Felleskatalogens bivirkningssøk hjelper helsepersonell med å finne ut om en pasients plager er bivirkninger eller et nytt symptom på sykdom. Bivirkningssøket er spesielt nyttig for leger og andre som behandler pasienter som står på flere faste legemidler.
Bivirkningssøket har i år vunnet to prestisjetunge priser: Kvalitetsprisen for spesialisthelsetjenesten og nå sist tirsdag EHIN-prisen. Fastlege Alexander Wahl hos Helsebiblioteket hadde ideen, og leder Bente By Jansen hos Felleskatalogen sørget for at den ble satt ut i livet.
Du finner bivirkningssøket på www.bivirkningssok.no
Legemidler gir bivirkninger
Jo flere legemidler en pasient står på, desto større er sjansen for at pasienten får bivirkninger av ett eller flere av dem. Men å finne ut hvilket av legemidlene som gir de aktuelle bivirkningene, har til nå vært ganske krevende.
Bivirkningssøket skal bidra til at pasienten får best mulig tilpasset behandling og dermed mest mulig nytte av legemidlene. Søket kan hjelpe til i vurderingen av nyoppståtte symptomer: er dette en bivirkning eller nyoppstått sykdom?
Bivirkningssøket reduserer faren for at pasienten blir satt på flere legemidler eller høyere doser når årsaken til problemet egentlig er feil dose eller legemiddel.
De vanligste bivirkningene av legemidler er mage-tarm-problemer og hodepine. Mage-tarm-problematikk beskrives ifølge Felleskatalogen for 88 prosent av alle legemidler. Det er altså gjerne ikke et spørsmål om, men om hvor ofte et legemiddel gir en bestemt bivirkning.
Sannsynlighet
Nøkkelen her er: Hvilket av legemidlene har størst sannsynlighet for en gitt bivirkning?
For å gjøre det mulig å finne ut det, har Felleskatalogen gått gjennom hele sin database, registrert synonymer og omstrukturert dataene sine. Bivirkninger ble kategorisert som:
Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Totalt har Felleskatalogen lagt ned over 20 000 arbeidstimer i arbeidet med bivirkningssøket.
Sparer tid
Bivirkningssøket kombinerer en bivirkning med alle legemidler som pasienten bruker, og det gir en treffliste med kun legemidler som gir en bestemt bivirkning. Øverst i trefflisten finner man det legemiddelet som hyppigst gir denne bivirkningen og så følger de andre, rangert etter frekvens. Dette vil være tidsbesparende og gi økt presisjon siden alle aktuelle legemidler vil komme på listen.
Med listen for hånden kan legen i samarbeid med pasienten vurdere dosereduksjon, prøve seponering eller bytte av legemiddel.
Nyttig for mange
Bivirkningssøket senker terskelen for å gjøre en samlet vurdering av bivirkninger ved kompliserte legemiddelregimer. En konsekvens kan være at flere pasienter vil kunne få en legemiddelgjennomgang, og legemiddelgjennomgang vil kunne gjennomføres for samme pasient oftere.
Bivirkningssøket skal potensielt kunne spare helsevesenet for store utgifter og pasientene for mye ubehag.
Hva måtte gjøres?
Felleskatalogen har, i samarbeid med Helsebiblioteket, opprettet nærmere 5000 norske bivirkningstermer med synonymer basert på den engelske ordboken MedDRA (Medical Dictionary for Regulatory Activities). Arbeidet startet i 2015 og har krevd stor innsats over tid. Felleskatalogen har gjort mesteparten av denne jobben, samt utviklingen av dataverktøyet. Alle legemiddelomtalene i Felleskatalogen måtte lenkes fra bivirkningsavsnittene til de nye termene. Deretter måtte man lenke relaterte bivirkningstermer til hverandre, samt designe og utvikle selve søkeverktøyet. Det innebar 150 000 nye lenker og nærmere 20 000 arbeidstimer.
Hvordan virker det?
Bivirkningssøket finnes på www.bivirkningssok.no
- Skriv inn en eller flere bivirkninger i første søkefelt
- Skriv inn legemiddellisten til pasienten i neste søkefelt
- Trykk søk
- Vurder trefflisten fra toppen
Søket kobler sammen alle synonymer og eventuelt relaterte bivirkninger.
Her ser du Felleskatalogens Bente By Jansen vise hvordan bivirkningssøket virker.
