Det er viktig å skille depresjon fra tilstander som sorgreaksjoner og alkoholmisbruk. Ill.foto: Colourbox.
Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om depresjon.
De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Helsebiblioteket abonnerer også på den norske Legevakthåndboken.
Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Dette er fordi faglige anbefalinger handler like mye om preferanser som kunnskap.
BMJ Best Practice
BMJ Best Practice har et oversiktskapittel der de skiller mellom depresjon hos voksne og barn, dystymi (persistent depressive disorder), PMS, fødselsdepresjon, vinterdepresjon og bipolar lidelse. Differensialdiagnostikk-kapitlet er ganske detaljert og nevner også tester som kan skille mellom de forskjellige lidelsene.
For pasienter med selvmordstanker eller som er psykotiske, anbefaler Best Practice innleggelse, henvisning til psykiater og behandling med antidepressiver.
Egne anbefalinger gis for behandling av depresjon hos barn. I behandlingen av barn er førstevalget støttende terapi og aktiv observasjon. Medikamentell behandling blir kun nevnt som tredjevalg ved milde symptomer og som andrevalg for barn med middels til alvorlige symptomer. Hvis barn er psykotiske eller står i fare for å skade seg selv eller andre, anbefales akuttinnleggelse og psykiatrisk utredning.
I behandlingen av voksne uten psykotiske symptomer eller psykomotorisk retardasjon, og som ikke er suicidale, anbefales nyere antidepressiver som førstevalg, med tillegg av psykoterapi.
UpToDate skiller også mellom ulike pasientgrupper. UpToDate understreker hvor viktig det er å oppdage eventuelle selvmordstanker. I likhet med Best Practice legger de stor vekt på differensialdiagnostikk, å skille depresjon fra bipolar lidelse, sorgreaksjon, alkoholmisbruk og andre fenomener som kan gi depresjonsliknende symptomer.
UpToDate sidestiller psykoterapi med antidepressiver som førstevalg for mild til moderat depresjon. Pasienter med alvorlig, kronisk eller tilbakevendende depresjon bør ifølge UpTodate behandles med en kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi.
Legevakt
Helsebiblioteket har kjøpt fri Legevakthåndboken for alle i Norge (med norsk IP-adresse). For den som vil ha en kort beskrivelse på norsk av hva man bør gjøre, kan Legevakthåndbokens kapittel om depresjon være nyttig. Oslo Universitetssykehus’ Psykiatrisk legevakthåndbok kan også være til stor hjelp.
Helsebibliotekets søk
Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverk framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på depresjon, vil du oppdage at det finnes en Veileder i barne og ungdomspsykiatri som kan være aktuell.
Trekk som er forenlige med både personlighetsforstyrrelser og psykosetilstander forekommer ofte samtidig. Ill.foto: Colourbox.
Forskere ved Folkehelseinstituttet har funnet en overraskende sterk genetisk sammenheng mellom personlighetsforstyrrelser og psykosesymptomer.
I den nylig publiserte artikkelen «Common genetic and environmental risk for personality disorders and psychotic-like experiences in young adult twins» i Acta Psychiatrica Scandinavica undersøkte forskere ved FHI om det var felles genetiske og miljømessige risikofaktorer mellom ti personlighetsforstyrrelser og psykoselignende symptomer.
– Vi fant at trekk forenlig med personlighetsforstyrrelser og psykosetilstander ofte forekommer samtidig. Og dette kliniske overlappet kunne forklares bedre ved felles genetiske faktorer enn felles miljøfaktorer, sier Martin Steen Tesli, forsker ved Folkehelseinstituttet.
Steen Tesli forteller at de fant en særlig sterk genetisk sammenheng (genetisk korrelasjon = 72 prosent) mellom psykosesymptomer og borderline personlighetsforstyrrelse, som er kjennetegnet av følelsesmessige svingninger og relasjonelle utfordringer.
Kan ha betydning for behandlinger
Disse funnene er interessante fra et behandlingsperspektiv, da man tradisjonelt har hatt forskjellige tilnærminger til personlighetsforstyrrelser og psykosetilstander. Mens man har fokusert mest på miljøfaktorer og samtaleterapi ved personlighetsforstyrrelser, har hovedfokuset ved psykosetilstander vært biologiske årsaksmekanismer og antipsykotisk medikasjon.
– En høy grad av samsykelighet viser at klinikere bør huske på at personlighetsproblematikk og psykose ikke utelukker hverandre. Utredninger bør derfor innbefatte hele spekteret av psykiske lidelser. Funnene kan også være av betydning for kunnskapsgrunnlaget for behandlingen av personlighetsforstyrrelser og psykosesymptomer, sier Steen Tesli.
Bønder er selvstendige næringsdrivende, og er uten en arbeidsgiver som kan oppdage eventuelle problemer tidlig. Ill.foto: Colourbox.
Psykiske utfordringer blant bøndene har økt de siste 20 årene. Mannlige bønder søker sjeldnere hjelp for psykiske lidelser og ruslidelser enn menn som ikke er bønder. Mange bønder etterlyser et mer tilpasset tjenestetilbud enn det som eksisterer i dag.
Marte Frimand
Bønder har ofte mange bekymringer. De har et stort ansvar, både for gårdsdriften og dyrene, samt for ting de ikke rår over, som tørke og dyresykdommer, sier Aina Winsvold. Hun er forsker ved Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning. Hun er også ansatt i Nasjonalt fagkompetansesenter for Landbrukshelse.
Winsvold har undersøkt hvordan tiltakene rettet mot bønder med avhengighetsproblematikk erfares av bøndene selv og hjelpeapparatet rundt.
– Bønder er selvstendig næringsdrivende, og har derfor ingen arbeidsgiver som kan oppdage en begynnende avhengighetsproblematikk, eller følge dem opp når de sliter. Det er heller ikke så lett å bli sykemeldt eller ta en pause fra gårdsdriften, siden dagens avløserordning ikke fungerer optimalt, sier hun.
Få bønder får behandling
Når Winsvold og hennes kolleger informerer om prosjektet til andre innenfor helseområdet, får de ofte den samme tilbakemeldingen: Dette er en gruppe som kan være vanskelig å nå, de går lett under radaren.
– Vi var i kontakt med flere behandlingsklinikker for avhengighet, men de fleste kunne ikke huske spesifikt at de noen gang hadde hatt en eneste bonde inne til behandling. Det syntes vi var veldig rart. Flere av klinikkene hadde lang fartstid og lå blant annet i store landbruksområder, sier hun.
Flere unge enn før stiller seg kritisk til åpenhetskulturen på psykisk helsefeltet. Ill.foto: Colourbox.
Ungdom viser stigende skepsis til full åpenhet om psykisk uhelse. De frykter romantisering av psykiske lidelser. Åpenheten kan føre til at oppmerksomheten vris bort fra dem med alvorlige tilstander, mener fagfolk.
I en ny undersøkelse uttrykker flere ungdommer skepsis til å slå opp alle dører om psykiske helseproblemer. Det bekrefter Natalie Rolandsgard, førsteforfatter av den vitenskapelige artikkelen Unges forståelser av åpenhet om psykiske problemer: en kvalitativ studie i maiutgaven av Psykologtidsskriftet. Hun har intervjuet ungdom i videregående skole, i all vesentlighet jenter, om hvordan de forstår åpenhet om psykisk helse. Med basis i undersøkelsen samt egne observasjoner som aktiv bruker av sosiale medier, har Rolandsgard registrert en tendens til at flere unge enn før stiller seg kritisk til åpenhetskulturen på psykisk helsefeltet.
Symptomsnakk
Enkelte av ungdommene påpeker at diagnostiske kategorier er blitt svært lett tilgjengelige og i mange tilfeller blir brukt til å pakke helt alminnelige hverdagsutfordringer inn i symptomsnakk. Rolandsgard utdyper problemstillingen:
– Hvis noen er for raske med å tolke tristhet som depresjon, kan det hende at vedkommende graver seg dypere ned i problemene enn de ellers ville gjort, sier hun til Psykologtidsskriftet.
Hun mener åpenheten på denne måten kan «dytte» folk over i sykdomskategorier de ikke hører hjemme i.
Intervjuundersøkelsen hun har gjennomført, omfattet 26 videregåendeelever i alderen 16–19 år i Oslo-området. Enkelte av informantene ga uttrykk for at åpenhet kan resultere i en romantisering av det å ha psykiske helseproblemer.
– Åpenheten gjelder gjerne lettere psykiske lidelser. Det er sjelden de alvorligst psykisk syke blir gjenstand for samme åpenhet. Det kan gjøre at tunge lidelser som schizofreni risikerer å bli belemret med mer stigma enn før, ettersom det nå er greit å snakke om det aller meste, men likevel ikke disse lidelsene, sier Rolandsgard.
Ofte tviler ungdommen på om åpenheten de registrerer i media og blant jevnaldrende, er ekte; om den som åpner seg, faktisk har de problemene hen forteller om.
– De unge spør seg om åpenheten er motivert ut fra et ønske om oppmerksomhet og om å fremstå som interessant, forteller Rolandsgard.
Åpenheten kan noen ganger tjene organisasjoner eller programskapere mer enn dem som står frem, skriver forfatterne. Ill.foto: Colourbox.
Det siste tiåret har det blitt vanligere å stå offentlig frem med psykiske problemer, en utvikling som gjerne omtales som «den nye åpenheten» (Madsen, 2017, s. 111). Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik regnes av mange som en pioner i norsk sammenheng, da han i 1998 sto frem med sin depresjon.
Av Natalie Rolandsgard, Christina Kvamme Amengual og Ole Jacob Madsen
For dette mottok han Tabuprisen fra Rådet for psykisk helse. I tiden etter har åpenhetsberetninger florert. Antall medieoppslag om kjendiser som åpner seg om sine psykiske problemer, har mer enn doblet seg fra 2010 til 2017 (Staude & Elnan, 2017).
Det kommer stadig nye historier i aviser, magasiner, TV-programmer og podkaster. Et eksempel er NRK-serien Jeg mot meg, der ungdom går i gruppeterapi med psykolog Peder Kjøs, som også vant Tabuprisen. Den nye åpenheten er også omfattende på sosiale mediekanaler som blogger, Facebook, Instagram, Snapchat og TikTok (Montgomery & Kjosbakken, 2017).
Samtidig har det kommet frem en mer kritisk forståelse av åpenheten. Undersøkelser av deltakere i programmer som Jeg mot meg og Helene sjekker inn tyder på at åpenheten noen ganger kan tjene organisasjoner eller programskapere i større grad enn deltakerne (Lånkan & Thorbjørnsrud, 2022; Thorbjørnsrud & Lånkan, 2022; Ytreberg & Thorbjørnsrud, 2020).
Etterspørselen etter åpenhet reflekteres ikke bare i mediene og underholdningsindustrien, men også i strategi- og styringsdokumenter. I forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999–2008) ble det innført kampanjer og tiltak for å fremme åpenhet i befolkningen. Dette skulle bidra med mer kunnskap og forebygge fordommer og stigmatisering (Blåka, 2012). I regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) anses åpenhet som grunnlaget for god psykisk helse (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017).
Det er forsket lite på åpenhet om psykiske problemer, spesielt i norsk sammenheng. Imidlertid ble det på starten av 2000-tallet gjennomført flere kartlegginger av den norske befolkningens engasjement, åpenhet og holdninger til psykisk helse som del av evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse.
Resultatene tyder på at viljen til åpenhet henger sammen med nærheten til dem man skal åpne seg for, bosted og alder (Blåka, 2012). Nesten alle respondentene ville vært åpne overfor familie, 7 av 10 overfor venner. Bare halvparten ville vært åpne overfor kollegaer, og denne andelen var mindre blant befolkningen i Oslo enn andre deler i landet.
Viljen til åpenhet økte med alderen. Det er mulig at økt trygghet på seg selv og omgivelsene gjør de eldre mer komfortable med å snakke om det som er vanskelig (Blåka, 2012). En nyere tysk, kvalitativ studie viste at ungdom med psykiske problemer var ambivalente til åpenhet. På den ene siden fryktet de stigmatisering, på den andre ønsket de den emosjonelle støtten åpenhet kan føre med seg.
Ungdommene vektla også betydningen av selv å bestemme hvem de skulle åpne seg for (Mulfinger et al., 2019). En australsk studie fant at det er vanligere å ville fortelle om psykiske problemer til utvalgte venner og familiemedlemmer enn på arenaer som arbeidsplass, studiested og helsevesen (Reavley et al., 2018). Studien fant at åpenhet ofte førte til sosial støtte, men i enkelte tilfeller diskriminering.
Ettersom det stadig deles mer om psykiske problemer, er det viktig å undersøke hvordan generasjonen som har vokst opp i takt med denne utviklingen, forstår åpenheten. I denne studien vil vi derfor undersøke hvordan unge forstår det å åpne seg om psykiske problemer, og belyse forståelsen deres av hvilke konsekvenser åpenheten muligens kan få.
