Helsebibliotekets oppslagsverk kan du lese hvor som helst i Norge. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket abonnerer på viktige norske oppslagsverk som Legevakthåndboken, og store internasjonale oppslagsverk som UpToDate og BMJ Best Practice. I tillegg har vi en oversikt over gratis tilgjengelige oppslagsverk innenfor psykisk helse-feltet.
Internasjonale oppslagsverk
BMJ Best Practice – psykiatri: Oppslagsverket er delt inn i spesialiteter og er enkelt å finne fram i. Psykiatridelen omfatter også rus og utviklingsforstyrrelser.
UpToDate – Psykiatri: Dette er et svært omfattende oppslagsverk. Psykiatridelen inkluderer rus, og sammenhenger mellom somatiske og psykiske lidelser. For å lese UpToDate utenom arbeidsplassen, må du registrere en personlig bruker.
Norske oppslagsverk om akuttpsykiatri
Legevakthåndboken – psykiske lidelser: Håndboken har egne kapitler om psykiske lidelser. Legevakthåndboken er et generelt og kortfattet oppslagsverk for legevaktsleger.
Psykiatrisk legevakthåndbok utgis av Psykiatrisk legevakt i Oslo og inneholder i tillegg til generelle faglige kapitler også konkrete anvisninger for ansatte ved Psykiatrisk legevakt i Oslo.
Norske oppslagsverk om legemiddelbehandling
Legemiddelhåndboka har flere kapitler om psykisk helse. Angst, søvnvansker, rus og avhengighet, psykose, depresjon, bipolar lidelse, demens og delirium er blant diagnosene som er beskrevet.
Utviklingshemmede
Kunnskapsbank om tjenester til personer med utviklingshemming: Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming. Kunnskapsbanken utgis av NAKU, Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming.
Eldre
Metodebok for sykehjemsleger er utgitt av Avdeling for sykehjemsmedisin i Bergen kommune. Boken omhandler emner som er særlig aktuelle på sykehjem, deriblant demens, atferdsforstyrrelser, depresjon og angst .
Rus
Fakta om rus (oppslagsverk om rusmidler) er et omfattende oppslagsverk om hvordan de enkelte rusmidlene virker. Oppslagsverket utgis av Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (NK-TSB) og Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus HF (OUS), med deltakelse fra flere sentrale fagmiljøer.
Medisinsk koding
ICPC-koder: Her finner du klassifikasjonskoder for primærhelsetjenesten. På samme nettsted (finnkode.ehelse.no) finner du også ICD10-koder.
Tiden under innleggelse er en høyrisiko-periode for selvmord. Ill. foto: Runar Eggen
For første gang finnes det nå en systematisk nasjonal oversikt over selvmord blant pasienter som er innlagt i psykisk helsevern for voksne.
Silje Pileberg og Helene Astrup
Hvert år tar rundt 650 personer i Norge sitt eget liv. Nesten halvparten av disse skjer blant personer som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenester for psykisk helse og rus det siste året.
Våren 2023 kom en ny rapport med mer kunnskap om denne gruppen. I en egen del av rapporten ble det presentert data om pasienter som har dødd i selvmord under døgnopphold i psykisk helsevern for voksne.
– Det er kjent fra før at også tiden under innleggelse er en høyrisiko-periode for selvmord. Vi har derfor for første gang i Norge skaffet en oversikt over dette. I perioden 2010–2020 gjaldt det totalt 268 pasienter, sier Fredrik A. Walby, forsker og psykologspesialist ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (NSSF).
Sunn vekt ga best psykisk helse. Ill. foto: Colourbox.
Ungdom med lav BMI og høy BMI har mer subjektive psykiske helse-plager enn barn og ungdom med sunn kroppsvekt, konkluderer en studie i JAMA Psychiatry. Artikkelen er fritt tilgjengelig.
Overvekt og fedme rammer over 300 millioner unge over hele verden. Er det en sammenheng mellom BMI og mental helse?
En fersk analyse av en stor spørreundersøkelse blant over en million skoleelever i Nord-Amerika og Europa beregnet sammenhengen mellom BMI og mental helse. Analysen benyttet data fra 2002 til 2018. Deltakerne var barn og ungdom i alderen 11 til 15 år, og alle undersøkte barn ble inkludert i analysen.
Undersøkelsen konkluderte med at store vekt-avvik ga mer subjektive psykiske helseplager enn små, og at plagene økte over tid. Kurven har en U-form: Jo større vekt-avvik, desto mer subjektive psykiske plager. Kurven forandrer seg etter hvert som barna blir eldre. Mens de yngste barna var omtrent like plaget av å være undervektig som overvektig, ble det for de eldre barna betydelig verre å være overvektig enn undervektig.
En bestemt BMI-verdi er ikke nok til å si om et barn er undervektig eller overvektig. Det er også viktig hva barnets vekt og høyde er, sammenlignet med jevnaldrende. Barn med en lavere BMI enn 95 prosent av alle barn (5-percentilen) regnes som undervektige, og barn med en høyere BMI enn 95 prosent av alle barn (95-percentilen) har fedme. En god illustrasjon av dette finnes i Wikipedia-artikkelen om BMI. Der går det for eksempel fram at en 8-årig gutt med en BMI på 16 vil ha normal vekt, mens en 18-åring med BMI på 16 vil være alvorlig undervektig. Kurvene for BMI-percentiler er avhengige av kjønn og alder.
De siste årene har stadig flere barn og unge blitt henvist til utredning på grunn av mistanke om autismespekter-diagnose. Ill. foto: Colourbox.
«Å ha autisme føles noen ganger som å være på en annen radiofrekvens. Mens alle andre lytter til DAB og norsk pop, tar jeg inn misjonsradio og cubansk propaganda fra AM-nettet.»
Emil V. Mogård, Charlotte Egeland og Ida Skjeseth
Ordene tilhører en tenåring med autismespekterdiagnose (ASD). Slike beskrivelser fanger viktige nyanser i hvor ulikt det er mulig å erfare omgivelsene, og er verdifulle perspektiver inn i vårt kliniske arbeid. Pasientgruppen henvises ofte først til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for utredning. Samtidig er flere av dem allerede i kontakt med Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) på grunn av utfordringer i skolen.
De siste årene har stadig flere barn og unge blitt henvist til utredning på grunn av mistanke om ASD. For å møte denne økningen har det derfor vært nødvendig å sikre gode, forutsigbare forløp i BUP.
Da EVM begynte å arbeide med autismespekterdiagnose som psykolog på ungdomsseksjonen på Barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon (BUP) ved Nic Waals Institutt (NWI) i Oslo, var erfaringen først og fremst at tilbudet var skjørt. Så snart diagnosen var satt, var rammene uklare med tanke på videre forløp. Hvilket oppfølgingstilbud som eksisterte utenfor BUP, var helt avhengig av hvilken bydel ungdommene sognet til.
Generelt var det få tjenester som i tilstrekkelig grad kunne ta imot denne pasientgruppen og møte deres behov. Det ble derfor utfordrende å sikre forutsigbarhet på tvers av slike pasientforløp. Dette ble gjerne en belastning for pasienten, ansvarlig behandler og familien rundt. Ungdommene selv ønsket å treffe andre i samme situasjon. De foresatte var på sin side opptatt av hva instanser rundt dem kunne bidra med, altså hvilke rettigheter de hadde, støtteordninger som fantes, og kompetansemiljø de kunne henvende seg til. Flere familier uttrykte frustrasjon over å bli satt i sjakk matt i et system med omfattende ventelister, tidkrevende utredning og sviktende oppfølgingstilbud. Da ble det lett å føle seg veiløs og forvillet som forelder.
På bakgrunn av disse erfaringene har EVM, i samarbeid med spesialpedagog CH og psykolog ISS fra PPT, utviklet et eget gruppetilbud for ungdommer diagnostisert med ASD på NWI. Opplegget er inspirert av BUP Follos satsing på nettopp slike grupper for en del år tilbake (Øverland & Zahl, 2021), men vi har utvidet og forankret gruppetilbudet i et samarbeid mellom NWI og PPT. I denne teksten skal vi se på bakgrunnen for utviklingen av tilbudet og hvorfor grupper kan være viktige bidrag inn i BUP, samt lignende gruppetilbud i BUP-er i Norge vi kjenner til. Deretter skal vi beskrive tilbudet vi utviklet på NWI, og hvilke erfaringer vi høstet derfra.
Skam får oss til å vende fokuset innover mot selvet. Ill. foto: Colourbox.
I dagens samfunn er skamfølelsen mer tilgjengelig enn skyldfølelsen. Det kan bidra til økt psykologisk sårbarhet i kulturen.
Simen Marenius Ekelund
I likhet med andre følelser kan skyldfølelsen ha både positive og negative konsekvenser for mennesker. Skyldfølelse har likevel visse unike prososiale kvaliteter som synes å være viktige i utviklingen av den enkeltes karakter og samfunnet for øvrig. Helt konkret kan den hjelpe oss å rette fokus utover mot andres behov og muligheter for reparasjon etter å ha gjort noe galt.
I en mer eksistensiell forstand gjør skyldfølelsen oss oppmerksom på verdiene våre, og potensialet vårt til å strekke oss lenger mot disse verdiene. Mulighetene til å oppfylle dette potensialet kan forringes dersom individet blir mer sensitivt for skam enn skyld når det gjør feil. Skam får oss til å vende fokuset innover mot selvet og dets opplevde negative kvaliteter, og kan føre oss bort fra muligheter til å gjøre godt igjen overfor andre.
Dette fagessayet vil utforske hvordan skam gradvis kan komme til å erstatte prososiale former for skyld, og hvordan det nyliberale, kapitalistiske paradigmet i moderne samfunn dyrker og tjener på denne utviklingen.
Lovendringen fremmer dialog og samarbeid mellom pasienter med alvorlige psykiske lidelser og helsepersonell, ifølge undersøkelsen. Ill. foto: Colourbox.
En ny studie av berørte gruppers erfaringer, etter endringen av psykisk helsevernloven 1. september 2017, viser viktigheten av at pasienter får grundig og tilpasset informasjon.
Eskil Skjeldal
– Hva er prosjektets innhold?
– Studien undersøker erfaringer hos berørte grupper med endringen av psykisk helsevernloven 1.september 2017. Et vilkår om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang ble innført. Individuelle intervju er gjort med pasienter som fikk opphevet vedtak om tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold som følge av å bli vurdert til å være samtykkekompetent ved lovendringen, og med en av deres pårørende og et helsepersonell de fikk oppfølging fra.
– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?
– Vi spurte intervjudeltakerne med pasienterfaring om de opplevde endringer i forhold til egen behandling, oppfølging, samarbeid og dagligliv, og om lovendringen hadde noe å si for grad av selvbestemmelse. Pårørende ble spurt om lovendringen påvirket deres ansvar som pårørende og eget dagligliv, samt hvilken betydning de oppfattet at lovendringen hadde for den de er pårørende for. Helsepersonell ble spurt om de opplevde endringer i muligheten til å gi behandling og oppfølging og hvordan de oppfatta at endringen ble erfart for pasient og pårørende.
– Hva fant du?
– Studien viser at lovendringen fremmer dialog og samarbeid mellom pasienter med alvorlige psykiske lidelser og helsepersonell. Pasientene opplever økt selvbestemmelse og respekt, helsepersonell erfarer økt bevissthet for pasientens autonomi og for ansvaret for å legge til rette for pasientens selvbestemmelse. Pårørende visste lite eller ingenting om lovendringen og er lite inkludert i samarbeid med helsepersonell, men opplevde at den de er pårørende for var mer selvstendig og hadde fått større innflytelse enn tidligere.
– Hvorfor er dette viktige funn?
– Resultater viser at det er mulig å gi pasienter med alvorlige psykiske lidelser den behandlingen og oppfølgingen de trenger uten et vedtak om tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold, noe som overrasket helsepersonell. Studien viser at det kan være utfordrende å få gitt fleksibel, koordinert og omfattende nok helsehjelp til pasienter med alvorlig psykisk lidelse, på bakgrunn av varierende tilgang på kompetanse og tjenestetilbud. Studien viser at lovendringen fremmer nye former for samarbeid mellom pasienter med alvorlige psykisk lidelser og helsepersonell med tettere dialoger, mer informasjon og helsepersonell som er opptatt av fleksibilitet med mulighet for individuelle tilpasninger og kontinuitet i relasjoner.
– Hvilke nye kunnskapshull har denne undersøkelsen avdekket?
– Det er behov for videre undersøkelser av hva vurdering av samtykkekompetanse betyr for pasienter med alvorlige psykiske lidelser og for deres pårørende og helsepersonell etter at lovendringen har vært i bruk over flere år. Å kunne følge triadene (de intervjua pasientene og deres pårørende og helsepersonell) over flere år, ville vært interessant for mer innsikt til å videreutvikle helsetjenestene. Undersøkelsen peker også på et behov for å utforske helsepersonells kompetansebehov for å kunne utføre hyppige tilstandsvurderinger og vurderinger av samtykkekompetanse. Hvilke former for trening, verktøy og samarbeidsformer fungerer og hva opplever de at mangler? Videre utforskning av hvilke frivillige behandling- og oppfølgingsalternativer til TUD det er behov for vil også være viktig. I tillegg til å utforske hvordan oppgavene på begge helsetjenetenivå kan organiseres for å oppnå større grad av fleksibilitet, kontinuitet i relasjoner og kompetansedeling.
– Hvordan har du ivaretatt brukermedvirkningen gjennom forskningsprosessen?
– En av oss i forskerteamet har egen erfaring med å motta behandling og oppfølging i psykisk helsevern og jobber som erfaringskonsulent og rådgiver og har tatt del i planlegging, utførelse og rapportering av studien. Ved utarbeidelse av prosjektskissa gjennomførte vi fire fokusgruppeintervju med distinkte grupper berørt av lovendringen som hadde erfaring med tvunget psykisk helsevern med og uten døgnopphold som pasient, som pårørende eller som helsepersonell i spesialist- eller kommunehelsetjenesten. De bekreftet studiens relevans og gav innspill til gjennomføring av studien. Ved oppstart av studien inviterte vi folk med erfaring tvunget psykisk helsevern som pasienter og pårørende til et samarbeid gjennom hele forskningsperioden. Tre med pasienterfaring og tre med pårørende-erfaring takket ja og var med i diskusjoner om hvordan gjennomføre studien. De gav innspill til intervjuguide og gjennomføring, og noen var med i analysearbeidet i et av delstudiene. Covid-19 pandemien begrenset samarbeidet noe.
– På hvilken måte tror du denne forskningen kan bli nyttig for fremtidens pasienter eller pårørende?
– Studien peker på viktigheten av at pasienter med alvorlig psykiske lidelser i større grad får være i dialog og får grundig og tilpassa informasjon for å kunne delta i diskusjoner om egen behandling og oppfølging og ta del i beslutningene. Studien peker på viktigheten av å imøtekomme potensiale for økt samarbeid med pårørende.
Vil du vite mer om prosjektet? Du kan lese her: https://hdl.handle.net/10037/33303. Du kan ta kontakt med Nina Camilla Wergeland på nina.c.wergeland@uit.no
