Enkelte tidsskrifter er helt åpne, andre bare delvis. Ill.foto: Colourbox.
Også innen psykisk helse har endel tidsskrifter satset på å gjøre forskning og andre artikler åpent tilgjengelige. Hvis du går til psykisk helse-sidene på Helsebiblioteket og klikker på Tidsskrifter, får du se en oversikt.
I tillegg til de tidsskriftene som her helt åpent tilgjengelige, har noen, som BMJ, valgt å publisere forskningsartiklene sine som open access. JAMA Open Network har mange artikler om psykiatri og atferdsfag.
Relevante søkeord: open access-tidsskrifter, psykisk helse
Mange tester for eldre er gratis tilgjengelige på nettet. Ill.foto: Colourbox.
Norsk geriatrisk forening og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet et stort antall psykologiske skåringsverktøy for eldre pasienter. Det er endel overlapp mellom testene til de to nettstedene. Du når mange av verktøyene gjennom Helsebibliotekets sider for alderspsykiatri.
Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy innen psykologi og psykiatri. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten. Det er blant annet verktøy for basal demensutredning. Aldring og helse understreker på sine sider viktigheten av opplæring i bruk av skåringsverktøyene og at det diagnostiske ansvaret ligger alltid hos lege eller psykolog. Når det gjelder demensutredning, anbefaler de at man bruker Helsedirektoratets «Nasjonal faglig retningslinje om demens» og «Førerkortveilederen», som begge er tilgjengelige på Helsedirektoratets nettsider.
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 10.11.2020
Rapporten er basert på ti år med data fra et representativt utvalg av sysselsatte i Norge. Ill.foto: Colourbox.
Utbredelse av risikofylt alkoholbruk og bruk av illegale rusmidler varierer betydelig mellom ulike grupper sysselsatte. Mannlige sysselsatte har nesten tre ganger så høy forekomst av risikodrikking som kvinner. Håndverkere, en yrkesgruppe med en stor andel menn, skiller seg ut med høy forekomst av risikodrikking. Det viser en rapport fra FHI.
Resultatene viser at 25 prosent av håndverkere har et risikofylt alkoholbruk målt med verktøyet AUDIT, dvs. at de har en AUDIT-skåre som er 8 eller høyere. Blant renholdere og ufaglært personell er andelen 10 prosent, se tabell 1.
– Rusmiddelbruk blant sysselsatte – uavhengig av om de inntas i arbeidstiden eller på fritiden – er et viktig sosialpolitisk tema fordi det har betydning for ansattes produktivitet og helse. Men det mangler oppdatert kunnskap om forskjeller i rusmiddelbruk mellom ulike sosiodemografiske grupper av sysselsatte og ulike yrkesgrupper, sier Inger Synnøve Moan, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
Den nye rapporten er basert på ti år med årlige data (2013-2022) fra et representativt utvalg av sysselsatte i Norge og viser at 88 prosent har drukket alkohol siste 12 måneder. Mer enn 15 prosent har et risikofylt alkoholbruk, dvs. alkoholbruk som har potensiale for negative konsekvenser og/eller som på sikt kan være avhengighetsskapende. Omtrent 20 prosent rapporterte bruk av reseptbelagte smertestillende, det mest utbredte vanedannende legemidlet, i løpet av de siste 12 månedene. Om lag 3 prosent sysselsatte oppga å ha brukt cannabis, det mest utbredte illegale rusmidlet, de siste 12 månedene.
Artikkelen forsøker å gi et helhetlig teoretisk perspektiv for å forstå tap. Ill.foto: Colourbox.
Etterlatte etter selvmord opplever ofte at konsekvensene er brutale og altoverskyggende. Mange blir berørt.
Knut Andersen
Vi vet at disse står i fare for å utvikle betydelige helseplager, både fysisk og psykisk. Begrepet «postvention» beskriver ulike tiltak som kan bidra til å redusere negative følger for dem som er berørt av et selvmord.
I et slikt perspektiv er det viktig at etterlatte og hjelpere har en forståelse for de mange ulike formene for tap som etterlatte må forholde seg til. I denne artikkelen vil ulike former for tap bli belyst, og et helhetlig teoretisk perspektiv for å forstå tap vil bli presentert. Det er kjent at ulike former for støttegrupper er hjelpsomme for etterlatte som er tvunget til å forholde seg til disse ulike formene for tap. Nettsiden Sorggrupper.no formidler informasjon om ulike former for sorggrupper i Norge. Det er gjort et søk på alle landets kommuner (N=356) på nettsiden. Alle registrerte tilbud er kategorisert og blir presentert i artikkelen.
Hvordan vi ser og opplever verden, springer ut av vår emosjonelle tilstand i øyeblikket. Ill.foto: Colourbox.
Reidar Stiegler og Anne Hilde Vassbø Hagen presenterer det empiriske grunnlaget for EFT og sentrale EFT-intervensjoner.
Jan Reidar Stiegler, Anne Hilde Vassbø Hagen
Emosjonsfokusert terapi (EFT) er intensiv terapiretning fundert i den humanistiske terapitradisjonen. Teoretisk har ordene emosjoner og følelser litt forskjellig betydning, der følelser er en større kategori. I modellen og i denne teksten bruker vi derimot begrepene om hverandre. En sentral antakelse i EFT er at mennesket på et fundamentalt plan er organisert av emosjoner. Det betyr at hvordan vi ser og opplever verden, springer ut av vår emosjonelle tilstand i øyeblikket.
Psykisk lidelse forstås i forlengelsen av dette som at klienten har tilbakevendende vansker med å kunne erfare og benytte emosjoner på en hensiktsmessig måte, og symptomer på psykiske vansker er ofte en reaksjon på vonde eller truende følelser. EFT-terapeuter forsøker å skape en varig endring i de emosjonelle betingelsene som klienten lever under. En jobber terapeutisk med å endre hvordan klienten forholder seg til egne følelser, og hvordan de gjenkjenner og kommuniserer følelser.
Det terapeutiske arbeidet er også siktet mot å transformere de emosjonelle vanskene som ofte ligger bak det symptomatiske bildet. Arbeidet kan føre til at klienten får større klarhet i følelsene sine og får økt aksept for egne behov. Dette vil hjelpe klienten til å bli bedre på å løse små og store vansker, være mer autentisk i nære relasjoner og i større grad klare å ta gode valg i tråd med egne verdier.
Skam kan være et tegn på psykisk uhelse, men kan også ha positive og nødvendige kvaliteter.
Få følelser splitter fagfolk i like stor grad som skamfølelsen. Dette bokessayet redegjør for skammens konstruktive og destruktive sider ved hjelp av en ny fagbok om temaet.
Anmeldt av Tone Normann-Eide
Det har de senere årene vært skrevet en rekke gode fagessay om skam her i tidsskriftet (Engelstad, 2018; Gullestad, 2020; Landmark, 2018). Dette kulminerte høsten 2020, hvor det fremkom en del faglige uenigheter om hvorvidt vi kan forstå skam som en utelukkende uønsket, maladaptiv og ødeleggende følelse, eller om den også kan ha noen positive og nødvendige kvaliteter (Halvorsen, 2020; Popovac, 2020a, 2020b, 2021; Sinding, 2020).
Det er per i dag heller ikke konsensus om hvorvidt skam skal forstås som en primær, nevrobiologisk forankret følelse (Izard, 2007; Nummenmaa et al., 2018; Schore; 1998), om skamfølelsen krever selvbevissthet (Broucek,1991; Lewis, 1992, 2008; Muris & Meesters, 2014), og ikke minst om vi trenger skammen for å fungere som relasjonelt kompetente individer og samfunnsborgere (Greenwald & Harder, 1998; Izard, 1991; Nathanson,1992).
De fleste kliniske psykologer vil være enige i at destruktiv, toksisk skam er et tegn på psykisk uhelse (DeYoung, 2015; Gilbert & Andrews, 1998). Spørsmålet er vel snarere om vi også kan argumentere godt for at skambegrepet rommer flere nyanser enn dette, inkludert noen konstruktive elementer, noe som vil bli nærmere belyst i dette essayet.
Skam – I spændingsfeltet mellem moralsk kompas og psykisk lidelse FORFATTER Carsten René Jørgensen SPRÅK Dansk ÅR 2023 FORLAG Hans Reitzels Forlag SIDER 443
