Boken fokuserer på forskningsbaserte tiltak ved psykiske lidelser og fungering i arbeid.
Utgivelsen av boken Klinisk arbeidspsykologi er en viktig begivenhet. Det blir spennende å se om arbeidspsykologien gjennom denne boken vil evne å befeste sin faglige posisjon.
Anmeldt av Arne Svendsrud
Arbeidspsykologien er et lite felt i Norge, klemt sammen mellom klinisk psykologi, organisasjonspsykologi og andre retninger. Derfor er det ikke rart at de få bøkene som er utgitt, låner tilnærminger fra sine storesøsken. Redaktørene av boken, Bjørn Lau og Merete G. Øie, skriver i innledningen at boken skal ta for seg klinisk arbeidspsykologi slik den praktiseres i Norge i dag.
Den gjennomgående vinklingen i boken er forskningsbaserte intervensjoner ved psykiske lidelser og fungering i arbeid. En mer dekkende tittel på boken ville slik sett vært Psykiske lidelser og fungering i arbeid. Utvalget av teori og metodikk innenfor arbeidspsykologien som er vektlagt, gjenspeiler den store oppmerksomheten psykiske lidelser får i samfunnet nå.
Nettbiblioteket inneholder litteratur om vanlige helseplager hos flyktninger. Ill.foto: Colourbox.
NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) har gjort forskningslitteratur om psykososial oppfølgning av flyktninger tilgjengelig for alle. Nettbiblioteket er en relevant kilde for alle som ønsker å jobbe kunnskapsbasert med flyktninger.
Biblioteket inneholder litteratur om vanlige helseplager hos flyktninger, samt kunnskapsbaserte psykososiale intervensjoner og traumefokusert behandling.
Publikasjonene i Flyktningbiblioteket har blitt brukt i NKVTS’ arbeid med kunnskapsoppdateringer.
Nyttig for mange
– Når NKVTS nå gjør denne samlingen tilgjengelig for alle, er det fordi de mener den kan hjelpe dem som arbeider med flyktninger til å gi flyktningene et så godt liv som mulig, ifølge direktør ved NKVTS, Inger Elise Birkeland til NKVTs nettsider. – Kunnskapen er like relevant enten man arbeider i skolen, mottak eller som terapeut.
Ukraina
Den økte tilstrømmingen av flyktninger fra Ukraina til Norge har gjort litteratursamlingen særlig aktuell. Biblioteket gir blant annet svar på hvilke behov ulike grupper krigsrammede har for psykososial ivaretagelse, og hva som kan være gode tiltak den første tiden etter ankomst til et nytt land. I tillegg inneholder det en del kartleggingsverktøy som kan avdekke psykososiale behov.
Livet på flukt gjør folk utsatte for infeksjoner og for psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.
Innholdet på Flyktninger og innvandrer-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.
Helsebibliotekets sider er nå ute i ny utforming, og etter noen måneders opphold er det igjen mulig å kritisk gå gjennom og fornye innholdet. For psykisk helses del betyr det at vi har fått i gang PsykNytt igjen og at vi nå går systematisk gjennom undersidene våre.
Denne uka er det Flyktninger og innvandrere-sidene som har vært under lupen. Siden Helsebiblioteket startet for 16 år siden, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.
Flyktninger og innvandrere er en samleside for dokumenter som er relevante for dem som arbeider med flyktninger og innvandrere, både barn og voksne. Krigen i Ukraina har gjort kunnskap om dette feltet særlig aktuelt.
Vi har gått gjennom retningslinjer, oppsummert forskning, skåringsverktøy, pasientinformasjon, rapporter og ressurser på nett. Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.
Forskerne fant vedvarende bedring i livskvalitet, daglig fungering og arbeidsdeltakelse. Ill.foto: Mostphotos.
66 prosent av klientene i Rask psykisk helsehjelp var fortsatt friske tre år etter behandling. Det viser en studie fra Folkehelseinstituttet.
– Funnene støtter den langsiktige effektiviteten av behandlingen ved Rask psykisk helsehjelp. Samtidig bør resultatene tolkes med forsiktighet, sier Robert Smith, forsker ved Folkehelseinstituttet.
Forskere ved FHI har undersøkt hvordan det gikk med 459 personer som fikk hjelp ved Rask psykisk helsehjelp hele tre år etter behandlingsstart. 63 prosent av klientene ble fortsatt regnet som friske to år etter behandling, og 66 prosent etter tre år. Til sammenligning var denne andelen 62 prosent etter avsluttet behandling ved seks måneders oppfølging. Forskerne fant vedvarende bedring i livskvalitet, daglig fungering og arbeidsdeltakelse.
Smith understreker at funnene bør tolkes med forsiktighet fordi studien mangler sammenligningstall fra kontrollgruppen ved andre og tredje år. Mange av de som ble inviterte til oppfølgingsstudien ved andre og tredje år svarte heller ikke på undersøkelsen.
Det er problematisk å forstå forstått psykoterapi som en praksis med et solid kvantitativt vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, mener forfatteren. Ill.foto: Colourbox.
Psykoterapeutisk praksis har et svakt vitenskapelig fundament. Førvitenskapelig filosofisk kunnskap bør innlemmes som en del av grunnlaget for å beholde psykoterapien som redelig, akademisk og profesjonell.
Ole Magnus Vik
Praksisen psykoterapi har flere grunnlagsproblemer som vitenskapen psykologi ikke kan håndtere alene. Disse grunnlagsproblemene har en betydelig innvirkning på psykoterapeutisk praksis, og det er viktig at vi reflekterer rundt dem. Jeg har tidligere forsøkt å belyse spenningene i psykoterapiens grunnverdier, eller dens grunnetos (Vik, 2022). I dette fagessayet ønsker jeg å se på et annet viktig grunnlagsproblem: psykoterapiens kunnskaps-grunnlag.
I den rådende diskursen blir psykoterapi forstått som en praksis med et solid kvantitativt vitenskapelig kunnskapsgrunnlag (American Psychological Association [APA], 2005/2007). En slik forståelse er problematisk. Kvantitativ vitenskap skiller seg fra kvalitativ vitenskap ved at førstnevnte søker å gjøre fenomener forståelige gjennom å kvantifisere dem, det vil si å gjøre dem målbare, heller enn å gjøre fenomener forståelige gjennom for eksempel å se på meningen fenomenene tilskrives. Å fundere psykoterapien på et overveiende kvantitativt vitenskapelig grunnlag er også epistemisk uredelig. Epistemologi er læren om hvordan vi kan oppnå sann kunnskap, og læren om hvordan man skiller mellom sikker og mindre sikker kunnskap. Jo mer sikker kunnskap, jo høyere epistemisk status kan kunnskapen sies å ha. Den rådende konseptualiseringen av psykoterapien som fundert på et solid kvantitativt kunnskapsgrunnlag kan ses som uredelig fordi dens epistemiske status fremstilles som høyere enn den i realiteten er. Psykoterapiens kunnskapsgrunnlag er bredere og har lavere epistemisk status enn den nåværende diskursen tilsier. Først og fremst fordi den kompetansen som kreves for å praktisere god psykoterapi, i større grad hviler på førvitenskapelig og dermed ikke-kvantifiserbar og ikke-standardiserbar kunnskap.
Det er i det hele problemfylt å fundere psykoterapiens kunnskapsgrunnlag i hovedsak på vitenskap, enten den er kvantitativ eller kvalitativ. Dette er det flere grunner til, og her vil jeg nevne de mest sentrale.
Oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med rusproblemer gir resultater. Ill.foto: Mostphotos.
Siden de fem første FACT-teamene ble etablert i Vestre Viken-området i 2018, har de sett en reduksjon i både innleggelser, liggedøgn og tvang. Det kan tyde på høyere grad av stabilitet i pasientenes liv.
Marte Frimand
Rapporten Statusrapport for FACT-satsingen i Vestre Vikens opptaksområde, prosjektperioden 2018-2021 er basert på to uttrekk i journalsystemet DIPS. Det første følger utvikling fra oppstart i FACT 2019-2021, mens det andre ser på endringer fra 24 måneder før til 24 måneder etter inklusjon i FACT.
FACT (står for Flexible Assertive Community Treatment. Det er en behandlingsmodell som gir oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige rus- og eller psykiske lidelser.
Rapporten viser en reduksjon på 52 prosent i antall liggedøgn, 33 prosent i antall innleggelser og en reduksjon i gjennomsnittlig liggetid på 29 prosent. Antall pasienter på tvang med og uten døgn, er redusert med 35 prosent. Dette gjaldt 292 personer som ble tatt inn i FACT i 2019 og som fikk intensiv oppfølging.
All psykoterapi er tuftet på et eller annet verdigrunnlag. Men det er ikke dermed sagt at vi kan identifisere en grunnetos, slik Ole Magnus Vik hevder.
Det retoriske grepet i Viks svar til meg i vår debatt om psykoterapiens etos er å fremheve at han er uenig. Han gir imidlertid leseren få argumenter for hvorfor han er uenig.
Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy innen psykologi og psykiatri. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten.
