Flere land har hatt en økning av overdosedødsfall parallelt med en endring i forskrivningspraksis. Ill.foto: Colourbox.
Det har vært en økende trend med overdosedødsfall som følge av sterke smertestillende medisiner med opioider i perioden 2010 til 2018.
Det viser en studie fra FHI. Studien er publisert i International Journal of Drug Policy. I 2010 skyldtes 30 prosent av dødsfallene sterke smertestillende medisiner med opioider, og 70 prosent skyldtes heroin. I 2018 hadde fordelingen endret seg til henholdsvis 60 og 40 prosent.
– Vi vet ikke om de som døde fikk medisinene forskrevet av lege, eller skaffet de på annen måte, understreker prosjektleder og seniorforsker Linn Gjersing. Hun har gjennomført studien sammen med kollega og seniorforsker Ellen Amundsen.
– Samtidig ser vi at andre land har opplevd en tilsvarende økning i slike dødsfall når det har vært endringer i forskrivningspraksis. Dette kan bety at de som døde hadde fått det forskrevet av lege. Men det kan også bety at personer som har fått forskrevet legemiddelet i Norge i økende omfang selger det videre på det illegale markedet, og at de som dør har brukt legemiddelet uten resept, sier Gjersing.
Forskeren mener en annen mulig forklaring er økt import fra utlandet, med salg på det illegale markedet. Økningen i overdoser med sterke smertestillende medisiner kan da bare tilfeldigvis ha sammenfalt med endringer i blåreseptordningen for slike medisiner. Dette skal forskerne se nærmere på i neste studie.
En ny undersøkelse antyder en sammenheng mellom dårlig regulert diabetes og angst. Ill.foto: Mostphotos.
Spesielt kan kvinner med diabetes og de yngre enn 45 år være mer utsatt for å oppleve angst, noe som understreker behovet for mer støtte, sier førsteforfatter Evelyn Cox.
Henriette Bertheussen Isachsen
Resultatene publiseres i forbindelse med European Association for the Study of Diabetes (EASD) årsmøte i Stockholm, som avholdes 19.-23. september. En undersøkelse av voksne med type 1 og type 2-diabetes fra seks europeiske land fremhever den psykiske belastningen hos pasientene. Studien antyder en sammenheng mellom hvor godt regulert blodsukkeret er og alvorlighetsgraden av angst. Personer med diabetes som bor i Italia og Storbritannia, kvinner og de yngre enn 45 år har den høyeste forekomsten.
Rundt ti prosent av Afghanistan-veteranene sliter. Ill.foto: Colourbox.
Personer som har deltatt i militære operasjoner på vegne av nasjonen får ikke skreddersydd psykisk helsehjelp, selv om vi vet at veteraner har særskilte terapeutiske behov.
Kjersti V. Sørdal og Hanne Kristine Haarset
«Vi trenger eksperthjelp, vi trenger oppfølging i kommunene og fylkene. Det er det sivile helsevesenet vi er helt avhengige av. Veteranoppfølging angår hele Norge.» Forsvarssjef Eirik Kristoffersen (Sævereid, 2021)
Historien om hvordan vi feilet med ivaretakelsen av krigsseilerne og andre veteraner fra andre verdenskrig, er en sørgelig historie vi ikke må gjenta. I dag vet vi langt mer om trening og forberedelse før soldater sendes ut, og om ivaretakelse under og etter tjeneste. Når det gjelder behandling av krigstraumer, har det skjedd en revolusjon. Likevel er det, ifølge den nye Afghanistan-undersøkelsen, rundt ti prosent som sliter etter tjeneste i Afghanistan (Bøe et al., 2021). Dette er et tall som er vanskelig å sammenligne med normalbefolkningen, da Afghanistan-veteranene er en ressurssterk populasjon som er selektert i flere ledd for å ha en særlig god helse og fysisk form. Dette innebærer at de på gruppenivå er friskere psykisk og fysisk enn normalbefolkningen – «the healthy soldier effect».
Norges deltakelse i militære internasjonale operasjoner gjennom FN og NATO er en politisk fattet beslutning, på bakgrunn av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Å delta i skarpe militære operasjoner innebærer risiko for psykisk og fysisk helseskade. De aller fleste går det bra med, men Afghanistan-undersøkelsen bekrefter at en del får senskader. Neste steg er å se på hvordan man kan gi god hjelp for å spare de av veteranene som sliter, familiene deres og samfunnet for store konsekvenser. Forskjellen på rask og god hjelp for de ti prosentene som får problemer, kan i ytterste konsekvens utgjøre forskjellen mellom å slite resten av livet – og å kunne leve et godt liv.
I studien er norske barn og ungdommer fulgt fra januar 2019 til desember 2021. Ill.foto: Colourbox.
Andelen jenter med spiseforstyrrelsesdiagnoser har økt kraftig under pandemien. Det viser en kohortstudie publisert i tidsskriftet JAMA Network Open gjort av forskere ved Folkehelseinstituttet.
Siden høsten 2020 har klinikere i psykisk helsevern for barn og unge meldt om økt pågang av pasienter med spiseforstyrrelser. En ny studie fra Folkehelseinstituttet bekrefter at økningen har vært betydelig. Studien er basert på norske helseregistre.
I studien er norske barn og ungdommer (pandemisk kohort) fulgt fra januar 2019 til desember 2021. For å sammenligne med trendene før pandemien fulgte man en tilsvarende kontrollgruppe (prepandemisk kohort) fra januar 2017 til desember 2019. Aldersspennet var fra seks til seksten år, og de to gruppene var omtrent like store – henholdsvis 348 187 og 353 848 deltakere.
Antallet gutter med spiseforstyrrelsesdiagnose var lavt, så derfor valgte man å kun presentere tallene for jentene.
I pandemi-kohorten var det en økning i antall jenter med spiseforstyrrelser etter at pandemien begynte. Noe av økningen forklares av at tidsperioden etter pandemiens start var noe lenger enn tidsperioden før pandemien. Dessuten er det naturlig med en viss økning over tid, fordi jentene ble eldre.
Betydelig større økning i pandemi-kohorten
– Når vi sammenligner pandemi-kohorten med kontrollgruppen ser vi imidlertid en betydelig større økning i pandemi-kohorten, sier forsker Pål Surén ved Folkehelseinstituttet. Han er førsteforfatter på studien. I spesialisthelsetjenesten er andelen med spiseforstyrrelser doblet blant jenter i alderen 13-16 år, sier Surén.
Blant jenter i aldersgruppen 6-12 år er andelen nær tredoblet, men fra et mye lavere utgangsnivå. – Blant jenter i alderen 13-16 år var 1,5 % (1 av 67) registrert med spiseforstyrrelsesdiagnose i spesialisthelsetjenesten i perioden etter pandemien. Dette er såpass store tall at spiseforstyrrelser må betegnes som et folkehelseproblem i denne befolkningsgruppen, fortsetter Surén.
Alexander Wahl og Bente By Jansen har vært sentrale i utviklingen av Bivirkningssøket. Foto: Runar Eggen.
Felleskatalogens bivirkningssøk hjelper helsepersonell med å finne ut om en pasients plager er bivirkninger eller et nytt symptom på sykdom. Bivirkningssøket er spesielt nyttig for leger og andre som behandler pasienter som står på flere faste legemidler.
Bivirkningssøket har i år vunnet to prestisjetunge priser: Kvalitetsprisen for spesialisthelsetjenesten og nå sist tirsdag EHIN-prisen. Fastlege Alexander Wahl hos Helsebiblioteket hadde ideen, og leder Bente By Jansen hos Felleskatalogen sørget for at den ble satt ut i livet.
Jo flere legemidler en pasient står på, desto større er sjansen for at pasienten får bivirkninger av ett eller flere av dem. Men å finne ut hvilket av legemidlene som gir de aktuelle bivirkningene, har til nå vært ganske krevende.
Bivirkningssøket skal bidra til at pasienten får best mulig tilpasset behandling og dermed mest mulig nytte av legemidlene. Søket kan hjelpe til i vurderingen av nyoppståtte symptomer: er dette en bivirkning eller nyoppstått sykdom?
Bivirkningssøket reduserer faren for at pasienten blir satt på flere legemidler eller høyere doser når årsaken til problemet egentlig er feil dose eller legemiddel.
De vanligste bivirkningene av legemidler er mage-tarm-problemer og hodepine. Mage-tarm-problematikk beskrives ifølge Felleskatalogen for 88 prosent av alle legemidler. Det er altså gjerne ikke et spørsmål om, men om hvor ofte et legemiddel gir en bestemt bivirkning.
Sannsynlighet
Nøkkelen her er: Hvilket av legemidlene har størst sannsynlighet for en gitt bivirkning?
For å gjøre det mulig å finne ut det, har Felleskatalogen gått gjennom hele sin database, registrert synonymer og omstrukturert dataene sine. Bivirkninger ble kategorisert som:
Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Totalt har Felleskatalogen lagt ned over 20 000 arbeidstimer i arbeidet med bivirkningssøket.
Sparer tid
Bivirkningssøket kombinerer en bivirkning med alle legemidler som pasienten bruker, og det gir en treffliste med kun legemidler som gir en bestemt bivirkning. Øverst i trefflisten finner man det legemiddelet som hyppigst gir denne bivirkningen og så følger de andre, rangert etter frekvens. Dette vil være tidsbesparende og gi økt presisjon siden alle aktuelle legemidler vil komme på listen.
Med listen for hånden kan legen i samarbeid med pasienten vurdere dosereduksjon, prøve seponering eller bytte av legemiddel.
Nyttig for mange
Bivirkningssøket senker terskelen for å gjøre en samlet vurdering av bivirkninger ved kompliserte legemiddelregimer. En konsekvens kan være at flere pasienter vil kunne få en legemiddelgjennomgang, og legemiddelgjennomgang vil kunne gjennomføres for samme pasient oftere.
Bivirkningssøket skal potensielt kunne spare helsevesenet for store utgifter og pasientene for mye ubehag.
Hva måtte gjøres?
Felleskatalogen har, i samarbeid med Helsebiblioteket, opprettet nærmere 5000 norske bivirkningstermer med synonymer basert på den engelske ordboken MedDRA (Medical Dictionary for Regulatory Activities). Arbeidet startet i 2015 og har krevd stor innsats over tid. Felleskatalogen har gjort mesteparten av denne jobben, samt utviklingen av dataverktøyet. Alle legemiddelomtalene i Felleskatalogen måtte lenkes fra bivirkningsavsnittene til de nye termene. Deretter måtte man lenke relaterte bivirkningstermer til hverandre, samt designe og utvikle selve søkeverktøyet. Det innebar 150 000 nye lenker og nærmere 20 000 arbeidstimer.
Det er viktig for Helsebiblioteket hele tiden å fornye seg. Ill.foto: Colourbox.
Innholdet på ADHD-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.
Helsebibliotekets sider er nå ute i ny utforming, og etter noen måneders opphold er det igjen mulig å kritisk gå gjennom og fornye innholdet. For psykisk helses del betyr det at vi har fått i gang PsykNytt igjen og at vi nå går systematisk gjennom undersidene våre.
Denne uka er det ADHD-sidene som har vært under lupen. Siden Helsebiblioteket startet for 16 år siden, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, pasientinformasjon og andre viktige ressurser for psykisk helseområdet. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse
På ADHD-området har vi et godt samarbeid med Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD og Tourettes i Helse Vest. Et videokurs om utredning av ADHD hos voksne fra fagmiljøet ligger nå på sidene. Kurset er laget med støtte fra Helsedirektoratet og er bygget opp med utgangspunkt i den nasjonale retningslinjen.
Vi har gått gjennom retningslinjer, oppsummert forskning, skåringsverktøy, pasientinformasjon, rapporter og ressurser på nett. Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.
Mer enn 25 prosent oppga i 2016 at de i løpet av det siste året hadde opplevd diskriminering på grunn av sin innvandrerbakgrunn.Ill.foto: Colourbox.
Å bli utsatt for rasisme og diskriminering kan påvirke både psykisk og fysisk helse negativt, viser en rekke internasjonale studier. Det har vært mindre oppmerksomhet om denne problemstillingen i Norge.
Personer som opplever rasisme og diskriminering, rapporterer om mer psykiske plager enn de som ikke gjør det. Diskriminering kan også få konsekvenser for den fysiske helsen.
– Sammenhengen mellom rasisme, diskriminering og helse er godt dokumentert i studier fra andre land, men det vært lite oppmerksomhet om denne problemstillingen i Norge, sier Ragnhild Storstein Spilker, seniorrådgiver ved Enhet for migrasjonshelse ved Folkehelseinstituttet (FHI).
Knyttet til psykiske plager
Diskriminering kan være skadelig for helsen på flere måter, både direkte og indirekte. Det er blant annet påvist en klar sammenheng mellom diskriminering, selvfølelse og depresjon i internasjonale studier.
Det er få studier på temaet i Norge, og det er foreløpig ikke nok forskningsbasert kunnskap til å slå fast at minoriteter i Norge lider helsemessig på grunn av rasisme og diskriminering. Men de studiene som finnes, viser at opplevd diskriminering er utbredt blant personer med innvandrerbakgrunn.
I en studie som bygger på Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse i 2016, oppga mer enn 25 prosent at de i løpet av det siste året hadde opplevd diskriminering på grunn av sin innvandrerbakgrunn.
– Angrep på ens etniske identitet eller å oppleve urettferdig behandling kan føre til en sterk og vedvarende psykologisk belastning. Med tiden kan det gå på helsen løs, sier Spilker.
Dataene fra SSBs levekårsundersøkelse viste også at blant de som hadde opplevd diskriminering, var det omtrent dobbelt så mange som rapporterte om psykiske plager enn blant de som ikke hadde opplevd diskriminering. Studien viser imidlertid bare en sammenheng, og ikke om diskrimineringen er den direkte årsaken til de psykiske plagene.
Betalingsvansker kan gjøre vondt verre for pasienter. Ill.foto: Colourbox.
Kristoffer døde av selvmord da han var 29 år. Betalingsvansker og skam rundt dårlig økonomi var en av årsakene til manglende livslyst. Han hadde mange ubetalte purringer, inkassovarsler og rettslige fordringer etter ubetalte “ikke møtt”-gebyrer. Nå har Ukom undersøkt saken.
Marte Frimand
Kristoffers mor kontaktet Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) etter sønnens død. Hun lurte på hvordan de samme helsetjenestene som skulle ivareta hennes selvmordsnære sønn, samtidig sto som avsender på purringer, inkassokrav og rettslige inndrivelser. Spesielt når han flere ganger hadde fortalt at gjeld og skam over dårlig økonomi var årsak til manglende livslyst.
Kristoffer fikk diabetes 1 da han var 12 år. Etter hvert ble han også deprimert. Psykiske plager er ikke uvanlig hos mennesker som har diabetes. Kristoffer fikk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten både for sin diabetes og sine psykiske plager. I helsejournalen hans er betalingsvansker og skam rundt dårlig økonomi omtalt ni ganger.
En eske full av ubetalte regninger
Kristoffer etterlot seg et selvmordsbrev hvor han skriver at han ønsker å leve, men at han ikke orker mer. Etter dødsfallet, oppdaget moren hans en bortgjemt eske i leiligheten hans. Den var fylt til randen av ubetalte regninger, purringer, inkassovarsler og rettslige fordringer. En stor del av kravene kom fra helsetjenesten. Flere av kravene som hadde forfalt, var opprinnelig “ikke møtt”-gebyrer for timer han ikke hadde møtt opp til på sykehuset.
Kristoffer hadde verken kredittkortgjeld eller spillegjeld.
Med utgangspunkt i Kristoffers historie, har Ukom undersøkt hvordan den norske helse- og omsorgstjenesten møter pasienter med betalingsvansker.
