Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy innen psykologi og psykiatri. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten.
Helsebiblioteket har egne sider for DPS. Ill.foto: Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS
Innholdet på DPS-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.
Helsebibliotekets sider er nå ute i ny utforming, og etter noen måneders opphold er det igjen mulig å kritisk gå gjennom og fornye innholdet. For psykisk helses del betyr det at vi har fått i gang PsykNytt igjen og at vi nå går systematisk gjennom undersidene våre.
Denne uka er det DPS-sidene som har vært under lupen. Siden Helsebiblioteket startet for 16 år siden, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.
DPS er en samleside for dokumenter som er relevante for dem som arbeider ved DPSene. Dette omfatter mange spesialområder, så for retningslinjer og veiledere har vi lenket til alle retningslinjer som er aktuelle for psykisk helse-feltet. Vi vil likevel spesielt framheve Pakkeforløp for psykisk helse og rus (fra Helsedirektoratet) og rapporten Fastlegers vurdering av DPS (fra Helsedirektoratet).
Vi har gått gjennom retningslinjer, oppsummert forskning, skåringsverktøy, pasientinformasjon, rapporter og skjemaer. Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.
SCOPE Mini kartlegger sosial deltakelse blant personer med psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.
SCOPE-mini er navnet på verktøyet. I tillegg til oversettelsen har de norske forskerne fått validert verktøyet for bruk blant personer med rus og psykiske lidelser.
Internasjonalt har SCOPE-mini vært benyttet for å kartlegge sosial deltakelse blant personer med psykiske lidelser. Det norske forskningsteamet, ledet av postdoktor Marja Leonhardt, ønsket å finne ut om verktøyet også egnet seg til bruk for personer med rus og psykiske lidelser (ROP-lidelser).
Vi er i gang med et større forskningsprosjekt innen Virtual Reality (VR) hvor vi skal undersøke hvordan VR kan bidra til sosial deltakelse i samfunnet. Til dette forskningsprosjektet trenger vi et verktøy for å måle sosial deltakelse.
– Innledningsvis gjorde vi et litteratursøk for å finne egnet verktøy, men fant ikke noe kvalifisert målingsverktøy på norsk. Derfor måtte vi utvide søket, og kom over SCOPE-mini, forteller Leonhardt.
Det viste seg at SCOPE-mini tidligere var brukt blant pasienter med psykiske lidelser i Singapore. Leonhardt tok derfor kontakt med forskeren, og fikk tilgang på verktøyet slik de hadde benyttet det.
Personer med psykose har ofte hatt traumer i barndommen. Det kan være av betydning for hva slags behandling som er aktuell. Ill.foto: Colourbox.
Psykologspesialist Nina Mørkved leverte i vår sin doktorgradsavhandling om barndomstraumer ved psykoselidelser. Der fant hun blant annet ut at barndomstraumer kan gjøre en forskjell for hvordan psykosepasienter responderer på forskjellige medikamenter.
Marte Frimand
Bakgrunnen for doktorgraden var en studie der Mørkved og kollegaer sammenliknet traumer hos psykosepasienter med en gruppe med andre og lettere psykiske lidelser, som angst og depresjon.
– Da vi sammenlignet de to gruppene, fant vi at av pasientene i psykosegruppen hadde rundt 65 prosent moderate til alvorlige barndomstraumer. 37 prosent i den andre gruppen hadde det samme, sier Mørkved.
Av traumer, har hun sett på både aktive overgrep, som fysisk, seksuell og emosjonell mishandling, samt passive overgrep som fravær av omsorg, neglekt, forsømmelse og omsorgssvikt.
Arbeid fremmer helse ved å gi rammer, menneskelig kontakt og mening til dagene. Ill.foto: Mostphotos.
Jobbfokusert psykologisk behandling for sykmeldte pasienter med depresjon og angstlidelser kan styrke funksjon og arbeidsdeltakelse.
Torkil Berge, Elisabeth Baumann Heier, Danielle Wright, Marit Hannisdal, Ragne G. H. Gjengedal
Mange pasienter med depresjon og angstlidelser får nedsatt arbeidsevne, og full tids sykmelding fremstår som eneste løsning. Samtidig vet man at arbeid generelt sett er godt for den psykiske helsen. Jo lengre tid pasienter er sykmeldt, desto vanskeligere kan det bli å komme tilbake i arbeid. Derfor bør all psykologisk behandling rettes mot mestring og styrking av funksjon. Hjelp til arbeidsdeltakelse er viktig, ikke bare for økonomien, men også for helse og livskvalitet. Arbeid fremmer helse ved å gi rammer, menneskelig kontakt og mening til dagene (van der Noordt et al., 2014), mens langvarig sykefravær bidrar til å forverre psykiske helseproblemer (OECD, 2012; Overland et al., 2006).
I denne artikkelen kan du lese om en modell for jobbfokusert terapi utviklet ved Poliklinikk for psykisk helse og arbeid, Diakonhjemmet Sykehus. En detaljert behandlingsveileder er tilgjengelig på nett, i det følgende kalt Veilederen (Berge et al., 2019), og tilnærmingen er også beskrevet i to bokkapitler (Berge et al., 2022; Wright et al., 2021). I denne artikkelen, som er skrevet for deg som møter pasienter som er sykmeldt for depresjon og angstlidelser, presenterer vi hovedelementer i tilnærmingen, før vi drøfter barrierer som kan oppstå og mulige løsninger.
Bakgrunnen er at depresjon er den lidelsen som fører til flest tapte arbeidsår i befolkningen, sykefraværet ved depresjon varer lenger enn ved andre lidelser, og den er en hovedårsak til uførhet (Mykletun & Knutsen, 2009; Nielsen et al., 2012). Tilsvarende er angstlidelser en av de viktigste helsemessige årsakene til tap av arbeidsdager, og til at man blir værende i jobber man er overkvalifisert for (Alonso et al., 2004). Derfor er det positivt at jobbfokusert psykologisk behandling for sykmeldte pasienter med depresjon og angstlidelser kan være til hjelp i behandlingen og styrke funksjon og arbeidsdeltakelse (Bejerholm et al., 2017; Gjengedal et al., 2020; Lagerveld et al., 2012; Nieuwenhuijsen et al., 2020; Reme et al., 2015). Når pasienter blir spurt om hva som er deres prioriterte utfallsmål i behandling av depresjon, kommer da også hjelp til styrket funksjon, ikke minst i jobb, høyt opp på listen (Chevance et al., 2020). Styrking av funksjon både i familieliv og arbeid har gjennom undersøkelser vist seg å være en nøkkelfaktor for å forebygge tilbakefall ved depresjon (Sheehan et al., 2017).
Oversikt over jobbintervensjonene
Kartlegg arbeidssituasjonen
Gi informasjon om forholdet mellom psykisk helse og arbeid
Kartlegg fordeler og ulemper ved sykmelding
Utforsk pasientens forventninger til retur til jobb
Utforsk pasientens antagelser om barrierer for retur til jobb
Lag jobbrelaterte mål for terapien
Utforsk muligheten for dialog med jobben om tilrettelegging • Innpass jobbtemaer i terapien
Vi må fremme psykisk helse og livskvalitet i alt vi gjør, skriver artikkelforfatterne Ill.foto: Colourbox.
Befolkningens livskvalitet er landets viktigste ressurs. Forskning har vist at livskvaliteten kan styrkes og vi kan utstyre politikere, fagfolk og befolkningen med en verktøykasse for bedre psykisk helse.
Monica Beer Prydz, Maja Eilertsen, Ragnhild Bang Nes
Tiden er moden. Den psykiske sykdomsbyrden er stor og befolkningens livskvalitet tydelig skjevfordelt. Vi må satse mer på helsefremmende og forebyggende tiltak og jobbe kunnskapsbasert for å snu en bekymringsfull utvikling. I forskningssenteret Promenta (https://www.sv.uio.no/promenta/) er vi nærmere 70 forskere i stort og smått, primært fra Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet (FHI). Vi forsker på hvordan psykisk uhelse oppstår, opprettholdes og forebygges – og hvordan livskvalitet kan fremmes. Vårt samarbeid med kommuner og fylkeskommuner er særlig viktig. Vi har også en egen satsing på intervensjonsforskning. I dette fagessayet vil vi fortelle om kunnskapsgrunnlaget for konseptet Fem grep for økt hverdagsglede, hvordan dette kan brukes i det lokale folkehelsearbeidet, og hvordan vi forsker på konseptet her i Norge.
Livskvalitetsfremmende intervensjoner trengs. Minst 16–20 % av nordmenn over 18 år opplever dårlig livskvalitet (FHI, 2021). Dette tilsvarer rundt 700 000 voksne. For sårbare grupper, som personer med dårlig råd, som står utenfor arbeidslivet, har lite sosial støtte eller dårlig helse, er andelen mye høyere (40–80 %). Beregninger tyder på at mellom 9 og 27 % har hatt en psykisk lidelse i løpet av det siste året (Knudsen et al., 2021), og oppfølgingsstudier viser at 80 prosent vil få en psykisk lidelse i løpet av livet (Caspi et al., 2020). To år med pandemi har utfordret befolkningens psykiske helse ytterligere, ikke minst blant de unge (von Soest et al., 2022). Den sosiale ulikheten i helse har også økt (Halvorsen, 2021). Det norske helsesystemet vil få betydelige utfordringer med å skaffe nok helsepersonell i årene som kommer (Hjemås et al., 2019). Fagfolk undrer seg samtidig over behandlingsprevalensparadokset, som viser at nivået av depresjon i befolkningen ikke synker i takt med økt tilgang på behandling (Ormel et al., 2022).
Hvordan skal vi møte disse utfordringene? Vi må sørge for at de sykeste i samfunnet får et godt behandlingstilbud, men samtidig innse at vi ikke kan behandle oss ut av de store folkehelseutfordringene. Det er behov for en gjennomgående satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak: Vi må fremme psykisk helse og livskvalitet i alt vi gjør. Det er både virksomt og mer lønnsomt å nå ut til flere, før sykdom oppstår, enn senere når sykdom allerede er et faktum (McDaid et al., 2019; Rose, 1981). Vi trenger robuste og virksomme tiltak – strukturelle og universelle så vel som skreddersydde for den enkelte og spesifikke grupper. Fem grep for økt hverdagsglede (Rådet for psykisk helse, 2021) representerer et helsefremmende konsept som kan implementeres i alt fra politikk og samfunnsbygging til individuelle tiltak og behandling. Det ble utviklet for britiske myndigheter som en sentral del av «The 2008 Foresight Programme on Mental Capital and Wellbeing». Programmets overordnede mål var å utvikle effektive og bærekraftige tiltak for fremtiden til glede både for samfunnet og for individet. Konseptet er basert på psykologisk teori og solid forskning om hva som styrker psykisk helse og livskvalitet .
DE FEM GREPENE FOR ØKT HVERDAGSGLEDE: Vær oppmerksom, vær aktiv, fortsett å lære, knytte bånd og gi. (Kilde: Rådet for psykisk helse)
DE FEM GREPENE FOR ØKT HVERDAGSGLEDE: Vær oppmerksom, vær aktiv, fortsett å lære, knytte bånd og gi. (Kilde: Rådet for psykisk helse)