Skåringsverktøy kan være til hjelp ved journalopptak i akuttpsykiatrien. Ill.foto: Mostphotos.
En rekke skåringsverktøy er aktuelle når pasienter blir innlagt til akutt psykiatrisk behandling. Helsebiblioteket har samlet lenker til aktuelle verktøy som er fritt tilgjengelig og som er på norsk.
Pasienter som blir lagt inn til akutt, psykiatrisk behandling, kan i større eller mindre grad være i stand til å svare på spørsmål fra skåringsverktøy. Det kan være god grunn til å vente noen dager. Når pasienten er klar for det, er en rekke skåringsverktøy aktuelle.
Helsebiblioteket har samlet et knippe fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy som kan være nyttige i dette arbeidet. Her er de: skåringsverktøy – akuttpsykiatri. Skriv gjerne ut!
Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
Av de mest kjente verktøyene nevner vi:
BVC – Brøset Violence Checklist
4AT – et screeningverktøy for delirium og kognitiv svikt
MADRS – Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale
I listen har vi også et verktøy for pasientens opplevelse av tvang: ECS Experience of Coercion Scale.
Hvis du kjenner til relevante skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 17.01.2022.
Pasientforløp (pakkeforløp) sikrer pasienten et forutsigbart forløp og mulighet til å medvirke i egen behandling. Ill.foto: Colourbox.
Helsedirektoratet har opprettet en ny side for videreutvikling av pasientforløp innen psykisk helse og rus. Bakgrunnen er at Helsedirektoratet i fjor fikk i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å videreutvikle forløp innen psykisk helse og rus, og endre navn fra «pakkeforløp» til «nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus».
Navneendringen er allerede gjennomført. Oppdraget skal ses i sammenheng med blant annet:
Opptrappingsplanen for psykisk helse
Forebyggings- og behandlingsreform innen rusfeltet
Ny nasjonal helse- og samhandlingsplan
Ekspertutvalg for tematisk organisering, psykisk helsevern (PHV)
Helsedirektoratet har etablert en intern redaksjonsgruppe som i 2023 gjennomgår de tre generelle forløpene:
I rike land øker helseutgiftene gjerne i takt med befolkningens forventninger. Ill.foto: Colourbox.
En ny studie har vurdert kostnadene for 144 sykdommer. Demens og psykisk helse er blant sykdommene som koster mest. Studien er utført av forskere fra Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo og University of Washington, og er publisert i BMC Medicine.
Norge er et av landene som bruker mest på helsetjenester per person, ifølge OECD-undersøkelsen Health at a Glance. Forskerne ønsket å se på hvordan disse utgiftene fordeler seg på 144 sykdommer, alder, kjønn og type tjeneste.
Forskerne bak studien mener det er naturlig at Norge har høye utgifter til helse blant annet fordi Norge er et rikt land og at helseutgifter gjerne øker i rike land i takt med befolkingens forventninger.
– Det er nyttig å vite kostnadene for de ulike sykdommene, samtidig som det er viktig å presisere at det at vi bruker mye penger på enkelte sykdommer godt kan være en riktig prioritering, sier førsteforfatter Jonas Minet Kinge, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og professor i helseøkonomi ved UiO.
Viljen til åpenhet henger sammen med nærheten til dem man skal åpne seg for, skriver forfatterne. Ill.foto: Colourbox.
Det siste tiåret har det blitt vanligere å stå offentlig frem med psykiske problemer, en utvikling som gjerne omtales som «den nye åpenheten» (Madsen, 2017, s. 111). Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik regnes av mange som en pioner i norsk sammenheng, da han i 1998 sto frem med sin depresjon.
Natalie Rolandsgard Christina Kvamme Amengual og Ole Jacob Madsen
For dette mottok han Tabuprisen fra Rådet for psykisk helse. I tiden etter har åpenhetsberetninger florert. Antall medieoppslag om kjendiser som åpner seg om sine psykiske problemer, har mer enn doblet seg fra 2010 til 2017 (Staude & Elnan, 2017).
Det kommer stadig nye historier i aviser, magasiner, TV-programmer og podkaster. Et eksempel er NRK-serien Jeg mot meg, der ungdom går i gruppeterapi med psykolog Peder Kjøs, som også vant Tabuprisen. Den nye åpenheten er også omfattende på sosiale mediekanaler som blogger, Facebook, Instagram, Snapchat og TikTok (Montgomery & Kjosbakken, 2017). Samtidig har det kommet frem en mer kritisk forståelse av åpenheten. Undersøkelser av deltakere i programmer som Jeg mot meg og Helene sjekker inn tyder på at åpenheten noen ganger kan tjene organisasjoner eller programskapere i større grad enn deltakerne (Lånkan & Thorbjørnsrud, 2022; Thorbjørnsrud & Lånkan, 2022; Ytreberg & Thorbjørnsrud, 2020).
Etterspørselen etter åpenhet reflekteres ikke bare i mediene og underholdningsindustrien, men også i strategi- og styringsdokumenter. I forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999–2008) ble det innført kampanjer og tiltak for å fremme åpenhet i befolkningen. Dette skulle bidra med mer kunnskap og forebygge fordommer og stigmatisering (Blåka, 2012). I regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) anses åpenhet som grunnlaget for god psykisk helse (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017).
Det er forsket lite på åpenhet om psykiske problemer, spesielt i norsk sammenheng. Imidlertid ble det på starten av 2000-tallet gjennomført flere kartlegginger av den norske befolkningens engasjement, åpenhet og holdninger til psykisk helse som del av evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Resultatene tyder på at viljen til åpenhet henger sammen med nærheten til dem man skal åpne seg for, bosted og alder (Blåka, 2012). Nesten alle respondentene ville vært åpne overfor familie, 7 av 10 overfor venner. Bare halvparten ville vært åpne overfor kollegaer, og denne andelen var mindre blant befolkningen i Oslo enn andre deler i landet. Viljen til åpenhet økte med alderen. Det er mulig at økt trygghet på seg selv og omgivelsene gjør de eldre mer komfortable med å snakke om det som er vanskelig (Blåka, 2012).
En nyere tysk, kvalitativ studie viste at ungdom med psykiske problemer var ambivalente til åpenhet. På den ene siden fryktet de stigmatisering, på den andre ønsket de den emosjonelle støtten åpenhet kan føre med seg. Ungdommene vektla også betydningen av selv å bestemme hvem de skulle åpne seg for (Mulfinger et al., 2019).
En australsk studie fant at det er vanligere å ville fortelle om psykiske problemer til utvalgte venner og familiemedlemmer enn på arenaer som arbeidsplass, studiested og helsevesen (Reavley et al., 2018). Studien fant at åpenhet ofte førte til sosial støtte, men i enkelte tilfeller diskriminering.
Ettersom det stadig deles mer om psykiske problemer, er det viktig å undersøke hvordan generasjonen som har vokst opp i takt med denne utviklingen, forstår åpenheten. I denne studien vil vi derfor undersøke hvordan unge forstår det å åpne seg om psykiske problemer, og belyse forståelsen deres av hvilke konsekvenser åpenheten muligens kan få.
Verktøyet kan blant annet brukes som supplement til annen kognitiv atferdsterapi eller som forebygging i skolesektoren. Ill.foto: Colourbox.
e-RISK.no er laget for å hjelpe engstelige barn og unge mellom 12 og 18 år til å mestre engstelsen sin. Hovedmålet er at e-RISK kan hjelpe den unge brukeren til å tørre mer og unngå mindre.
Eskil Skjeldal
Utviklet ved ABUP
Det faglige innholdet i det nye online mestringskurset e-RISK er utviklet av Åshild Tellefsen Håland og Thomas Bjerregaard Bertelsen som arbeider ved avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), Sørlandet sykehus.
Syv ulike angsttyper
Kurset er delt opp i ulike deler. Gjennom syv moduler vil ungdommen lære seg verktøy som kan brukes for å mestre angsten. E-kurset inneholder også tilpasset informasjon om syv ulike angsttyper, med tips om hva som kan være lurt å trene på tilpasset den enkelte angsttype. Det er mulig å registrere deg i en slag “treningsdagbok” der du kan følge med på egen progresjon når du trener på ting ungdommen frykter.
Egne manualer og filmer
Forelderen, læreren og terapeuten har også egne moduler, der det er tips til hvordan man kan støtte barn som sliter med engstelse. Det er også egne undervisningsopplegg for hele klassen. Bruksområdet til hele kurset er dermed flerdelt: Det kan fungere som hjelp til selvhjelp, som veiledet selvhjelp, som supplement til annen kognitiv atferdsterapi eller som forebygging i skolesektoren.
Boka er rettet både mot helsepersonell og foreldre.
Har pensum fra medisinstudiet vist seg å ikke strekke til når du har møtt gravide som sliter psykisk? Da har psykologspesialist Gro Vatne Brean skrevet bok som er nyttig for alle som møter gravide og nybakte mødre i helsetjenesten, skriver psykiater Kathinka Meirik.Npf har bedt henne vurdere bokas nytteverdi for leger i psykiatrien.
Anmeldt av Kathinka Meirik
Grunnleggende om perinatal psykisk helse
Har pensum fra medisinstudiet vist seg å ikke strekke til når du har møtt gravide som sliter psykisk? Da har psykologspesialist Gro Vatne Brean skrevet bok som tar mål av seg å være en nyttig bok for alle som møter gravide og nybakte mødre i helsetjenesten. Boken er også rettet mot (førstegangs)foreldre. Forfatteren har av den grunn også bevisst valgt å skrive i et enkelt språk. Boka favner over hele problemkomplekset, med tre hoveddeler.
Første del handler om overgangen til moderskapet, andre del om de forskjellige typer problemer som kan oppstå i svangerskap og barseltid, og tredje del om forskjellige tiltak inkludert kort beskrivelse av forskjellige samtaleterapeutiske teknikker og likemannsarbeid.
Første del av boka er etter min oppfatning den beste. Forfatteren beskriver overgangen til moderskapet både ut ifra mors, fars/medmors perspektiv og om utviklingen hos det nyfødte barnet. Her vil nok mange finne gode tips til forståelse og vurdering av både den blivende mor og senere babyen. Spesielt vil den grundige oversikten over utviklingsmessige milepæler være nyttig.
