Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

mai 2024

BMJ Mental Health: Tiltak for barn og ungdom på venteliste gir lovende resultater

Familie hos psykolog
Funn fra småskala-undersøkelser er lovende. Ill. foto: Colourbox.

Barn og unge opplever forsinkelser i utredning og/eller behandling innenfor psykisk helsevern. En systematisk oversikt publisert i BMJ Mental Health utforsker dokumentasjonen av tiltak for barn og ungdom på venteliste for psykiatrisk behandling.

Studievalg og analyse

Et litteratursøk ble utført i MEDLINE, PsycINFO, Web of Science og Cochrane-databasene fra 2000 til 2023 (sist søkt i oktober 2023). Inkluderte studier beskrev tiltak for å støtte barn og ungdom og/eller deres familie mens de står på venteliste for psykisk helse-tjenester for barn og unge. Titler og sammendrag ble screenet av to oppsummerere som var uavhengige av hverandre , data ble trukket ut av én oppsummerer, bekreftet av den andre, og en narrativ syntese ble gitt.

Funn

Atten studier, som til sammen inkluderte 1253 barn og unge, ble identifisert. Studiene beskrev tiltak for dem som stod på venteliste for behandling av autismespekterforstyrrelser, spiseforstyrrelser, generiske tilstander, transpersoners helse, angst/depresjon, selvskading og selvmordstanker og atferdsproblemer. Mange tiltak bestod av flere komponenter; 94 % involverte psykoedukasjon, andre komponenter var foreldrestøtte, biblioterapi og coaching. Varigheten av tiltakene varierte fra en enkelt økt til over ett år; 66 % involverte ansikt-til-ansikt kontakt. Alle studiene viste fordeler i form av forbedrede kliniske resultater og/eller gjennomførbarhet/aksept.

Resultat og effektivitet av selve den endelige behandlingen i helsevesenet var stort sett uutforsket. Begrensninger i den underliggende forskningen, som prøvestørrelse og artikler av lav kvalitet, begrenser funnene.

Konklusjoner

Det er begrenset forskning som utforsker venteliste-tiltak, men funnene fra småskala-studier er lovende. Ytterligere forskning ved hjelp av robuste studiedesign og implementerings-studier i den virkelige verden er berettiget.

Les hele artikkelen: Waiting-list interventions for children and young people using child and adolescent mental health services: a systematic review

Relevante søkeord: venteliste, psykiatri, BUP, barn, ungdom, støtte

0

Kompetansebroen har flere kurs for psykisk helse-feltet

Setting av sprøyte.
Kompetansebroen formidler både teori og praktiske ferdigheter for deg som skal hjelpe andre. Ill.foto: Colourbox.

Kompetansebroen har innhold om mange emner som er relevante for ansatte som jobber med psykisk helse og rus, både i kommuner og sykehus. 

Legevakten har fått inn et barn med blåmerker. «Alle barn slår seg», sier foreldrene. Men er blåmerkene på pasienten av en slik type som barn får ved å falle og slå seg, eller skyldes de vold? 

Nå finnes det et e-læringskurs i vurdering av barnemishandling og omsorgssvikt, enkelt tilgjengelig på Kompetansebroen.no. Det er laget ved radiologisk avdeling på Sykehuset i Vestfold, med kvalitetssikring fra andre instanser. Kurset har vært brukt ved flere helseforetak, politiutdanningen, skoler og politiets voldsavsnitt, ifølge fagutviklingskoordinator Carina Elisabeth Skantz.

Flere e-læringskurs og temaer

Kompetansebroen har en rekke e-læringskurs om emner innen psykisk helse og rus:

…og flere andre kurs som er relevante for deg som jobber i psykisk helse-feltet.

De ferskeste kursene handler om pakkeforløp (pasientforløp):

Under tema Geriatri finner du stoff om delirium, kognitiv svikt og eldres psykiske helse. Også temaene Sorgstøtte og Utviklingshemming inneholder nyttig stoff for deg som arbeider med psykisk helse.

Typiske brukere av Kompetansebroen er helsepersonell i kommunene og sykepleiestudenter. Det finnes en egen legeside. Nettstedet er mye brukt av praksiskonsulenter – leger som skal medvirke til god samhandling. 

Mer om Kompetansebroen

Kompetansebroen er en digital plattform for samhandling og kompetansedeling mellom kommuner, sykehus og utdanningsinstitusjoner i et helseforetaksområde. De har ressurser innenfor mange områder, deriblant også psykisk helse, rus og utviklingshemming.

Kompetansebroen ble til etter at innføringen av samhandlingsreformen førte til at kommunene fikk ansvar for stadig sykere pasienter. Det ble behov for bedre samhandling, og overføring av kunnskap og ferdigheter fra sykehus til de ansatte i kommunene. Systematisk opplæring ble spesielt viktig. 

Kompetansebroen ble til på Ahus, og redaksjonsmedlemmene sitter i dag på Ahus, Sykehuset Innlandet, Gjøvik kommune og Sykehuset i Vestfold og Sykehuset i Østfold. I den sentrale redaksjonen på Ahus er det fire og en halv stillinger. I tillegg kommer de lokale redaksjonene. Formålet med Kompetansebroen er gjensidig og effektiv deling av kunnskap og ferdigheter  mellom utdanningsinstitusjoner, kommuner og sykehus. 

Initiativ og krav til innhold

Initiativ til artikler og kurs på Kompetansebroen kommer fra flere hold: Helsedirektoratet, kommuner, ambulerende team og sykehusansatte. For eksempel kom initiativet til Nasjonal opplæring i koronavaksinering fra Helsedirektoratet.

Det er ofte et krav til filmene at man skal kunne se dem rett før man skal utføre en prosedyre. 

Kompetansebroen er mye brukt. Tjenesten har en podkast med over 100 000 nedlastninger, og filmene blir benyttet ofte. Kompetansebroen handler både om teori og praktiske ferdigheter. 

Relevante søkeord: Kompetansebroen, kompetanseutvikling, e-læringskurs, kurs, psykisk helse, sykepleie

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 22.03.2021.

 

0

Økt genetisk risiko for psykiske lidelser blant barn med atferdsforstyrrelse (FHI)

To gutter som slåss i skolegården.
Barn med diagnosen atferdsforstyrrelse gir økt risiko for blant annet ADHD og schizofreni. Ill. foto: Colourbox.

En studie fra Folkehelseinstituttet viser at barn med atferdsforstyrrelse kan ha økt genetisk risiko for andre psykiske lidelser.

I en ny artikkel i Psychiatry Research fant forskerne at barn med diagnosen atferdsforstyrrelse, på gruppenivå hadde en økt genetisk risiko for psykiske lidelser som ADHD og autisme. Disse lidelsene starter ofte i barndommen.

– De hadde også høyere risiko for psykiske lidelser som schizofreni, bipolar lidelse og depresjon, som vanligvis utvikles i voksen alder, forteller Martin Steen Tesli, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Fra tidligere forskning vet man at aggressive og voldelige barn kan ha psykiske lidelser. I denne studien har forskerne undersøkt dette nærmere. De studerte barn med atferdsforstyrrelse, en diagnose som vanligvis gis til barn som er utagerende og aggressive. For å få denne diagnosen må barnet ha oppført seg sosialt uakseptabelt, ofte voldelig, i minst et halvt år.

Les hele saken: Økt genetisk risiko for psykiske lidelser blant barn med atferdsforstyrrelse (FHI)

0

Slutt med sjekklister (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Utfylling av sjekkliste
Selvmordsrisiko-vurderinger ble en sjekklistekultur som gikk på bekostning av god behandling, sier psykiater Trond Aarre. Ill. foto: Colourbox.

Nye retningslinjer for selvmordsforebygging. Dette er den største endringen.

Johannes Valdemar Ytreberg Meløe

Fagfolkene Psykologtidsskriftet har snakket med, peker alle på én ting som den største endringen i den nye retningslinjen for selvmordsforebygging:

Selvmordsrisikovurderinger fjernes ikke, men tones ned betraktelig, og blir en integrert del av utredning, behandling og oppfølging. Sjekklistekulturen skal bort. Nå skal oppmerksomheten ligge på pasienten og den gode behandlingen.

Gode intensjoner ble til skjemavelde

I snitt dør det over 600 personer i selvmord hvert år, ifølge Helsedirektoratet, som baserer seg på tall fra Dødsårsaksregisteret og pasientregisteret. Det antas at over 6000 sitter igjen som etterlatte. Cirka halvparten av de som dør i selvmord, har vært i kontakt med psykisk helsevern.

Retningslinjene som kom ut i 2008, hadde som mål å få ned dødstallene og vektla risikofaktorer sterkt. Flere helseforetak lagde derfor sjekklister som psykologene ble bedt om å følge for å kartlegge selvmordsrisiko, og gradere disse.

– Jeg tror ikke noen kunne forutsi hvordan dette ville bli oppfattet, eller hva det ville føre til, sier Fredrik Walby, psykologspesialist og leder av nasjonalt kartleggingssystem for selvmord.

Flere behandlere opplevde at kartlegging av selvmordsrisiko ble til en sjekklistekultur og et skjemavelde, hvor søkelyset på selvmordsrisikovurdering gikk på bekostning av god behandling. En av dem var psykiater Trond Aarre.

– Selvmordsrisikovurderingen bidro mest til at tilsynsmyndighetene kunne kritisere helsepersonell, samtidig som det ga helt umulige forventninger til hva helsepersonell kan gjøre. Det er ganske ille når myndighetene gjør sånt, og det på et dårlig faglig grunnlag attpåtil, sier han.

Behandlere ble mer opptatt av å ikke bli tatt for å gjøre feil enn å faktisk hjelpe pasienten, ifølge ham.

– Det har vært en dreining fra å hjelpe folk til å beskytte helsepersonell, sier Aarre.

Psykiateren anerkjenner at Helsedirektoratet etter hvert advarte mot disse sjekklistene, men uten at kravet om selvmordsrisikovurderinger ble problematisert. Han stiller seg kritisk til at det har gått 16 år før det endelig endres.

– Helsedirektoratet har fortsatt med å forvente treffsikre selvmordsrisikovurderinger, selv om de har kjent til at dette ikke lar seg gjøre, sier Aarre.

Les hele saken: Slutt med sjekklister (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Hva er effekten av psykologiske tiltak for personer med hjerte- og karsykdommer? (Sykepleien Forskning)

Mann som holder seg til brystet i smerte
Sykelighet og dødelighet hos folk med hjerte- og karsykdommer blir trolig i liten grad påvirket av psykologiske tiltak. Ill. foto: Colourbox.

Psykologiske tiltak gir trolig færre symptomer på angst og depresjon hos personer med hjerte- og karsykdommer. De får muligens også høyere livskvalitet.

Marita S. Fønhus, Therese Kristine Dalsbø

Last ned pdf

Sykelighet og dødelighet blir trolig i liten grad påvirket. Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet: «Hva er effekten av psykologiske tiltak hos personer med hjerte- og karsykdommer sammenliknet med ingen psykologiske tiltak?»

Resultatene viser at psykologiske tiltak:

  • trolig reduserer depresjonssymptomer på kort til middels sikt
  • trolig reduserer angstsymptomer på kort til middels sikt
  • muligens øker den psykiske og fysiske livskvaliteten på kort til middels sikt
  • muligens gir liten eller ingen endring i sykelighet på kort til lengre sikt
  • trolig gir liten eller ingen endring i dødelighet på kort til lengre sikt

Les hele saken: Hva er effekten av psykologiske tiltak for personer med hjerte- og karsykdommer? (Sykepleien Forskning)

0

Bokanmeldelse: Et forsvar for flokken (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Forfatteren viser en stor åpenhet og nysgjerrighet for fenomenet psykose, skriver anmelderen.

Svein Haugsgjerd går bredt til verks for å forstå psykosefenomenet, i en bok som burde vært bedre bearbeidet.

Espen Håland

Det er verdt å lytte til Svein Haugsgjerd. Han har omfattende erfaring og har skrevet flere bøker om psykose og psykiatri. Han har en genuin forkjærlighet for pasienter med denne lidelsen, og det kommer frem et oppriktig ønske om å forstå psykose. Forfatteren viser en stor åpenhet og nysgjerrighet for fenomenet. Han viser til at psykosen best må forstås og behandles ut fra kunnskap fra ulike forskningstradisjoner, som spesielt presenteres i del 1 og 2 av boken. Samtidig er Haugsgjerd psykoanalytiker og det er hans psykoanalytiske forståelse som får utfolde seg i del 3 om teori. I del 4 Praksis får vi et åpent og ærlig innblikk i Haugsgjerds tidligere psykoanalytisk orienterte terapier med psykotiske pasienter.

Les hele anmeldelsen: Et forsvar for flokken (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Galskapens gåter. Psykotiske tilstander. En idéhistorisk og psykoanalytisk tilnærming FORFATTER Svein Haugsgjerd ÅR 2023 FORLAG Hertervig forlag Akademisk SIDER 460

0

Her finner du retningslinjer for personlighetsforstyrrelser

Kvinnelig psykolog med pc
Vi mangler norske retningslinjer for behandling av personlighetsforstyrrelser hos voksne, men har lenket til gode utenlandske. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet norske, danske svenske og engelskspråklige retningslinjer innen psykisk helse.

Det mangler en norsk, nasjonal retningslinje for personlighetsforstyrrelser, men denne er på vei, ifølge Helsedirektoratet. I mellomtiden har Helsebiblioteket lenket til aktuelle utenlandske retningslinjer.

Her er noen av de retningslinjene for personlighetsforstyrrelser som vi på Helsebiblioteket har lenket til:

Barn:

Voksne:

Internasjonal oversikt

Internasjonale retningsliner er omtalt i denne artikkelen: European guidelines for personality disorders: past, present and future

Artikkelen konkluderer med:

  • En mer systematisk tilnærming for å få tak i synspunkter og verdier hos pasienter og omsorgspersoner trengs i utviklingen av nye retningslinjer. Dette vil gjøre retningslinjene mer relevante og mer brukt.
  • Retningslinjer så langt har fokusert nesten utelukkende på borderline personlighetsforstyrrelse. Det er behov for at framtidige retningslinjer inkluderer de andre personlighetsforstyrrelsene.
  • Framtidige retningslinjer vil trenge et sterkere fokus på hvordan deres anbefalinger vil bli mottatt og implementert.
  • Spørsmålet om alvorlighetsgrad blir generelt neglisjert i eksisterende retningslinjer, og det er behov for å ta dette i betraktning og ta hensyn til ICD-11.

Helsebibliotekets samling inkluderer danske, svenske og engelskspråklige retningslinjer for behandling av mennesker med emosjonelt ustabil og antisosial personlighetsforstyrrelse, i tillegg til bredere anbefalinger.

Se hele samlingen av retningslinjer her:

Helsebibliotekets side for personlighetsforstyrrelser

Aktuelle søkeord: personlighetsforstyrrelser, retningslinjer, personlighetsforstyrrelse, retningslinje, borderline

0

Skåringsverktøy for eldres psykiske helse – samlet

eldre mann som ser lei seg ut
Mange tester for eldre er gratis tilgjengelige på nettet. Ill.foto: Colourbox.

Norsk geriatrisk forening og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet et stort antall psykologiske tester for eldre pasienter. 

Det er en del overlapp mellom testene til de to nettstedene. Helsebiblioteket viser til mange av verktøyene på sidene for alderspsykiatri.

Norsk geriatrisk forening har et stort antall ferdighetstester og tester for fysisk fungering. Her finner du tester som Bergs balanseskala og NORGEP (en liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessig forskrivning til eldre pasienter). Du finner også et skjema for pårørendes vurdering av kjøreferdigheter her.

Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy innen psykologi og psykiatri. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten.

Aktuelle lenker:

Tester hos Norsk Geriatrisk forening

Tester hos Aldring og helse

Skåringsverktøy for alderspsykiatri hos Helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 10.11.2020

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, eldre, demens, kjøreferdigheter, bilkjøring, balanse, legemidler, NORGEP

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑