Inntakssamtalen ga lengre ventetid for noen, men kortere for andre. Ill.foto: Colorbox
Norske forskere har sammenlignet pasienters maksimale ventetid, garantifrist, ved distriktspsykiatrisk senter (DPS) vurdert ut fra kun henvisningen – og etter inntakssamtale.
Studien viser at 27 prosent av pasientene ble flyttet frem i køen etter inntakssamtalen, og 19 prosent fikk en lengre ventetid enn når bare henvisningen lå til grunn. Ifølge studien fikk mannlige pasienter oftere en annen frist etter inntakssamtalen enn kvinnelige pasienter
Helsedirektoratet har oppdatert sine anbefalinger om skåringsverktøy for ADHD, bipolar lidelse, psykose og andre lidelser.. Ill.foto: Colourbox.
Helsedirektoratet har gjennomgått nasjonale faglige retningslinjer og andre normerende produkter, på fagfeltet rus og psykisk helse.
Marte Goplen
Fjerne utdatert innhold
Hensikten med gjennomgangen har vært å fjerne kartleggingsverktøy uten distribusjonsrett, oppdatere versjoner, samt foreta harmonisering av anbefalinger på tvers av produktene – for eksempel antall og type anbefalte brede diagnostiske intervjuer.
Helsebiblioteket har fornyet seg. Ill.foto: Colourbox.
Helsebibliotekets sider er kommet i ny drakt. Her er endringene for psykisk helse-feltet.
Det gamle innholdssystemet til Helsebiblioteket var foreldet og ble ikke lenger vedlikeholdt av leverandøren. Helsebiblioteket har derfor skiftet til et nyere system. Vi valgte å beholde leverandøren Enonic, men har skiftet til Enonic XP. Bakteppet for omleggingen er også at søkemotoren vår allerede benyttet det nye systemet, det samme gjør Helsedirektoratet. Helsebiblioteket kan etter omleggingen samarbeide bedre med Helsedirektoratet om kode og innhold.
Ryddigere
Formålet med endringen på forsiden har vært å gjøre den mer oversiktlig. I den gamle løsningen var det mange valg, og dette har vi nå forenklet:
Øverst har vi sykdom og behandling, retningslinjer, legemidler og akuttmedisin.
Deretter følger ting som forebygging og helsefremming, samt forskjellige kilder som databaser og oppslagsverk, kunnskapsbasert praksis og kvalitetsforbedring, og Pyramidesøket.
Tanken har vært at det skal være lett for brukerne å komme fort til det innholdet som er viktigst.
På fagsidene har vi redusert tekstmengden som brukerne må lese for å navigere. Vi har lukket «lenkeboksene» slik at brukerne må klikke på boksene for å se eksemplene.
Psykisk helse er nå plassert under Sykdom og behandling. For alltid å komme raskt til psykisk-helse-sidene, anbefaler vi å legge et bokmerke i nettleseren.
Sømløst samarbeid
Det nye systemet kan utveksle data sømløst gjennom APIer (Application Programming Interface). Dette gjør det mulig for helsevesenets systemer å samarbeide mye bedre enn før. Helsebiblioteket kan nå få overført retningslinjer fra Helsedirektoratet, og elementer fra retningslinjene kan hentes fra Helsebiblioteket inn på relevante steder i pasientjournaler.
Samme underoppdeling
Under psykisk helse er inndelingen som før, med en alfabetisk opplisting av fagområder. De forskjellige dokumenttypene, som retningslinjer, skåringsverktøy og pasientinformasjon kan utforskes fra øverst på siden. På grunn av omleggingen har ikke fagnyhetene vært oppdatert siden februar. I løpet av første halvdel av november vil denne tjenesten være oppe igjen.
Gi oss gjerne en tilbakemelding
Når et system har vært i bruk i flere år har brukere etablert vaner, og det tar tid å venne seg til nye måter å arbeide på. Bytte av system er sjelden populært på kort sikt. En av grunnene er at nettadresser (URL) blir endret. Folk som har laget bokmerker eller leser dokumenter med lenker, vil få feilmeldinger. Det tar dessuten tid før Google og andre søkemotorer får crawlet (indeksert) nettstedet på nytt.
Det har vært nedlagt et betydelig arbeid i å omdirigere brukere fra gamle nettadresser til nye. Det har også vært arbeidet aktivt for å få Google til å crawle Helsebiblioteket på nytt.
Noen ting har vi sikkert også glemt eller gjort tungvint – gi oss gjerne en tilbakemelding om de nye sidene ved å sende en e-post til redaksjonen@helsebiblioteket.no.
PARDI finnes i foreldreversjon for barn inntil åtte år. Ill.foto: Colourbox.
PARDI (Pica, ARFID and Rumination Disorder Interview) har blitt oversatt til norsk av regionalt fagmiljø for autisme, ADHD og Tourettes syndrom i Helse Vest.
Pica, ARFID and Rumination Disorder Interview er et semistrukturert multi-informant klinisk intervju utviklet for å vurdere og diagnostisere Pica, Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder (ARFID; norsk: Unnvikende/restriktiv næringsinntaksforstyrrelse) og ruminasjonsforstyrrelse i henhold til DSM-5-kriterier.
PARDI indikerer også alvorlighetsgrad for lidelsene og profilskåre på tre områder av ARFID-symptomene, inkludert sensorisk sensitivitet, manglende interesse for mat eller spising, og bekymring for negative konsekvenser ved næringsinntak.
Det er det mest detaljerte vurderingsinstrumentet som er tilgjengelig for disse lidelsene, og det er laget for å komplementere diagnostisering av spiseforstyrrelser. Å gjennomføre intervjuet varer gjennomsnittlig 39 minutter.
PARDI er egnet for bruk på barn fra og med 2 år, ungdom og voksne. Det finnes fire
versjoner av PARDI:
Forelder/Foresatt 2–3: Forelder til to-tre-åringer Forelder/Foresatt 4+: Forelder til barn på 4 år og eldre Selvrapportering 8–13: 8-13-åringer Selvrapportering 14+: 14 år og oppover
Lavterskel-LAR skal gjøre slik at flest mulig personer i målgruppa som ønsker LAR, blir vurdert for det. Ill.foto: Colourbox
I de nye retningslinjene for legemiddelassistert rehabilitering (LAR), legges det vekt på større brukerinnflytelse, større individuell tilpasning og bruk av flere legemidler.
Av Marte Frimand
– De nye retningslinjene legger til rette for å bygge tillit og dialog mellom pasient og behandler, framfor kontrolltiltak. Det legges også opp til større grad av individuell vurdering av ordningen om utlevering. Jeg håper de nye retningslinjene bidrar til at mennesker i LAR i større grad opplever å bli lyttet til, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, til Regjeringen.no.
Nye, sterke legemidler
I de nye retningslinjene, står det at buprenorfin og metadon anbefales i LAR, men dersom effekten av dette ikke er god nok, bør langtidsvirkende morfin vurderes. Det kan også gis substitusjon med benzodiazepiner. Det betyr at det åpnes for å gi medikamenter som Vival, Valium og Rohypnol.
24-timersmorfin kan inkluderes når det eventuelt kommer på det norske markedet, uten at det må skrives en ny retningslinje.
Lavterskel-LAR
I retningslinjene, er også lavterskel-LAR integrert. Lavterskel-LAR skal gjøre slik at flest mulig personer i målgruppa som ønsker LAR, blir vurdert for det.
– Målet med lavterskel substitusjonsbehandling er å fange opp personer som kan ha nytte av substitusjonsbehandling for å redusere helseskader og overdoser. Jeg er glad for at det nå kommer klare retningsliner for dette, slik at flere rusavhengige kan få bedre hjelp i vår felles helsetjeneste, sier Kjerkol.
Gravide trenger ikke bekymre seg for at epidural smertelindring kan føre autisme eller ADHD hos barnet. Ill.foto: Colourbox.
Forskere ved Universitetet i Bergen (UiB) tilbakeviser tidligere funn fra en amerikansk studie.
I en amerikansk studie, publisert i 2020 i tidsskriftet Jama Pediatrics, ble det antydet at bruk av epidural ved fødsel kunne føre til autismespekterforstyrrelser hos barnet. Forskere ved Universitetet i Bergen tilbakeviser nå funnene fra den tidligere studien og konkluderer med at kvinner som skal føde, eller har født, ikke trenger å bekymre seg for at epidural smertelindring ved fødsel kan føre til at barnet senere utvikler autisme eller ADHD.
Rundt 500 personer i Danmark og Norge og rundt 900 personer i Sverige legges inn for rusutløst psykose hvert år. Ill.foto: Colourbox.
De færreste som røyker cannabis får en psykotisk opplevelse. Likevel viser en studie at antallet cannabisutløste psykoser har doblet seg i både Norge, Sverige og Danmark. Dette kan skyldes sterkere cannabis og mer bruk.
Av Marte Frimand
Jørgen G. Bramness er seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP). Sammen med en forskergruppe, har han studert forekomsten av rusutløste psykoser i Norge, Sverige og Danmark.
– Det finnes mange ulike typer rusutløst psykose, like mange som det finnes rusmidler. Men det mest oppsiktsvekkende funnet, var økningen av cannabisutløste psykoser, sier Bramness.
Tallene viser at det har vært en dobling av antallet nye tilfeller med cannabisutløst psykose i alle landene i perioden 2000-2016. I Danmark brukes cannabis omtrent dobbelt så mye som i Sverige og Norge. Tallene for cannabisutløst psykose i Danmark ligger også på det dobbelte av de svenske og norske. Det viser at det er en stor sammenheng med hvor mye cannabis som blir brukt i det enkelte landet og forekomsten av cannabisutløst psykose.
Hvert år legges 10-12 personer per 100.000 innbyggere inn med rusmiddelutløst psykose i hvert av de tre landene. Dette innebærer rundt 500 personer i Danmark og Norge og rundt 900 personer i Sverige hvert år.
