Narsissisme er flere ting. På folkemunne brukes det synonymt med selvopptatthet, mens det i diagnosemanualene er en personlighetsforstyrrelse, i tillegg til å være et psykologisk begrep i videre forstand.
Anmeldt av Simen Fjellstad Holm
Opphavet er velkjent: den tragiske skikkelsen Narkissos, en selvforelsket jeger som av Nemesis ble straffet for sin hybris ved å forelske seg i sitt eget speilbilde, hvilket han stirret fortapt inn i, til han mistet sin livsgnist og døde.
Begrepet ble etablert av Freud i 1914, i Til innføring i Narsissisme, men i forhold til hans andre teorier ble det viet lite oppmerksomhet. Patologien lot seg ikke behandle med driftsteori og konfliktforløsning. Det er som om faget måtte modnes for å kunne omfavne narsissismen på en mer meningsfull måte.
I etterkrigstiden ble psykologifaget tilført konsepter som tilknytning, grunnleggende trygghet, selvet og selvets utvikling og behov, samt selvfølelse og regulering av den. Dette skjedde parallelt med en vestlig samfunnsutvikling som i stor grad la bak seg klassesamfunnet og religion som kjerne i tilværelsen. Individet fikk bevegelsesfrihet, mobilitet og personlig frihet til å utfolde seg – selvrealisering!
Kanskje var det disse faktorene som reaktualiserte narsissismen på det nyliberalistiske 1970-tallet, først og fremst takket være arbeidene til Heinz Kohut og Otto Kernberg, men også historikeren og samfunnskritikeren Christopher Lasch og hans Den narsissistiske kultur fra 1979.
Til den dag i dag er det deres patologiforståelse og kliniske tilnærming vi ofte refererer til. Kernberg holdt seg til ego-psykologiens termer, og er tydelig på at narsissisme er skjevutvikling, patologiske prosesser i integrering og differensiering av ego og superego, med tilhørende primitive forsvarsstrategier. I Kernbergs behandling identifiserer, tolker og konfronterer terapeuten narsissistiske uttrykk, som grandiositet, berettigelse og misunnelse.
Kohut, på den annen side, ser narsissisme som mangelpatologi: Vi har alle en medfødt narsissisme, men gjennom sunn utvikling klarer de fleste av oss å moderere de narsissistiske behovene ned til et sunt nivå. Narsissisten mangler modereringen på grunn av svikt hos omsorgspersonene. Kuren blir da å tilføre det som har manglet, en kompenseringsterapi: ubegrenset empati, aksept og forståelse. Når det uunngåelig går litt på tverke i terapien, og terapeuten ikke dekker alle pasientens behov, er det sentralt at terapeuten erkjenner sin empatiske svikt, utforsker opplevelsen med pasienten og regulerer ivaretakelsen av pasienten til et nivå av optimal frustrasjon.
På et overordnet nivå kan vi si at Kohut ser narsissisme som en normal del av utviklingen, mens Kernberg ser det som et tegn på patologisk struktur. Siden denne debatten stilnet i et slags enig-om-å-være uenig, har lite nytt blitt brakt til torgs, med noen hederlige unntak – som bidragene til Giancarlo Dimaggio og Elsa Ronningstam. I vår evidensbaserte tidsalder finnes det imidlertid fortsatt ingen gullstandard for narsissistisk personlighetsforstyrrelse (NPD).. Det finnes ikke en eneste evidensbasert behandlingsmanual eller NICE-guide.
Les hele bokessayet: En ny vår for narsissisten (Tidsskrift for Norsk psykologforening)
BOK Mentalization-Based Treatment for Pathological Narcissism. A Handbook FORFATTERE Robert P. Drozek, Brandon T. Unruh & Anthony W. Bateman ÅR 2023 FORLAG Oxford University Press SIDER 432
Legg inn en kommentar