Den store salen var nesten full under Schizofrenidagene 2022 i Stavanger. Over 1200 deltakere hadde funnet veien dit. Foto: Runar Eggen
Med covid-restriksjonene som et stadig fjernere minne, er det kanskje på tide å friske opp kunnskapene med et kurs? Helsebiblioteket har samlet oversikter over kurs som kan være aktuelle for folk som arbeider innen psykisk-helse-feltet.
Helsebiblioteket lenker ikke til enkeltkurs, men til kursoversikter, blant annet fra: Psykiatrisk forening, Psykologforeningen, Psykologisk.no og Kompetansebroen. I oversikten finner du kurs i alt fra arbeid med psykisk utviklingshemmede til medisinsk koding. Noen av kursene er gratis e-læringskurs.
Vet du om kursoversikter som vi ikke har fått med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren.
Akutt behandling kan omfatte flere spesialiteter. Ill.foto: Colourbox.
Innholdet på akuttpsykiatri-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.
Helsebibliotekets sider har fått ny utforming, og etter noen måneders opphold er det igjen mulig å kritisk gå gjennom og fornye innholdet. For psykisk helses del betyr det at PsykNytt igjen gis ut og at vi nå som før fortløpende kvalitetssikrer undersidene våre.
Denne uka er det akuttpsykiatri-sidene som har vært under lupen. Siden Helsebiblioteket startet for 16 år siden, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, pasientinformasjon og andre viktige ressurser for psykisk helseområdet. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.
Vi har gått gjennom retningslinjer, oppsummert forskning, skåringsverktøy, pasientinformasjon, rapporter og ressurser på nett. Dersom viktige ressurser mangler så gi oss gjerne beskjed på e-post.
Flere land har hatt en økning av overdosedødsfall parallelt med en endring i forskrivningspraksis. Ill.foto: Colourbox.
Det har vært en økende trend med overdosedødsfall som følge av sterke smertestillende medisiner med opioider i perioden 2010 til 2018.
Det viser en studie fra FHI. Studien er publisert i International Journal of Drug Policy. I 2010 skyldtes 30 prosent av dødsfallene sterke smertestillende medisiner med opioider, og 70 prosent skyldtes heroin. I 2018 hadde fordelingen endret seg til henholdsvis 60 og 40 prosent.
– Vi vet ikke om de som døde fikk medisinene forskrevet av lege, eller skaffet de på annen måte, understreker prosjektleder og seniorforsker Linn Gjersing. Hun har gjennomført studien sammen med kollega og seniorforsker Ellen Amundsen.
– Samtidig ser vi at andre land har opplevd en tilsvarende økning i slike dødsfall når det har vært endringer i forskrivningspraksis. Dette kan bety at de som døde hadde fått det forskrevet av lege. Men det kan også bety at personer som har fått forskrevet legemiddelet i Norge i økende omfang selger det videre på det illegale markedet, og at de som dør har brukt legemiddelet uten resept, sier Gjersing.
Forskeren mener en annen mulig forklaring er økt import fra utlandet, med salg på det illegale markedet. Økningen i overdoser med sterke smertestillende medisiner kan da bare tilfeldigvis ha sammenfalt med endringer i blåreseptordningen for slike medisiner. Dette skal forskerne se nærmere på i neste studie.
En ny undersøkelse antyder en sammenheng mellom dårlig regulert diabetes og angst. Ill.foto: Mostphotos.
Spesielt kan kvinner med diabetes og de yngre enn 45 år være mer utsatt for å oppleve angst, noe som understreker behovet for mer støtte, sier førsteforfatter Evelyn Cox.
Henriette Bertheussen Isachsen
Resultatene publiseres i forbindelse med European Association for the Study of Diabetes (EASD) årsmøte i Stockholm, som avholdes 19.-23. september. En undersøkelse av voksne med type 1 og type 2-diabetes fra seks europeiske land fremhever den psykiske belastningen hos pasientene. Studien antyder en sammenheng mellom hvor godt regulert blodsukkeret er og alvorlighetsgraden av angst. Personer med diabetes som bor i Italia og Storbritannia, kvinner og de yngre enn 45 år har den høyeste forekomsten.
Rundt ti prosent av Afghanistan-veteranene sliter. Ill.foto: Colourbox.
Personer som har deltatt i militære operasjoner på vegne av nasjonen får ikke skreddersydd psykisk helsehjelp, selv om vi vet at veteraner har særskilte terapeutiske behov.
Kjersti V. Sørdal og Hanne Kristine Haarset
«Vi trenger eksperthjelp, vi trenger oppfølging i kommunene og fylkene. Det er det sivile helsevesenet vi er helt avhengige av. Veteranoppfølging angår hele Norge.» Forsvarssjef Eirik Kristoffersen (Sævereid, 2021)
Historien om hvordan vi feilet med ivaretakelsen av krigsseilerne og andre veteraner fra andre verdenskrig, er en sørgelig historie vi ikke må gjenta. I dag vet vi langt mer om trening og forberedelse før soldater sendes ut, og om ivaretakelse under og etter tjeneste. Når det gjelder behandling av krigstraumer, har det skjedd en revolusjon. Likevel er det, ifølge den nye Afghanistan-undersøkelsen, rundt ti prosent som sliter etter tjeneste i Afghanistan (Bøe et al., 2021). Dette er et tall som er vanskelig å sammenligne med normalbefolkningen, da Afghanistan-veteranene er en ressurssterk populasjon som er selektert i flere ledd for å ha en særlig god helse og fysisk form. Dette innebærer at de på gruppenivå er friskere psykisk og fysisk enn normalbefolkningen – «the healthy soldier effect».
Norges deltakelse i militære internasjonale operasjoner gjennom FN og NATO er en politisk fattet beslutning, på bakgrunn av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Å delta i skarpe militære operasjoner innebærer risiko for psykisk og fysisk helseskade. De aller fleste går det bra med, men Afghanistan-undersøkelsen bekrefter at en del får senskader. Neste steg er å se på hvordan man kan gi god hjelp for å spare de av veteranene som sliter, familiene deres og samfunnet for store konsekvenser. Forskjellen på rask og god hjelp for de ti prosentene som får problemer, kan i ytterste konsekvens utgjøre forskjellen mellom å slite resten av livet – og å kunne leve et godt liv.
I studien er norske barn og ungdommer fulgt fra januar 2019 til desember 2021. Ill.foto: Colourbox.
Andelen jenter med spiseforstyrrelsesdiagnoser har økt kraftig under pandemien. Det viser en kohortstudie publisert i tidsskriftet JAMA Network Open gjort av forskere ved Folkehelseinstituttet.
Siden høsten 2020 har klinikere i psykisk helsevern for barn og unge meldt om økt pågang av pasienter med spiseforstyrrelser. En ny studie fra Folkehelseinstituttet bekrefter at økningen har vært betydelig. Studien er basert på norske helseregistre.
I studien er norske barn og ungdommer (pandemisk kohort) fulgt fra januar 2019 til desember 2021. For å sammenligne med trendene før pandemien fulgte man en tilsvarende kontrollgruppe (prepandemisk kohort) fra januar 2017 til desember 2019. Aldersspennet var fra seks til seksten år, og de to gruppene var omtrent like store – henholdsvis 348 187 og 353 848 deltakere.
Antallet gutter med spiseforstyrrelsesdiagnose var lavt, så derfor valgte man å kun presentere tallene for jentene.
I pandemi-kohorten var det en økning i antall jenter med spiseforstyrrelser etter at pandemien begynte. Noe av økningen forklares av at tidsperioden etter pandemiens start var noe lenger enn tidsperioden før pandemien. Dessuten er det naturlig med en viss økning over tid, fordi jentene ble eldre.
Betydelig større økning i pandemi-kohorten
– Når vi sammenligner pandemi-kohorten med kontrollgruppen ser vi imidlertid en betydelig større økning i pandemi-kohorten, sier forsker Pål Surén ved Folkehelseinstituttet. Han er førsteforfatter på studien. I spesialisthelsetjenesten er andelen med spiseforstyrrelser doblet blant jenter i alderen 13-16 år, sier Surén.
Blant jenter i aldersgruppen 6-12 år er andelen nær tredoblet, men fra et mye lavere utgangsnivå. – Blant jenter i alderen 13-16 år var 1,5 % (1 av 67) registrert med spiseforstyrrelsesdiagnose i spesialisthelsetjenesten i perioden etter pandemien. Dette er såpass store tall at spiseforstyrrelser må betegnes som et folkehelseproblem i denne befolkningsgruppen, fortsetter Surén.
