Enkelte pasienter med psykiske lidelser utøver vold. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige tester for vold og voldsforebygging, og for registrering av voldelig atferd. Du finner lenkene til dem nedenfor.
Ansatte i psykisk helsevern er mer utsatt for vold fra pasienter enn andre helsearbeidere. En del av volden kunne antakelig vært unngått.
Blant testene er REFA (Registrering av Farlig Atferd), SOFA (Skjema for Oversikt over Forvarsel om farlig Atferd) og VAFA (Vurdering Av Farlig Atferd). Disse skjemaene er utviklet av dr. psychol. Stål Bjørkly. Bjørkly arbeider som professor i psykologi ved Høgskolen i Molde og skrev sin doktorgrad i psykologi om vold hos mennesker med psykiske lidelser.
Brøset Violence Checklist (BVC) er utviklet på avdeling Brøset ved St Olavs Hospital. Det er laget et eget e-læringskurs som viser bruk av BVC i praksis.
I vår samling finner du også V-RISK-10 (Voldsrisiko sjekkliste), som er utviklet av Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.
Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk og som vi mangler, så send oss gjerne en e-post.
Både norsk- og engelskspråklige kilder er tilgjengelige fra Helsebibliotekets sider. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har en egen side med lenker til god pasientinformasjon om ADHD.
ADHD kan skape problemer for barnet på skolen og andre steder. God informasjon både til foreldre og andre som har med barnet å gjøre, er viktig.
Den offentlige pasientportalen Helsenorge.no inneholder omfattende informasjon om ADHD.
Helsebiblioteket har oversatt to brosjyrer om ADHD: en om selve lidelsen og en om behandling for den. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Oversettelsene ble sist oppdatert i 2022 og 2023.
Pasientorganisasjonen ADHD Norge har brosjyrer om ADHD hos forskjellige grupper, som for eksempel voksne, og kvinner. ADHD Norge har også brosjyrer på innvandrerspråk.
Amerikanske MedlinePlus har en brosjyre om ADHD på spansk.
Hvis du leter etter pasientinformasjon på et andre språk, kan du gå til den engelske Wikipedia-artikkelen om ADHD og følge på språklenkene i venstremargen. Engelske Wikipedia holder et høyt nivå på medisinske artikler, mens informasjonkvaliteten på andre språk, varierer.
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 13.01.2019.
Mange som bruker smertestillende på blå resept, er under 44 år. Ill.foto: Colourbox.
Blant personer med langvarige smerter som får smertestillende på blåresept, er forekomsten av psykiske lidelser betydelig høyere enn i den øvrige befolkningen. Særlig høy er forekomsten blant unge voksne som bruker smertestillende medisiner (opioider). Dette viser en stor registerkoplingsstudie.
Smertetilstander som varer tre måneder eller lenger, faller inn under kategorien langvarig smerte. Å leve med slike smerter kan være svært utfordrende. Mange opplever at det går ut over deres livskvalitet og evne til å fungere i hverdagen. Tidligere studier har vist at personer med langvarige smerter oftere har en psykisk lidelse enn de som ikke har langvarige smerter, men det mangler tall fra store, representative studier. Det mangler også kunnskap om hva som kjennetegner de som både har langvarige smerter og psykiske lidelser.
– I denne studien har vi benyttet en kopling mellom flere av de største landsdekkende helseregistrene. Dermed var det mulig å lage en fullstendig oversikt over alle registrerte diagnoser på psykiske lidelser i helsetjenesten hos personer som får medikamentell behandling for langvarig smerte, sier Line C. Gjerde, som er seniorforsker ved FHI og førsteforfatter av studien.
Nasjonal statistikk viser at mellom 16 og 22 prosent av den voksne befolkningen i Norge hadde en psykisk lidelse i løpet av 2018.
I Gjerdes studie var tallene slik:
Blant studiens personer som gikk på smertestillende på blåresept, hadde 36 prosent en psykisk lidelse i 2019.
Blant personer mellom 18 og 44 år hadde 42 prosent en psykisk lidelse i 2019. Dette var uavhengig av om de gikk på sterke eller andre typer smertestillende medisiner (opioider versus ikke-opioider).
I gruppen unge kvinner som brukte opioider på blåresept var forekomsten hele 50 prosent.
– For så godt som alle typer psykiske lidelser fant vi at forekomsten var høyere blant de som brukte opioider sammenlignet med de som brukte andre typer smertestillende. Det som overrasket oss var at forekomsten var så mye høyere hos den yngste aldersgruppen, altså de som var mellom 18 og 44 år, sier Gjerde.
Når politiet bes om bistand, må det alltid begrunnes godt. Ill.foto: Mostphotos.
Helsedirektoratet og Politidirektoratet er enige om rammer for samarbeid om personer med psykiske lidelser. En ny revidering av et rundskriv tydeliggjør viktigheten av at det etableres lokale samarbeidsavtaler mellom helsetjenesten og politi.
Noen ganger er det nødvendig at politiet bistår helsetjenesten når personer med psykiske lidelser skal legges inn i psykisk helsevern. Politiet må bistå dersom det er nødvendig med fysisk maktutøvelse utenfor institusjon.
Det har tidvis oppstått uenighet og usikkerhet knyttet til helsepersonell og politiets adgang til å utøve fysisk makt utenfor institusjon. Rammer for dette fremgår nå klart av rundskrivet, med praktiske eksempler på ansvarsfordeling i oppgaveløsningen.
– Det er de færreste som mottar psykisk helsehjelp, hvor politiet må bistå med innleggelsen. Når politiet bes om bistand må det alltid begrunnes godt. Det er likevel viktig å understreke at det er svært få personer med psykiske lidelser som utgjør en risiko for andre., sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad og assisterende politidirektør Håkon Skulstad.
Særlig sårbare personer
Helsetjenesten har hovedansvar for personer under tvungent psykisk helsevern, og det er et viktig prinsipp at helsehjelpen som gis skal være forsvarlig og omsorgsfull.
Dette krever blant annet at tjenesten tilrettelegges med tilstrekkelige ressurser og kompetanse, slik at helsepersonellet blir i stand til å ivareta sitt ansvar og sine oppgaver.
Både Helsedirektoratet og Politidirektoratet presiserer at det er viktig å vurdere om det er nødvendig og forholdsmessig med fysisk maktutøvelse i det enkelte tilfelle. Vurderingene må gjøres i lys av at personer med psykisk lidelse anses som særlig sårbare.
Revidert rundskriv
Helsedirektoratet og Politidirektoratet har nå revidert et rundskriv som beskriver ansvar og samarbeid mellom etatene. Rundskrivet omhandler i hovedsak samarbeid knyttet til etablering og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern. En målsetning i samarbeidet er at oppgavene utføres på en minst mulig inngripende måte og til det beste for pasienten, og at begge etater ivaretar ansvaret for samfunnsvernet.
Revisjonen skal bidra til å klargjøre når politiet skal bistå helsetjenesten og hvilke vurderinger som skal ligge bak bistandsanmodninger fra helse (nødvendighetskravet).
Rundskrivet omhandler nærmere hjemler og mulighetsrom for informasjonsutveksling mellom helsetjenesten og politiet.
Rundskrivet omtaler også politiets rett til å begjære tvungent psykisk helsevern.
Tett samarbeid
Helsedirektoratet og Politidirektoratet understreker viktigheten av at det etableres lokale samarbeidsavtaler mellom helsetjenesten og politi.
Begge etatene er enige om at det er viktig med godt lokalt samarbeid, med jevnlige møter og faste kontaktpunkter i begge etater. I rundskrivet vedlegges et eksempel på samarbeidsavtale mellom helsetjenesten og politiet.
Videre er det nå ytterligere presisert når politi skal bistå helsetjenesten og når helsepersonell selv skal håndtere psykisk syke pasienter utenfor institusjon.
– Denne presiseringen har reist vanskelige rettslige spørsmål om når politiet har adgang til å bistå helsepersonell, og ble derfor løftet av direktoratene til departementsnivå som avklarte når politiet kan bistå. Likevel er det viktig at politiet kun bes om bistand når dette faktisk er nødvendig. Det er noe rundskrivet presiserer ytterligere, understreker Håkon Skulstad.
En del av diagnosene i psykiatrien kan oppleves som stigmatiserende eller vanskelige for pasienten. Ill.foto: Colourbox.
Mange pasienter kan nå lese sin egen journal, men det har vært lite debatt om hvorvidt digitalt innsyn i pasientjournalen vil kunne styrke eller svekke behandlingsalliansen i psykiatrien.
Lars Lien, Sharam Shaygani
Det har skjedd en betydelig humanisering i psykiatrien de siste årene. Pasientens opplevelse av egen psykisk helse har fått en mer sentral plass i behandlingen, og pasientene bevarer i mye større grad sin autonomi, som i seg selv er et mål for behandlingen mens denne pågår. Norsk psykiatrisk forening støtter dette og ønsker å utvikle pasientenes medbestemmelse og legge til rette for samvalg (1). Foreningen er videre opptatt av å utvikle en psykiaterrolle der psykiateren fungerer som en fagperson, samtalepartner og spesialist som ikke snakker ovenfra og ned, men til et medmenneske som ofte er i en eksistensiell krise.
Psykiatri er et følsomt fag, som betyr at diagnosene og termene vi bruker i arbeidet vårt, ikke bare er medisinske. Vi vet at en del av diagnosene i psykiatrien kan oppleves som stigmatiserende eller vanskelige for pasienten, og at det å få påvist høyt blodtrykk er høyst ulikt å få diagnoser som schizofreni eller personlighetsforstyrrelse. Høyt blodtrykk handler om en tilstand pasienten har, mens mange psykiatriske diagnoser antyder at pasienten har en væremåte, en atferd, en kognitiv stil eller en tilknytningsvane som er problematisk. Det å få en slik tilbakemelding om seg selv kan være svært krevende for pasienten.
Boken tar for seg hvordan klienten selv bidrar til endring i psykoterapi.
Har vi glemt klienten? Hvordan bidrar klienter til endring i terapi? Ny bok oppsummerer kunnskapen om klientfaktorer, og gir nyttige tips til klinikere.
ANMELDT AV Aslak Hjeltnes
Psykoterapilitteraturen handler ofte om hva som skal til for å bli en god terapeut, eller hvordan vi kan bli mer kompetente utøvere av en bestemt metode. Det er gode grunner til dette. Fokuset på terapeut og metode handler om ansvaret vi har som fagpersoner for å gjøre det vi kan for å hjelpe andre, og har støtte i forskning på terapeutens personlige væremåte og praktiske ferdigheter. Oppmerksomheten mot terapimetoder og terapeutfaktorer kan samtidig gjøre at vi risikerer å overse en annen viktig faktor i terapi – klienten.
The Other Side of Psychotherapy: Understanding Clients’ Experiences and Contributions in Treatment føyer seg inn i en rekke APA-utgivelser om innsikt, transformerende eller korrigerende erfaringer og terapeuteffekter (Castonguay & Hill, 2007, 2012; Castonguay & Hill, 2017). På norsk foreligger også den lesverdige antologien Psykoterapeuten, som i større grad tar for seg terapeuten (von der Lippe et al., 2014).
Denne nye boken tar for seg «den andre siden» av fortellingen – hvordan klienten selv bidrar til endring i psykoterapi. I innledningen fremhever redaktøren Jairo Fuertes at feltet i stor grad har vært terapeut-sentrert. Han påpeker at selv om vi anerkjenner at psykoterapi er et samarbeid som involverer klienten, snakker vi ofte som om våre metoder og ferdigheter er de viktigste faktorene i terapi. Vi kan glemme at det er klientfaktorer som forklarer den største andelen av varians i utfall (Asay & Lambert, 1999; Bohart & Wade, 2013; Wampold, 2010). Fuertes sammenligner psykoterapi med et fysisk treningsrom – hvor terapeuten kan lære klienten å gjøre nye øvelser og fungere som en god trener – men hvor også klientene gjør mye av arbeidet.
Fuertes er tydelig på at boken ikke ønsker å devaluere betydningen av terapeuten eller terapien, men fremhever at vi trenger å forstå hvordan klienter bidrar til endring i terapi. Hva skjer utenfor terapirommet? Hva gjør klientene mellom timene? Hvordan tar klienten i bruk terapien i livet sitt?
The Other Side of Psychotherapy: Understanding Clients’ Experiences and Contributions in Treatment FORFATTER Jairo N. Fuertes (red.) ÅR 2022 FORLAG American Psychological Association (APA) SIDER 402
