helsebiblioteket gjør det mulig enkelt å slå opp i fire ulike oppslagsverk om ulike utviklingsforstyrrelser. Du finner oppslagsverkene her.

Helsebiblioteket abonnerer blant annet på oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate. Disse oppslagsverkene er kjøpt fri for alle med norsk IP-adresse.

Per i dag ligger det fire kilder under tittelen «Oppslagsverk».

  • BMJ Best Practice
  • UpToDate
  • Legemiddelhåndboka
  • Kunnskapsbank for tjenester til personer med utviklingshemming

BMJ Best Practice

Helsebiblioteket abonnerer på BMJ Best Practice. Oppslagsverket gir god oversikt over differensialdiagnostikk. Disse oversiktene gjør oppslagsverket egnet som hjelpemiddel for å stille en diagnose.

Et eksempel: Ved undersøkelse tics-lidelser er mulige differensialdiagnoser funksjonelle tics-liknende lidelser, tvangslidelse, stereotypier, kramper, PANDAS, PANS, CANS, dystoni, myoclonus, chorea (sanktveitsdans), hemiballisme, atetose og dyskinesi. For hvert alternativene listes det opp hva som kjennetegner dem.

Tilsvarende tabeller finner du for andre psykiske lidelser:

BMJ Best Practice dekker mange psykiske lidelser. I tillegg til differensialdiagnostikk har Best Practice et eget kapittel om nøkkelfaktorer, og lister over tester som er aktuelle ved de enkelte diagnosene.

UpToDate

Helsebiblioteket abonnerer på UpToDate. Det svært omfattende oppslagsverket UpToDate har en litt mer fortellende stil enn BMJ Best Practice. UpToDate krever noen ekstra trinn å få tilgang til.  På jobben har du antakelig tilgang basert på IP-adresse, men for å få tilgang hjemmefra, må du opprette en personlig bruker. Se Tilgang til UpToDate

Når du har kommet deg inn i UpToDate, dominerer søkefeltet skjermbildet. Søkefunksjonen er god, og ofte vil dette være den mest hensiktsmessige måten å navigere på. For eksempel vil et søk på Tourette ta deg rett til de mest relevante kapitlene.

Men UpToDate har også et menysystem, og under Contents kan du navigere «Topics by specialty«, og da finner  du lett spesialiteten Psychiatry.

Kunnskapsbank for tjenester til personer med utviklingshemming

Denne norske Kunnskapsbanken inneholder artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming. Der finner du blant annet stoff om arbeid og arbeidsmarkedstiltak, boformer, helse og omsorg, velferdsteknologi, støttekontakt og skole for personer med utviklingshemming. Kort sagt: veldig mye som ikke direkte handler om diagnosen.

Du finner Helsebibliotekets side for ulike typer utviklingsforstyrrelser ved å navigere deg ned gjennom Sykdom og behandling og derfra til Psykisk helse og Utviklingsforstyrrelser. Der finner du en boks som heter Oppslagsverk.

Relevante søkeord: medisinske oppslagsverk, psykisk helse, utviklingsforstyrrelser, Downs syndrom, tics, Tourettes syndrom, autismespekterforstyrrelser, utviklingshemming

0

Helsedirektoratets og Helsebibliotekets lovsider

gruppe som diskuterer
Regler trengs når mange mennesker skal samarbeide, og noen ganger kan det være vanskelig å finne fram i regelverket. Ill. foto: Colourbox.

Både Helsebiblioteket og Helsedirektoratet har laget egne sider som skal gjøre det lettere å finne frem i lovverk og beslektede dokumenter. Her er en presentasjon.

Det er mange lover som regulerer helsevesenet og helsepersonells arbeid. Helsedirektoratet har laget en egen nettside der de har samlet lovfortolkninger, retningslinjer, veiledninger og faglige råd: helsedirektoratet.no/lov-og-forskrift.

Der finner du blant annet normerende dokumenter som bygger på:

0

Ny samtaleguide fra KORUS: Oppvekst med rus (Erfaringskompetanse.no)

Barn som ser på beruset far
Målgruppen er alle som møter pasienter som er vokst opp i familier med rusmiddelproblemer. Ill.foto: Colourbox.

KORUS Sør har sammen med en rekke andre utviklet et nytt verktøy som skal være til hjelp i samtaler om rus hos omsorgsgiver.

Eskil Skjeldal

Bredt samarbeid

KORUS sør har utviklet guiden i samarbeid med ansatte fra BaR, NKS, Blå Kors klinikk Skien, Blå Kors Kompasset, Porsgrunn kommune, Skien kommune, Midt-Telemark kommune og andre KORUS. Målgruppen er alle som møter pasienter som er vokst opp i familier med rusmiddelproblemer.

Helhetlig verktøy for samtale

Verktøyet «Samtaler om en oppvekst med rus», kan være til hjelp i samtaler om oppvekstforhold, plager og ressurser hos personer oppvokst i familier med alkohol- eller andre rusmiddelproblemer. Oppvekst med rus er en risikofaktor for en rekke vansker sener i livet, selv om mange kan utvikle verdifulle overlevelsesstrategier. På Korus.no kan vi lese at i helsetjenestene blir ofte plagene senere i livet isolert fra hverandre, noe som kan svekke muligheten til å gi god hjelp. Det er denne manglende helhetstenkningen som er bakgrunnen for en helhetlig samtaleguide: «Håpet er at den gjør at hjelperne husker å spørre om rus i familien, at den gir en god ramme for samtalene og gjør det lettere å belyse relevante temaer», skriver Korus.no.

Kilde: Ny samtaleguide fra KORUS: Oppvekst med rus (Erfaringskompetanse.no)

0

Mindre alkoholbruk, men mer alkoholskader blant folk med lav utdanning (FHI)

full ung kvinne ved skjerm
Vi har fremdeles lite kunnskap om hva som kan forklare alkoholskadeparadokset.. Ill.foto: Colourbox.

En studie fra FHI viser at personer med grunnskoleutdanning rapporterer at de drikker mindre, men likevel får mer alkoholskader enn personer med universitetsutdanning.

Blant personer med lav utdanning oppga 9,7 prosent at de hadde opplevd alkoholrelaterte konsekvenser som skader eller hukommelsestap på grunn av egen drikking, mens blant personer med høy utdanning var tallet 5,3 prosent. Samtidig var alkoholkonsumet noe høyere blant dem med universitetsutdanning enn blant dem med kun grunnskoleutdanning.

– Funnene innebærer at de med lav utdanning er mer sårbare for alkoholens skadevirkninger. Det er i tråd med hva man har funnet i flere tidligere studier fra andre land, sier Ingeborg Rossow, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Undersøkte alkoholskadeparadokset

Internasjonal alkoholforskning viser at helseskader som skyldes alkoholbruk er mer utbredt i grupper med lav utdanning og inntekt enn i grupper med høy utdanning og inntekt, til tross for at høystatusgrupper har høyere alkoholkonsum. Dette omtales gjerne som alkoholskadeparadokset.

– Tidligere forskning har vist at det er godt belegg for gyldigheten av alkoholskadeparadokset når man undersøker svært alvorlige alkoholskader som medfører sykehusinnleggelse eller død, mens resultatene ikke er like entydige i de relativt få studiene som har belyst selvrapporterte alkoholrelaterte skader, som gjerne er mindre alvorlige. Fremdeles har vi også lite kunnskap om hva som kan forklare alkoholskadeparadokset. Vi ønsket derfor å undersøke om paradokset er gyldig for selvrapporterte skader og belyse mulige forklaringer på økt sårbarhet for alkoholskader blant dem med lav utdanning, sier Rossow.

Les hele saken: Mindre alkoholbruk, men mer alkoholskader blant folk med lav utdanning (FHI)

0

Nettverksperspektivet versus essensmodeller i behandling av emosjonelle lidelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung mann som gråter hos psykologen
Målet med artikkelen er å sammenligne kliniske konsekvenser av terapier som bygger på forskjellige grunnlag. Ill.foto: Colourbox.

Psykoterapimetoder har ulike teoretiske grunnlag, og de kan plasseres ulikt med hensyn til teoretisk forklaringstype. Mange psykoterapier bygger på essensteoretiske forklaringer der en antar at det ligger en felles rot-årsak til grunn for de fleste psykiske symptomer og lidelser.

Asle Hoffart og Sverre Urnes Johnson

I nettverksforståelsen av psykiske lidelser antas det derimot at de observerbare trekkene, det vil si symptomene, samvirker gjennom kausale mekanismer.

Målet med artikkelen er å sammenligne kliniske konsekvenser av terapi som bygger på forklaringstypene essens- og nettverksteori, i behandling av emosjonelle lidelser. Vi beskriver nettverksperspektivet, og illustrerer forskjellene mellom nettverksperspektivet og essensperspektivet i utredning og terapiforløp for et tenkt kasus (Live). Deretter drøfter vi kliniske konsekvenser for problemarbeidet og samarbeidet.

Vår drøfting og analyse synliggjør at nettverksperspektivet, og ikke essensmodeller, fungerer induktivt og eksplorerende i valget av terapiteori. Dermed unngår en at terapeutens teori blir gjort til autoritet over pasientens opplevelse. Nettverksperspektivet medfører at klinikeren har et vedvarende søkelys på symptomene og pasientens egen opplevelse av tilstanden. Intervensjonene vil da være mer i samsvar med pasientens egne forklaringer, noe som vil fremme alliansen.

Gjennom et eksempel viser vi at essensteorier kan omformuleres til nettverksteorier uten at teoriinnholdet forringes. På bakgrunn av vår analyse anbefaler vi at psykoterapifeltet samler seg om å utvikle nettverksperspektivet.

Les hele artikkelen: Nettverksperspektivet versus essensmodeller i behandling av emosjonelle lidelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Les kommentarer til artikkelen:

Motgiften til maktasymmetri ligger utenfor teorien

ISTDP og MKT: essensialistisk teori og nettverksbasert praksis

0

Bokanmeldelse: Klinikknær følelseshåndbok (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Boka er skrevet av norske EFT-terapeuter, de fleste ansatt ved Institutt for psykologisk rådgivning.

Omfangsrik håndbok i emosjonsfokusert terapi for enhver terapeut som jobber med følelser.

Anmeldt av Fredrik Dreyer Moe

Mennesker er alltid i et humør. Emosjoner er noe av det mest avgjørende for kvaliteten og meningen i livet vårt; de gjør livet verdt å leve og noen ganger verdt å avslutte. Ifølge emosjonsfokusert terapi (EFT) gir følelser oss informasjon og er knyttet til en handlingstendens. For å bruke informasjonen på en god måte, understreker Nadia Ansar, «må vi kunne være i opplevelsesmessig kontakt med dem» (s. 578).

Terapeutens håndbok i emosjonsfokusert terapi er en omfangsrik antologi skrevet av en rekke norske EFT-terapeuter, hovedsakelig ansatt ved Institutt for psykologisk rådgivning (IPR). Målet med boken er å skape et oppslagsverk hvor terapeuten kan slå opp temaene hen trenger til enhver tid – og det er også slik jeg har lest boken. Boken er på hele 608 sider, fordelt på 27 kapitler, som igjen er inndelt i fem deler. I bokens første del – Emosjonsfokusert terapi – presenteres grunnlaget for, og utviklingen av, terapiretningen.

Et gjennomgående kjennetegn er de konkrete beskrivelsene av terapeutiske prosesser, inklusiv hva terapeuten kan gjøre i en gitt setting. I kapittelet «Grunnbetingelser i emosjonsfokusert terapi» skriver Jan Reidar Stiegler blant annet godt om å være der pasienten er, og hvordan vise dette gjennom «metaforisk holding»: «Et typisk eksempel er når klienten kommer i kontakt med en sterk og vond emosjonell smerte. Da lener jeg meg litt fremover og formidler at: ‘jeg ser hvor vondt det gjør, og jeg er her med deg’, og tillater klienten å være i smerten» (s. 42).

Forfatterne er ærlige på at dette ikke alltid går like smidig, og skriver også om hvordan man kan reparere alliansen på en innsiktsfull og nær måte. Hyppige terapivignetter gjør kapitlene mer levende, slik at det blir lettere for leseren å forestille seg hva som skjer.

I kapittelet «Empatisk inntoning på affekt» presenteres ni ulike empatiske intervensjoner, som empatisk validering og utforskning. Validering eksemplifiseres slik: «[…] det er ikke rart du føler [slik du føler] fordi [du har opplevd det du har opplevd, eller lever i den konteksten du gjør]» (s. 82). Empati er en terapeutisk dyd som er svært viktig for positive utfall i psykoterapi – dette er felles for alle terapiretninger. Etter å ha lest kapittelet er det likevel enda tydeligere for meg hvordan jeg kan intervenere empatisk i ulike situasjoner.

Les hele anmeldelsen: Klinikknær følelseshåndbok (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Terapeutens håndbok i emosjonsfokusert terapi REDAKTØRER Anne Hilde Vassbø Hagen & Jan Reidar Stiegler ÅR 2024 FORLAG Empty Chair Publisher SIDER 608

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑