Kan psykoanalysen gi oss nye innsikter om litteratur? Ja, mener Jon Morgan Stokkeland, og i denne essaysamlingen gjør han overbevisende rede for hvordan, mener vår anmelder Anders Malkomsen.
Psykiater Jon Morgan Stokkeland har gjennom mange år skrevet essays om litteratur og psykoanalyse. I boka «Den farlige kjærligheten: Freudianske lesninger av Ibsen, Shakespeare, Von Kleist, Garborg og Pontoppidan» er mange av disse essayene samlet. Fellesnevneren ved tekstene er at de fokuserer på kjærlighetens kår i disse forfatternes verker.
Begrepet «Freudiansk lesning» bruker Stokkeland i noe utvidet forstand, for også Melanie Klein, Wilfred Bion og Donald Meltzer brukes flittig. Om disse har Stokkeland tidligere skrevet doktorgraden «Å gi og ta imot».
De fleste av tekstene i boka er publisert tidligere, og er lett tilgjengelige på nettet. Bare et lengre essay om Pontoppidan, et noe kortere essay om Donald Meltzers «estetiske konflikt», noen vignetter om Beethoven og en kort epilog om Amalie Skrams «Hellemyrsfolket» er ikke tidligere publisert.
Om Ibsens livslover
Den første delen av boka utforsker hvorfor det er så vanskelig for Ibsens mannlige karakterer å velge kjærligheten. Felles har de at de streber etter å realisere storslåtte prosjekter, og ofrer kjærligheten på veien. Det store spørsmålet – ifølge Stokkeland – er hvorfor disse mennene ikke heller velger kjærligheten.
De har en «angst for kjærlighet», hevder han. De velger sine prosjekter for å unnslippe alle de vanskelige kjærlighetsfølelsene: sårbarheten, skammen, avhengigheten, misunnelsen, og så videre. Jo lenger ut i forfatterskapet til Ibsen vi kommer, desto mer infantile og primitive blir løsningene: fantasier om allmakt, allvitenhet, selvtilstrekkelighet og usårbarhet. Hos Byggmester Solness identifiserer han for eksempel manisk benekting.
Det mest innovative i disse essayene er påstanden om at Ibsen oppdaget at menneskets situasjon er underlagt noen tidløse lover, som Stokkeland kaller «livslover». Disse erstatter ikke eksistensialismens ufravikelige grunnleggende vilkår, men utfyller dem heller. For å ta ett eksempel på en slik «lov»: Intime relasjoner næres av oppriktighet.
Som Ibsen-leser blir Stokkeland dermed både apolitisk, asosial og tidløs, idet han hevder at disse livslovene hovedsakelig handler om psykologiske forhold. Dessverre er livslovene sparsomt begrunnet og lite utbroderte, og tas bare opp igjen et par ganger i de senere essayene, noe som er synd. Etter min mening er omrisset av disse livslovene det mest spennende i hele boka. Tør vi håpe på et fremtidig essay som går mer i dybden?
Les hele anmeldelsen: Bokanmeldelse: Den farlige kjærligheten (Norsk psykiatrisk forening)
Fullstendig tittel: Den farlige kjærligheten: Freudianske lesninger av Ibsen, Shakespeare, Von Kleist, Garborg og Pontoppidan. Forfatter: Jon Morgan Stokkeland Antall sider: 253. Forlag og årstall: Perpleks forlag, 2022 ISBN: 978-82-693048-0-0
Legg inn en kommentar