Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Date

20. desember 2021

Her er retningslinjene for angstlidelser

engstelig jente
Veileder for barne- og ungdomspsykiatri inneholder flere kapitler om angstlidelser. Ill.foto: Colourbox. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet norske og noen utenlandske faglige retningslinjer innen angstlidelser.

I denne artikkelen presenterer vi retningslinjer for å behandle angstlidelser. Hovedvekten i vår retningslinjesamling er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer.

Du finner retningslinjene for angstlidelser under psykisk helse-sidene på Helsebiblioteket. Der er det både retningslinjer spesielt rettet mot dem som behandler barn, egne retningslinjer for tvangslidelser, tics og Tourettes, samt PTSD.

Sentrale dokumenter for dem som behandler barn, er:

Den norske retningslinjen for angst hos voksne er fra 2000. Til gjengjeld finner du her en ganske ny retningslinje fra britiske NICE (oppdatert 2019), og vi har også tatt med Norsk Legemiddelhåndboks kapittel om angst (redigeres fortløpende) i samlingen.

Aktuelle lenker:

Retningslinjer om angstlidelser hos Helsebiblioteket

Helsebibliotekets sider om angstlidelser

Helsebibliotekets sider om traumer, stress og overgrep

Nye anbefalinger for utredning av ADHD (Helsedirektoratet)

breakdansende ung gutt
ADHD er den vanligste nevroutviklingsforstyrrelsen hos barn og unge. Ill.foto: Colourbox.

Mistanke om ADHD er den vanligste årsaken til at barn og unge henvises til psykisk helsevern. Likevel er det store forskjeller i utredningspraksis mellom ulike regioner i Norge. – Tydelige anbefalinger for utredning av ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser kan bidra til å redusere disse forskjellene, sier Torunn Janbu, avdelingsdirektør for avdeling spesialisthelsetjenester i Helsedirektoratet.

Tidlig oppdagelse og god helsehjelp er derfor viktig for bedre utsikter. Dette er bakgrunnen for at det nå er utarbeidet et nytt kapittel om utredning av ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser. Det inngår i pakkeforløp for psykiske lidelser blant barn og unge.

Nevroutviklingsforstyrrelser er et bredt begrep og omfatter blant annet ADHD, tilstander innen autismespekteret og Tourettes syndrom. Målet med det nye kapittelet om utredning av ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser er å oppnå helhetlig utredning av god kvalitet på tvers av regioner. Nevroutviklingsforstyrrelser rammer rundt en av ti barn og unge. ADHD er den vanligste.

Les hele saken: Nye anbefalinger for utredning av ADHD (Helsedirektoratet)

Hvordan få til gode psykiatriske bygg ved samlokalisering med somatikk? (ROP)

Porten på Gaustad sykehus
Psykiatriske sykehus ligger ofte i nær tilknytning til natur. Ill.foto: Runar Eggen

Flere steder i landet har det blitt gjennomført, eller det planlegges, samlokalisering av somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Løsningene varierer fra helt integrerte løsninger med fellesarealer, til nærlokaliserte løsninger der det er noe gangavstand mellom avdelingene.

Av Marte Frimand

Det er mange argumenter både for og mot en samlokalisering. Argumentene for handler i hovedsak om følgende:

  • Man ønsker å  bryte stigma ved å likestille psykisk helsevern og TSB med somatikk.
  • Det skal bli lettere å tilby somatiske helsetjenester til pasienter med rus- og psykiske lidelser. Forskning viser at personer med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet har kortere levetid enn befolkningen forøvrig.
  • Det skal bli lettere  å gi bedre psykisk helsehjelp til pasienter med alvorlige somatiske lidelser.
  • Felles arbeidsflater for de ulike fagene, der det velges helintegrerte tilbud, skal  kunne understøtte samarbeid og fagutvikling.
  • Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 understreker at psykisk og somatisk helse og rusmiddelproblemer må ses i sammenheng. Samlokalisering skal gi et mer helhetlig og koordinert behandlingsforløp.
  • God driftsøkonomi. Alt samlet under ett tak skal være mer driftsøkonomisk ved at det gir effektiv logistikk og ressurseffektive tekniske løsninger.

Argumentene mot samlokalisering er blant annet følgende:

  • Mange av dagens psykiatriske sykehus ligger tilbaketrukket i naturnære omgivelser. Man mener dette er viktig for pasientene.
  • Man er bekymret for at samlokalisering vil føre til begrenset eller ingen tilgang på natur og uteaktiviteter.
  • Økt trafikkstøy, eksterne stimuli, større mennesketetthet og færre muligheter for å skjerme seg, kan føre til mer stress hos pasientene.

Les mer: Hvordan få til gode psykiatriske bygg ved samlokalisering med somatikk? (ROP)

Debatt: Samlokalisering somatikk og psykisk helsevern: Erfaringer fra Kalnes (ROP)

kvinne hos psykolog
– Behandlingen går ikke fortere i en sykehusbygning, hevder psykologspesialist. Ill.foto: Colourbox.

Det nye sykehuset på Kalnes i Østfold stod ferdig i 2015. Storsykehuset rommer både psykisk helsevern og somatikk. Samlokaliseringen har fungert bra på mange områder, men også fått en del kritikk.

Av Marte Frimand

Magnus Sjøstrand, psykologspesialist ved ungdomspsykiatrisk seksjon på Kalnes, mener debatten har sporet litt av. Det er ikke samlokaliseringen i seg selv som er problemet, men trange budsjett som fører til at man ikke bygger tilpassede sykehusbygg.

– For oss har samlokalisering vært bra. Vi har mye mer samarbeid med somatikken nå enn da vi var lokalisert på Veum, sier Sjøstrand.

Han mener problemet ligger i at man planlegger for effektivitet, når man bygger nye sykehusbygg.

– Det matcher ikke helt med virkeligheten. Kalnes skulle være et akuttsykehus med korte liggetider i både somatikken og i psykiatrien. Slik ble det ikke. Mange pasienter ble altfor lenge, sier han.

Sjøstrand påpeker også at det ikke er mulig å behandle pasientene raskere i psykiatrien.

– Til tross for nye bygg, får vi ikke mer effektive behandlingsmetoder. Behandlingen går ikke noe fortere fordi man er i et sykehus. Hvis man samlokaliserer for at det skal bli billigere, kan det fort gå galt, sier han.

Les hele saken: Erfaringer fra Kalnes (ROP)

Fortsatt økning i vedtakskontroll og klagebehandling på tvang i psykisk helsevern (Helsedirektoratet)

sint mann som snakker i telefon
Klageandelen var uforandret fra 2019 til 2020. Ill.foto: Colourbox.

I Helsedirektoratets årlige rapport om kontrollkommisjonenes arbeid knyttet til bruk av tvang i psykisk helsevern, kommer det frem at klageandelen var 39 prosent både i 2019 og i 2020. 

– Kommisjonene rapporterer at covid-19 pandemien har påvirket arbeidsformen i 2020, blant annet begrenset muligheten til å gjennomføre fysiske besøk på institusjonene. Kommisjonene har kontrollert bruken av restriktive tiltak og tvangsmidler og tatt opp forhold knyttet til husordensreglement, aktivitetstilbud og fysiske omgivelser. I 24 tilfeller er statsforvalteren varslet, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Dag Erlend Reite.

Les hele saken: Fortsatt økning i vedtakskontroll og klagebehandling på tvang i psykisk helsevern (Helsedirektoratet)

Drevet av WordPress.com.

Up ↑