Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

5. februar 2024

Nye legemidler mot angst og PTSD kan være på vei

Engstelig ung mann i sofa.
Angst er et utbredt problem, men nå er det ny optimisme rundt utvikling av nye legemidler. Ill.foto: Colourbox.

Tidsskriftet Neuropharmacology (ScienceDirect) publiserte i fjor en fritt tilgjengelig oversiktsartikkel om lovende nye legemidler mot angst og PTSD. Du kan lese artikkelen her: Alleviating anxiety and taming trauma: Novel pharmacotherapeutics for anxiety disorders and posttraumatic stress disorder

Psykiske lidelser assosiert med traumer, stress og angst er svært utbredt og en økende årsak til sykelighet. Eksisterende legemidler lindrer symptomer på angstlidelser og posttraumatisk stresslidelse (PTSD), i det minste hos noen personer, men har gjerne bivirkninger og løser ikke underliggende patofysiologi. Etter en periode med stagnasjon er det nå fornyet entusiasme fra myndigheter, forskningsinstitusjoner og industrien for å designe og utvikle nye legemidler mot disse lidelsene.

Noen høydepunkter:

  • Tidsskriftet ga en oppdatert oversikt over nye legemidler og legemiddelkanditater med nye biologiske mål for behandling av angst og PTSD.
  • Ved å sikte seg inn på glutaminerge, kolinerge og nevrosteroid-mekanismer kan man få akutt angst-løsende effekt.
  • Legemidler, inkludert psykedeliske stoffer, antas å kunne gi varige kliniske effekter.
  • Kombinasjon av legemidler med psykologisk behandling kan forsterke den terapeutiske effekten.
  • Framskritt i nevrovitenskap kan bli brukt til bedre informert planlegging av mekanismer for legemidler.

Vi fant artikkelen over ved å søke i Pubmed etter fritt tilgjengelige oversiktsartikler (review) som er publisert om angst i løpet av det siste året.

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, ptsd, legemidler

0

Ikke-medikamentelle tiltak mot angst hos barn

Jente som får sprøyte mens hun holder et kosedyr.
Tiltak for å redusere angst og med det også smerte kan øke barnets tillit til helsevesenet. Ill.foto: Colourbox.

Ugeskrift for læger publiserte nylig en oversiktsartikkel om ikke-medikamentelle tiltak mot angst og smerte hos barn. De åpenbare fordelene med ikke-mediikamentelle tiltak er at man reduserer legemiddelbruk og  bivirkninger.

I tillegg kan barnet få en positiv opplevelse med en behandling som vanligvis er forbundet med ubehag. En tilleggsgevinst kan være økt tillit til helsevesenet og større etterlevelse av behandling i fremtiden.

Tiltakene som trekkes frem er:

  • VR
  • sykehusklovner
  • leketerapi
  • hypnose
  • musikkterapi

Les hele artikkelen: Nonfarmakologisk smerte- og angstbehandling af børn (Ugeskrift for læger)

Det finnes mange tiltak som kan være smerte- og angstdempende, og ikke alle er inkludert i den publiserte artikkelen. Noen kan være effektive, men svært ressurskrevende eller vanskelige å gjennomføre i praksis, og derfor ikke tatt med.

I metaanalyser er det dokumentert en klar sammenheng mellom angst, og smerten som den enkelte opplever. At barn generelt er engstelige når de har med helsevesenet å gjøre, støttes nå ikke bare av empiri, men også av vitenskapelig litteratur. Å redusere angsten reduserer indirekte opplevelsen av smerte. Type smerte, om den er prosedyrerelatert, akutt eller kronisk, er viktig i forhold til målemetode og behandling.

Smerte er en subjektiv opplevelse og er derfor vanskelig å måle objektivt. En systematisk oversikt konkluderte i 2022 med at antallet studier er for lite og populasjonen for variert til å si hvilke instrumenter som er best egnet for å vurdere smerte hos barn. Forskerne konkluderte med at en kritisk tilnærming alltid bør benyttes ved valg av målemetode.

Relevante søkeord: angst, smerte, barn, legemiddelfrie tiltak, ikkemedikamentell behandling

0

Diabetes type 1 øker risiko for selvmord: Hva kan psykologen gjøre? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

sykepleier setter kontinuerlig glukosemåler på en tenåring
Her settes en kontinuerlig glukosemåler, som kan være nyttig for å få til mest mulig normale blodsukkerverdier og langtidsblodsukker. Ill.foto: Colourbox.

Ideen og initiativet til artikkelen kom etter en henvendelse til Diabetesforbundet fra en mor som hadde mistet sønnen i selvmord. Gutten, som var tidlig i tyveårene, hadde DT1 og ønsket at sparepengene hans skulle brukes til forskning på å leve et godt liv med diabetes.

Ane Wilhelmsen-Langeland, Nina Handelsby, Line Wisting, Eirin Winje

Deler av skrivearbeidet er finansiert av disse midlene. Vårt ønske er å presentere oppdatert og evidensbasert kunnskap om DT1 og selvmord til psykologer.

DT1 er en alvorlig kronisk autoimmun sykdom, der kroppen ikke produserer det livsviktige hormonet insulin. Sykdommen kan utvikles i alle aldre. Personer med DT1 må til enhver tid regulere tilførsel av det livsnødvendige hormonet insulin med insulinpenn eller -pumpe. Målet er mest mulig normale blodsukkerverdier og langtidsblodsukker. Å leve med DT1 er en kompleks og alltid pågående egenbehandlingsoppgave. Det innebærer å observere blodsukkeret kontinuerlig og følge med på, gjøre vurderinger og tiltak i insulindosering og -injeksjoner, mat, aktivitet og en rekke andre faktorer, flere ganger i døgnet. Konsekvensene av feilvurderinger eller manglende behandling kan være alvorlige.

Personer med DT1 (PMD) har høyere risiko for å utvikle selvmordstanker og ta selvmord enn normalpopulasjonen (Barnard-Kelly et al., 2020; Hill et al., 2021). Studier rapporterer også om forhøyet forekomst av psykiske lidelser som depresjon (Zanoveli et al., 2016), angst (Nguyen et al., 2021), PTSD (Şişmanlar Ş et al., 2012) og spiseforstyrrelser (Young et al., 2013) blant personer med diabetes type 1 sammenlignet med normalbefolkningen. Selvmordsrisikoen øker ytterligere ved DT1 og samtidig psykisk lidelse (Barnard-Kelly, 2019; Wang et al., 2017).

Psykologer møter mennesker med DT1 i alle typer klinisk praksis, selv om det ikke nødvendigvis er diabetessykdommen som er årsak til kontakten. I lys av den forstemmende statistikken over selvmordsrisiko for personer med DT1 ønsker vi å gi psykologer en oppdatert, klinisk relevant og evidensbasert oppsummering av forskning på selvmord, selvmordstanker og selvmordsatferd ved DT1. Vi vil drøfte mulige sammenhenger mellom de særegne biopsykososiale aspektene ved sykdommen og forhøyet selvmordsrisiko og gi konkrete anbefalinger for å fange opp og hjelpe selvmordsnære mennesker med DT1. Mer konkret forsøker vi å besvare spørsmålet: Hvordan kan vi forstå den økte selvmordsrisikoen ved diabetes type 1, og hva kan psykologen gjøre?

Les hele artikkelen: Diabetes type 1 øker risiko for selvmord: Hva kan psykologen gjøre? ( Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Etikk: Fattigdom som elefanten i psykologkontoret (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung kvinne som spiser tørt brød
Stadig flere unge mennesker har problemer med økonomien, og disse problemene kan smitte over på andre livsområder. Ill. foto: Colourbox.

Psykologiske faktorer er ikke det eneste som gir folk problemer, psykologene må forholde seg til fattigdom og dens konsekvenser.

Joanna Rzadkowska

Noen ganger, idet jeg begynner en terapiprosess med et par eller en familie, opplever jeg at veien til målet er tydelig. Paret oppgir at de misforstår hverandre og krangler for mye, og vi blir fort enige om en behandlingsplan med en retning – fra skadelige mønstre og mot ærligere samtaler og gode stunder sammen.

Andre ganger virker veien full av kampesteiner og vaklevorne hengebroer. Eventuelt med flere uskiltede veikryss i sikte. Særlig hos familier som strever med økonomien er det så mange stressmomenter både innenfor og utenfor par -og familiesystemet at det er lett å miste oversikten. Det kan være arbeidsledighet eller dårlige arbeidsforhold. Uforutsigbare eller for lave utbetalinger fra NAV. En rekke ulike problemer knyttet til bolig. Fysiske helseproblemer i tillegg til de psykiske og vansker hos barna med tidskrevende behov for oppfølging. I tillegg kommer manglende sosialt nettverk.

I «Om opphopning av dårlige levekår. Syk, fattig og ensom?» peker forsker Anders Barstad (2017) på at jo flere utfordringer du har, jo flere kan du få også på andre livsområder, og slike opphopninger av levekårsutfordringer kan bli fattigdomsfeller som går utover hele familien.

Les hele innlegget: Fattigdom som elefanten i psykologkontoret (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Intervju: – Betalingsvansker er dødelig (ROP)

Eldre par som går gjennom regninger
Det er en klar sammenheng mellom betalingsvansker og redusert livskvalitet, psykiske helseplager, særlig depresjon, og også selvmord. Ill.foto: Colourbox.

Det er utrolig at man ikke gjør mer for å forhindre uhelse og død blant personer med uhåndterlig gjeld, mener professor emeritus og helsepsykolog, Arne Holte.

Marte Goplen

Holte har jobbet med samfunnsrettet forebygging av psykiske helseproblemer i en årrekke og engasjerer seg nå spesielt for temaer knyttet til økonomi og helse. Han er tydelig på at det er en klar sammenheng mellom gjeld og psykiske helseplager, og at dette er et område hvor det fortsatt gjøres for lite.

– Vi vet at det er en klar sammenheng mellom betalingsvansker og redusert livskvalitet, psykiske helseplager, særlig depresjon, og også selvmord. Dette er kunnskap man burde benyttet aktivt i det forebyggende arbeidet.

– I Norge har vi en forebyggingsplan mot selvmord bestående av 61 tiltak. Ingen av dem nevner fattigdom, betalingsvansker eller gjeld. Heldigvis har Stortinget nå bedt regjeringen om å gjøre noe med dette, sier Holte.

Dupliserte utfordringer

Forskning viser at effekten av gjeld på psykisk helse kommer på toppen av andre økonomiske utfordringer som for eksempel arbeidsledighet, fattigdom og lav inntekt. Mennesker med uhåndterbar gjeld kan derfor ha flere store samtidige livsutfordringer. Samtidig finner man økt sykelighet blant personer med omfattende betalingsvansker.

– Sammenhengen mellom betalingsvansker og psykiske helseplager er lineær i et dose-responsforhold. Jo flere økonomiske pressfaktorer, desto høyere risiko for psykiske helseplager, sier Holte.

Han presiserer at det er den uhåndterbare gjelden som er problemet. Jo flere kilder til gjeld eller høyere uhåndterbar gjeld, desto større risiko for psykisk lidelse.

– Det er særlig usikret gjeld, spesielt kredittkortgjeld og forbrukslån som øker risiko for psykiske helseutfordringer, men også restanser på boliglån kan være en risikofaktor. Studier har vist at usikret gjeld mangedobler risiko for selvmord, i enkelte studier så mye som tidobler.

Les hele intervjuet: Betalingsvansker er dødelig (ROP)

0

Debatt: Selvmord: Den problematiske nullvisjonen (Dagens Medisin)

spor i snø
Hver uke velger i gjennomsnitt 12 mennesker i Norge å avslutte sitt eget liv. Ill.foto: Runar Eggen

Hvem er det som i siste instans skal avgjøre om hvilke livssmerter en skal leve med eller ikke leve med?

Farhan Shah, filosof, PhD.

‘Alle lykkelige familier ligner på hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte’, skriver Lev Tolstoj innledningsvis i sin roman Anna Karenina. Hva kan disse ordene fortelle oss om vår enestående evne og vårt uhyggelige, men unike potensial til å gi oss selv en dødsdom? Er det selvdestruktive noe som vi blir besatt av? Er det en underliggende psykopatologi, en ansiktsløs og nedbrytende kraft som så å si tvinger oss til å ta vårt eget liv?

Betydningen av å gi dette mørket som legger seg knugende over livet et språk og ansikt, kan ikke understrekes nok. Selvdødstatistikken her til lands taler for seg selv: De siste 20 årene har om lag 600 mennesker hvert år tatt sitt eget liv i Norge. I 2021 tok hele 658 mennesker sitt eget liv. På ukesbasis velger cirka 12 mennesker å avslutte sitt eget liv. Om en regner 10 etterlatte per selvdød, vil 5000–6000 mennesker bli berørt i Norge årlig. Cirka 3000 mennesker hvert år er direkte berørt bare i Oslo og omegn, for ikke å snakke om omfattende mørketall og underrapportering. Sagt med andre ord, er vi som et samfunn parate til å tone oss inn på det særegne og dypt personlige ved denne dragningen mot selvutslettelse som humaniserer snarere enn avhumaniserer og reduserer menneskeskjebnene til tall, rapportering og statistikk?

Det vesentlige spørsmålet som vi bør forfølge, er hvordan vi bør snakke om våre dødsønsker og denne dragningen mot avgrunnens mørke dyp. For det utgjør nemlig en forskjell hvordan tilnærmer oss denne selvdestruktive kapasiteten som vi besitter i kraft av vår menneskelighet. Som filosof Vigdis Songe-Møller skriver: ‘Selvmord er altså en dypest sett menneskelig handling, ikke en uhyrlig handling som vi bare kan ta avstand fra, selv om det for mange av oss er vanskelig, eller umulig, å forstå at en av våre nærmeste valgte døden fremfor livet. Selvmord kan fremstå som en unaturlig handling, men da glemmer vi nettopp dette, at selvmord er en del av menneskets muligheter.’

Vigdis’ tanke er fruktbar, og avkrever en refleksjonsprosess som gir oss muligheter til å besinne oss og tenke over våre nedarvede dogmer og sementerte tankebaner. Et sted å begynne er å sette den konvensjonelle begrepsbruken i kritisk lys: Ordet ‘selvmord’ eller uttrykket ‘å begå selvmord’ er befengt med kriminalisering, ugjerning og synd; en fordømmende levning fra antikkens greske filosofi og kristen metafysisk dominans i vesten, med drakoniske og grusomme konnotasjoner. Dette ortodokse synet gir fortsatt utslag i vår sekulære del av verden, slik det for eksempel kommer frem i nullvisjonen.

Les hele innlegget: Selvmord: Den problematiske nullvisjonen (Dagens medisin)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑