Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

9. januar 2023

Nettbibliotek for forskning om flyktninger

flyktninger på strand
Nettbiblioteket inneholder litteratur om vanlige helseplager hos flyktninger. Ill.foto: Colourbox.

NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) har gjort forskningslitteratur om psykososial oppfølgning av flyktninger tilgjengelig for alle. Nettbiblioteket er en relevant kilde for alle som ønsker å jobbe kunnskapsbasert med flyktninger.

Biblioteket inneholder litteratur om vanlige helseplager hos flyktninger, samt kunnskapsbaserte psykososiale intervensjoner og traumefokusert behandling.

Publikasjonene i Flyktningbiblioteket har blitt brukt i NKVTS’ arbeid med kunnskapsoppdateringer.

Nyttig for mange

– Når NKVTS nå gjør denne samlingen tilgjengelig for alle, er det fordi de mener den kan hjelpe dem som arbeider med flyktninger til å gi flyktningene et så godt liv som mulig, ifølge direktør ved NKVTS, Inger Elise Birkeland til NKVTs nettsider. – Kunnskapen er like relevant enten man arbeider i skolen, mottak eller som terapeut.

Ukraina

Den økte tilstrømmingen av flyktninger fra Ukraina til Norge har gjort litteratursamlingen særlig aktuell. Biblioteket gir blant annet svar på hvilke behov ulike grupper krigsrammede har for psykososial ivaretagelse, og hva som kan være gode tiltak den første tiden etter ankomst til et nytt land. I tillegg inneholder det en del kartleggingsverktøy som kan avdekke psykososiale behov.

Aktuell lenke:

NKVTS’ flyktningbibliotek

Kilde: Norges første flyktningbibliotek er lansert

Aktuelle søkeord: migrasjonshelse, flyktninger, database, migrant

 

 

Flyktninger og innvandrere-sidene i ny drakt

flyktningleir
Livet på flukt gjør folk utsatte for infeksjoner og for psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

Innholdet på Flyktninger og innvandrer-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.

Helsebibliotekets sider er nå ute i ny utforming, og etter noen måneders opphold er det igjen mulig å kritisk gå gjennom og fornye innholdet. For psykisk helses del betyr det at vi har fått i gang PsykNytt igjen og at vi nå går systematisk gjennom undersidene våre.

Denne uka er det Flyktninger og innvandrere-sidene som har vært under lupen. Siden Helsebiblioteket startet for 16 år siden, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Flyktninger og innvandrere er en samleside for dokumenter som er relevante for dem som arbeider med flyktninger og innvandrere, både barn og voksne. Krigen i Ukraina har gjort kunnskap om dette feltet særlig aktuelt.

Vi framhever spesielt:

Vi har gått gjennom retningslinjer, oppsummert forskning, skåringsverktøy, pasientinformasjon, rapporter og ressurser på nett. Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

Relevante søkeord: flyktninger, asylsøkere, migrasjonshelse

 

 

6 av 10 fortsatt friske tre år etter Rask psykisk helsehjelp (FHI)

arbeid i et dekkfirma
Forskerne fant vedvarende bedring i livskvalitet, daglig fungering og arbeidsdeltakelse. Ill.foto: Mostphotos.

66 prosent av klientene i Rask psykisk helsehjelp var fortsatt friske tre år etter behandling. Det viser en studie fra Folkehelseinstituttet.

– Funnene støtter den langsiktige effektiviteten av behandlingen ved Rask psykisk helsehjelp. Samtidig bør resultatene tolkes med forsiktighet, sier Robert Smith, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Forskere ved FHI har undersøkt hvordan det gikk med 459 personer som fikk hjelp ved Rask psykisk helsehjelp hele tre år etter behandlingsstart. 63 prosent av klientene ble fortsatt regnet som friske to år etter behandling, og 66 prosent etter tre år. Til sammenligning var denne andelen 62 prosent etter avsluttet behandling ved seks måneders oppfølging. Forskerne fant vedvarende bedring i livskvalitet, daglig fungering og arbeidsdeltakelse.

Smith understreker at funnene bør tolkes med forsiktighet fordi studien mangler sammenligningstall fra kontrollgruppen ved andre og tredje år. Mange av de som ble inviterte til oppfølgingsstudien ved andre og tredje år svarte heller ikke på undersøkelsen.

Les hele saken: 6 av 10 fortsatt friske tre år etter Rask psykisk helsehjelp (FHI)

Essay: Psykoterapiens kunnskapsgrunnlag (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykoterapi
Det er problematisk å forstå forstått psykoterapi som en praksis med et solid kvantitativt vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, mener forfatteren. Ill.foto: Colourbox.

Psykoterapeutisk praksis har et svakt vitenskapelig fundament. Førvitenskapelig filosofisk kunnskap bør innlemmes som en del av grunnlaget for å beholde psykoterapien som redelig, akademisk og profesjonell.

Ole Magnus Vik

Praksisen psykoterapi har flere grunnlagsproblemer som vitenskapen psykologi ikke kan håndtere alene. Disse grunnlagsproblemene har en betydelig innvirkning på psykoterapeutisk praksis, og det er viktig at vi reflekterer rundt dem. Jeg har tidligere forsøkt å belyse spenningene i psykoterapiens grunnverdier, eller dens grunnetos (Vik, 2022). I dette fagessayet ønsker jeg å se på et annet viktig grunnlagsproblem: psykoterapiens kunnskaps-grunnlag.

I den rådende diskursen blir psykoterapi forstått som en praksis med et solid kvantitativt vitenskapelig kunnskapsgrunnlag (American Psychological Association [APA], 2005/2007). En slik forståelse er problematisk. Kvantitativ vitenskap skiller seg fra kvalitativ vitenskap ved at førstnevnte søker å gjøre fenomener forståelige gjennom å kvantifisere dem, det vil si å gjøre dem målbare, heller enn å gjøre fenomener forståelige gjennom for eksempel å se på meningen fenomenene tilskrives. Å fundere psykoterapien på et overveiende kvantitativt vitenskapelig grunnlag er også epistemisk uredelig. Epistemologi er læren om hvordan vi kan oppnå sann kunnskap, og læren om hvordan man skiller mellom sikker og mindre sikker kunnskap. Jo mer sikker kunnskap, jo høyere epistemisk status kan kunnskapen sies å ha. Den rådende konseptualiseringen av psykoterapien som fundert på et solid kvantitativt kunnskapsgrunnlag kan ses som uredelig fordi dens epistemiske status fremstilles som høyere enn den i realiteten er. Psykoterapiens kunnskapsgrunnlag er bredere og har lavere epistemisk status enn den nåværende diskursen tilsier. Først og fremst fordi den kompetansen som kreves for å praktisere god psykoterapi, i større grad hviler på førvitenskapelig og dermed ikke-kvantifiserbar og ikke-standardiserbar kunnskap.

Det er i det hele problemfylt å fundere psykoterapiens kunnskapsgrunnlag i hovedsak på vitenskap, enten den er kvantitativ eller kvalitativ. Dette er det flere grunner til, og her vil jeg nevne de mest sentrale.

Les hele essayet: Psykoterapiens kunnskapsgrunnlag (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Vestre Viken: Færre innleggelser og mindre tvang med FACT

kvinne som ringer på dørklokke
Oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med rusproblemer gir resultater. Ill.foto: Mostphotos.

Siden de fem første FACT-teamene ble etablert i Vestre Viken-området i 2018, har de sett en reduksjon i både innleggelser, liggedøgn og tvang. Det kan tyde på høyere grad av stabilitet i pasientenes liv.

Marte Frimand

Rapporten Statusrapport for FACT-satsingen i Vestre Vikens opptaksområde, prosjektperioden 2018-2021 er basert på to uttrekk i journalsystemet DIPS. Det første følger utvikling fra oppstart i FACT 2019-2021, mens det andre ser på endringer fra 24 måneder før til 24 måneder etter inklusjon i FACT.

FACT (står for Flexible Assertive Community Treatment. Det er en behandlingsmodell som gir oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige rus- og eller psykiske lidelser.

Rapporten viser en reduksjon på 52 prosent i antall liggedøgn, 33 prosent i antall  innleggelser og en reduksjon i gjennomsnittlig liggetid på 29 prosent. Antall pasienter på tvang med og uten døgn, er redusert med 35 prosent. Dette gjaldt 292 personer som ble tatt inn i FACT i 2019 og som fikk intensiv oppfølging.

Les hele saken: Vestre Viken – Færre innleggelser og mindre tvang med FACT (ROP)

Debatt om psykoterapien

kvinne hos psykolog
Hvilket verdi- og kunnskapsgrunnlag kan psykoterapien ta utgangspunkt i? Ill.foto: Colourbox.

Et essay om psykoterapiens kunnskapsgrunnlag i Psykologtidsskriftet fikk mange tilsvar.

Jakten på psykoterapiens grunnetos

All psykoterapi er tuftet på et eller annet verdigrunnlag. Men det er ikke dermed sagt at vi kan identifisere en grunnetos, slik Ole Magnus Vik hevder.

Lav epistemisk status betyr ikke dårligere behandling

Som faggruppe bør vi ta større ansvar for å formidle at behandling med lav epistemisk status også kan være god og virksom behandling.

Les tilsvaret: Lav epistemisk status betyr ikke dårligere behandling  | Tidsskrift for Norsk psykologforening

Psykoterapiens tragedie

Det beste Ole Magnus Vik sine tekster om grunnlagsproblemer kan bidra til, er at vi terapeuter kan tåle oss selv som utilstrekkelige.

Les tilsvaret: Psykoterapiens tragedie

Lenge leve en verdiåpen psykoterapi

Jeg er uenig med Henrik Berg i at forsøket på å definere grunnetos er uforenelig med et verdipluralistisk samfunn.

Les tilsvaret: Lenge leve en verdiåpen psykoterapi

Retorisk om psykoterapiens grunnverdier

Det retoriske grepet i Viks svar til meg i vår debatt om psykoterapiens etos er å fremheve at han er uenig. Han gir imidlertid leseren få argumenter for hvorfor han er uenig.

Retorisk om psykoterapiens grunnverdier

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑