Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

desember 2022

Ti julegaver fra Helsebiblioteket

juleaktivitet
Også Helsebiblioteket har noe å bidra med til jul. Ill.foto: Colourbox.

På tross av nedskaleringer, har Helsebiblioteket fortsatt mye å by på for psykisk helse-feltet. 

En del av Helsebibliotekets tilbud til norsk helsevesen og det norske folk ligger ikke på selve nettstedet http://www.helsebiblioteket.no. Og noe av det som ligger på nettstedet, er kanskje ikke så lett å få øye på.

Vi har derfor satt opp en liste over tjenester som vi mener er spesielt viktige for dem som jobber innen psykisk helse. De er ikke nye av i år, og de er heller ikke begrenset til julen!

  1. De store internasjonale oppslagsverkene BMJ Best PracticeUpToDate og Micromedex
  2. New England Journal of Medicine (Fram til 01.01.2023)
  3. Oppslagsverkene i akuttpsykiatri (Legevakthåndboken og Psykiatrisk legevakthåndbok)
  4. Appen i legemiddelutregning
  5. Samlingen av skåringsverktøy
  6. Nyhetstjenesten PsykNytt
  7. Pyramidesøket
  8. Kunnskapsbasertpraksis.no
  9. Retningslinjesamlingen på psykisk helse
  10. Søkemotoren som søker i de viktigste norske kildene – SAMLET (i lenken er det søkt på depresjon)

Et riktig utvalg?

Helsepersonell utenfor psykisk helse vil også kunne ha nytte av Forgiftninger.no, som Helsebiblioteket drifter, eller Omsorgsbiblioteket.no, som er et samarbeid mellom Senter for omsorgsforskning og Helsebiblioteket. Omsorgsbiblioteket er spesielt viktig for ansatte som arbeider med pleie og omsorg i kommunesektoren. Barneleger vil antakelig framheve Pediatriveilederne. Allmennleger vil kanskje framheve allmennmedisin-sidene. Farmasøyter vil naturlig nok framheve legemiddel-sidene.

Unik samarbeidspartner

Helsebibliotekets samarbeider med Helsedirektoratet, FHI, Legemiddelverket, Kompetansebroen, Oslo Met, Senter for omsorgsforskning, Felleskatalogen, BMJ og flere andre.

Relevante søkeord: Helsebiblioteket, tilbud, oppslagsverk, tidsskrift, apper, samlinger, skåringsverktøy, legemiddelutregning, søkemotor

Depresjon og mani-sidene i ny drakt

deprimert middelaldrende kvinne
Helsebiblioteket har en omfattende samling skåringsverktøy for stemningslidelser. Ill.foto: Colourbox.

Innholdet på depresjon og mani-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen. 

Helsebibliotekets sider er nå ute i ny utforming, og etter noen måneders opphold er det igjen mulig å kritisk gå gjennom og fornye innholdet. For psykisk helses del betyr det at vi har fått i gang PsykNytt igjen og at vi nå går systematisk gjennom undersidene våre.

Denne uka er det depresjon og mani-sidene som har vært under lupen. Siden Helsebiblioteket startet for 16 år siden, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Innenfor depresjon og mani vil vi spesielt framheve Retningslinje for bipolar lidelse (fra Helsedirektoratet) og Foreldreveiledning ved depresjon (fra Diakonhjemmet sykehus). Vi har også en omfattende samling av skåringsverktøy for stemningslidelser. Tidsskriftet NEJM (New England Journal of Medicine) har mange gode artikler om depresjon. For den som er interessert i god pasientinformasjon kan animasjonsfilmen Den store svarte hunden være av interesse.

Vi har gått gjennom retningslinjer, oppsummert forskning, skåringsverktøy, pasientinformasjon, rapporter og ressurser på nett. Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

 

 

Arbeidsrettet behandling ved alvorlig psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Renholdsarbeider
Arbeid er ofte det aller viktigste målet for personer med ruslidelser og psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

Arbeid er helsefremmende, og å delta i arbeidslivet er av stor betydning for de fleste.

June Lystad, Eline Borger Rognli, Ellen Ånestad Moen, Beate Brinchmann, Øystein Spjelkavik, Hanne Lorimer Aamodt

Det er godt dokumentert at arbeid som er tilpasset den enkelte, har positiv effekt på helse i form av økt livskvalitet, symptombedring og redusert bruk av alkohol og andre rusmidler (Davis & Rinaldi, 2004; Jäckel et al., 2017; Modini, Joyce et al., 2016; Nesse et al., 2021; Waddell & Burton, 2006). Arbeid er identitetsskapende og gir også samfunnsøkonomiske gevinster blant annet gjennom økte skatteinntekter, reduserte trygdeytelser og færre sykehusinnleggelser (Aklin et al., 2014; Evensen et al., 2019; Hoffmann et al., 2014). Sist, men ikke minst er arbeid ofte det aller viktigste målet for personer med ruslidelser og psykiske lidelser (Kilian & Becker, 2007). På lik linje med andre ønsker de seg ansvaret, verdigheten, tilhørigheten og mulighetene som er forbundet med det å ha en jobb.

Les hele artikkelen: Arbeidsrettet behandling ved alvorlig psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Redusert dødelighet og færre overdosedødsfall under LAR-behandling (LAR)

narkoman mann som injiserer
Kun en mindre del av dødsfallene under LAR skyldtes overdoser. Ill.foto: Colourbox.

Norske forskere har sett nærmere på dødelighet og dødsårsaker blant personer som har mottatt legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Marte Goplen

Funnene viser at dødeligheten (dødelighetsraten) ble redusert med 57% under LAR-behandling. Videre viser dataene at dødsfallene under LAR skyldtes somatisk sykdom og at kun en mindre andel av dødsfallene skyldtes overdoser.

Til sammenligning var dødeligheten høyere i gruppen som avsluttet LAR-behandling, og her var andelen som døde av overdose også høyere.

Lang studie

Forsker ved NKROP, Ivar Skeie, har ledet studien hvor de har analysert data fra en gruppe mennesker som mottok LAR-behandling i perioden 1998 – 2016. Totalt ble 200 personer fra Innlandet inkludert i studien.

Gjennom å følge den samme gruppen over så mange år har forskerne fått et bedre bilde av hvilken betydning oppfølgingen i LAR har med hensyn til dødsårsaker.

– Analysen viser at færre dør av overdose mens de er inkludert i LAR. Blant de som dør er somatiske sykdommer den vanligste dødsårsaken. Samtidig er den totale dødeligheten redusert for de som får oppfølging i LAR. Bildet er annerledes for personer som hadde vært inkludert i LAR, men avsluttet behandlingen. Her døde halvparten av overdose og en mindre andel av somatiske årsaker, sier Skeie.

Les hele saken: Redusert dødelighet og færre overdosedødsfall under LAR-behandling (ROP)

Essay: Det politiske dyret (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

politisk demonstrasjon
Politiske preferanser og visse personlighetstrekk kan henge sammen. Ill.foto: Colourbox.

Et essay om politisk personlighet, arvbarhet, Putin og lover i psykologisk vitenskap.

Thomas H. Kleppestø

Et viktig spørsmål innenfor politisk psykologi er om folks politiske holdninger har en underliggende struktur. Mange har merket at man kan gjette seg til en persons politiske holdninger ut fra andre holdninger de har. For eksempel vil personer som ønsker strenge abortlover, også ha streng innvandringskontroll. Hvis noen er opptatt av å redusere økonomisk ulikhet, er de gjerne opptatt av klimapolitikk. Om noen ønsker å innsette diskriminerende lover mot jøder, vil de antagelig mene det samme om homofile. Politiske holdninger har med andre ord en tendens til å samvariere.

En intuitiv måte å strukturere samvariasjon i politiske holdninger på er den klassiske venstre-høyre-aksen. Dette stammer fra den franske revolusjonen i 1789, hvor de som var for status quo, satt til høyre i forsamlingshuset, og de som var mot, satt på venstre side. Slike spenninger mellom stabilitet og forandring er en klassisk ideologisk konflikt. Men om man foretrekker forandring eller ikke-forandring, så har man et makthierarki som håndhever politiske preferanser. Dette er tilfellet både i moderne tid og gjennom vår evolusjonære historie.

Politiske personlighetstrekk

Tidligere forskning i politisk psykologi har avdekket at hierarki-relaterte personlighetstrekk er en underliggende faktor som henger sterkt sammen med politiske holdninger, inkludert fordomsfulle holdninger. To sentrale målverktøy er sosial dominansorientering (SDO, se Sidanius & Pratto, 1999) og høyrevridd autoritarianisme (RWA, se Altemeyer, 1981; Zakrisson, 2005). Begge er måleverktøy jeg og kolleger ved UiO har brukt på norske tvillinger som del av mitt doktorgradsarbeid (se for eksempel Kleppestø et al., 2019).

Les hele essayet: Det politiske dyret (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Hvordan hjelpe dem som er vanskelig å hjelpe? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside

Basal eksponeringsterapi (BET) er en relativt ny behandlingsmodell, som har fått internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse. Det er dermed på tide at terapiformen endelig presenteres utfyllende i bokform.

Anmeldt av Tonje Lossius Husum

Didrik Heggdal fikk i 2017 årets Psykologpris av Norsk psykologforening for å ha utviklet BET. Modellen har også fått positiv omtale fra WHO og Europarådet, og er trukket frem som en behandlingsmetode som respekterer og støtter opp under menneskers autonomi. Boken Basal eksponeringsterapi beskriver utviklingen av BET-modellen, og er den første systematiske innføringen i terapiformen som er lansert på norsk. Vi lever i fusjonens tid når det gjelder utvikling av nye terapimodeller. Mange av de enkelte elementene modellen bygger på, er ikke nye, men velkjente og godt dokumenterte intervensjoner fra eksisterende terapitradisjoner. Modellen henter først og fremst inspirasjon fra kognitiv atferdsterapeutiske modeller (KAT) og Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT), men støtter seg også på en rekke andre retninger.

Les hele anmeldelsen: Hvordan hjelpe dem som er vanskelig å hjelpe? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Basal eksponeringsterapi – Bærekraft i psykisk helsevern FORFATTER Didrik Heggdal ÅR 2022 FORLAG Gyldendal SIDER 288

Oppsummert forskning oppdatert

Lege som støtter pasient
Cochrane Library har undersøkt effekten av tiltak for en rekke lidelser og for ulike aldre. Ill.foto Mostphotos.

Helsebibliotekets samling av oppsummert forskning innen psykisk helse, samt rus og avhengighet, er nå gjennomgått og oppdatert. Vi følger nøye med på Cochrane Librarys publisering av systematiske oversikter.

Helsebiblioteket abonnerer på anerkjente Cochrane Library og gjør tjenesten tilgjengelig for alle i Norge. For å tilrettelegge veien inn til innholdet, oversetter vi titlene. Hos Helsebiblioteket er både norsk tittel og engelsk originaltittel søkbar.

Du finner oppsummert forskning innenfor alle underområdene til psykisk helse. Systematiske oversikter lages ofte der forskning på et bestemt tiltak har vist sprikende resultater. Konklusjonene er ikke sjelden at en ikke kan konkludere, og at det trengs mer forskning. Men i endel tilfeller ender en opp med en klar konklusjon som ny forskning neppe vil endre på.

Ferske, systematiske oversikter inkluderer blant annet:

Relevante søkeord: oppsummert forskning, Cochrane Library, Helsebiblioteket

 

Barn og unge-sidene i ny drakt

to unge gutter
Barn og unges psykiske helse er et viktig tema på Helsebiblioteket. Ill.foto: Colourbox.

Innholdet på barn og unge-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen. 

Helsebibliotekets sider er nå ute i ny utforming, og etter noen måneders opphold kan vi igjen kritisk gå gjennom og fornye innholdet. For psykisk helses del betyr det at PsykNytt utgis som før og at vi nå går systematisk gjennom undersidene våre.

Denne uka er det barn og unge-sidene som har vært under lupen. Siden Helsebiblioteket startet opp for 16 år siden, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, pasientinformasjon og andre viktige ressurser for psykisk helseområdet. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Innenfor barn og unge vil vi spesielt framheve Veileder for barne- og ungdomspsykiatri og Foreldreveiledning ved depresjon. Vi har også en omfattende samling skåringsverktøy for barn og unges psykiske helse, deriblant Kiddie-SADS.

Vi har gått gjennom retningslinjer, oppsummert forskning, skåringsverktøy, pasientinformasjon, rapporter og ressurser på nett. Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

 

 

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑