Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Month

november 2021

Ressurssamling om sammenheng mellom fysisk og psykisk helse

Mediterende mann
Meditasjon kan endre hjernebølgene. Ill.foto: Mostphotos.

Klikk deg inn på kropp-og-sinn-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter der sammenhenger mellom kropp og sinn står sentralt. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Under samlebetegnelsen Kropp og sinn har Helsebiblioteket samlet ressurser innen temaer som psykosomatikk, pasienters opplevelse av somatisk sykdom, og psykologiske tiltak ved somatisk sykdom.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene  for kropp og sinn finner du blant annet skåringsverktøy for hvordan folk oppfatter sin sykdom:

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk med kortfattet, klinisk relevant kunnskap, også for temaer der fysisk og psykisk helse typisk ses samlet.

Covid-19

Covid-19 kan være forbundet med psykiske lidelser. De største medisinske tidsskriftene har gjort alt sitt covid-stoff fritt tilgjengelig. Du finner det her: https://www.helsebiblioteket.no/infeksjon/koronavirus/tidsskrifter

Også APA har gjort sin side APA Coronavirus Resources fritt tilgjengelig.

Det er gjort noe forskning spesifikt på covid og psykiske lidelser, blant annet denne fritt tilgjengelige studien i Lancet: Bidirectional associations between COVID-19 and psychiatric disorder: retrospective cohort studies of 62 354 COVID-19 cases in the USA

Studien har vært omtalt i PsykNytt: Nesten hver femte covid-pasient fikk psykiatrisk diagnose innen tre måneder

Helsebibliotekets søkemotor kan være til god hjelp for å finne litteratur om covid-19 og psykisk helse, for eksempel om ungdoms psykiske helse.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 01.09.2020.

Aktuelle søkeord: psykosomatisk, ME, mindfulness, psykosomatikk, somatisering, smerte, nevrofysiologi, palliasjon, delir, covid-19

0

Norskspråklige skåringsverktøy for søvnforstyrrelser

eldre mann som sover på sofa med medisiner på salongbordet
Søvnløshet kan ha mange årsaker. Ill.foto: Colourbox.

Har du pasienter som er plaget med mareritt, søvnløshet eller søvnapné? Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om søvnforstyrrelser.

Det finnes mange skåringsverktøy på norsk for å utrede og behandle søvnvansker. Helsebiblioteket har laget en oversikt over og lenket til 35 av dem. Her er lenken til samtlige tester.

En rekke undertemaer er dekket:

  • Søvnvansker hos barn og unge
  • Døgnrytme
  • Insomni (søvnløshet)
  • Parasomnier (mareritt og annet)
  • Søvnighet

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: Bendep-SRQ (benzodiazepinavhengighet), PSQI (Pittsburgh Sleep Quality Index) og UNS (Ullanlinna Narcolepsi-Skala). En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke søvnforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser.

Hvis du skulle vite om skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, søvnvansker, søvnløshet, insomni, skåringsverktøy, tester

 

0

Misbruk og avhengighet av kvetiapin (RELIS)

søvnløs ung mann
Kvetiapin brukes også mot søvnvansker. Ill.foto: Colourbox.

Medarbeidere fra RELIS har nylig publisert en artikkel som belyser spørsmål fra helsepersonell om kvetiapin som gjelder misbruk og avhengighet. Vår erfaring er at kvetiapin brukes i behandling av pasienter med rushistorikk, og at leger som spør oss ikke oppfatter dette som et potensielt problem.

Kvetiapin er et antipsykotikum som ofte brukes utenfor godkjent indikasjon, spesielt for sine søvninduserende effekter, og det er de siste årene publisert flere studier som indikerer et misbrukspotensial.

For å belyse dette fra et RELIS-perspektiv kategoriserte og analyserte vi spørsmål i RELIS-databasen som gjelder kvetiapin og inneholdt ordene «misbruk» eller «avhengighet». De inkluderte spørsmålene fra databasen ble definert som caser. Totalt 54 caser ble identifisert i databasen, hvorav 29 (54 %) gjaldt pasienter med rushistorikk og 14 (26 %) gjaldt off-label bruk av kvetiapin for søvnproblemer. Det var 5 caser som inneholdt spørsmål om kvetiapins misbrukspotensial, hvorav 3 gjaldt individuelle pasienter og 2 var av generell karakter. De fleste casene beskrev pasienter med rushistorikk behandlet med kvetiapin, mens spørsmålet til RELIS gjaldt andre aspekter av behandlingen. Vi fant ingen caser som beskrev misbruk eller avhengighet hos pasienter med psykotisk lidelse.

Hele artikkelen er fritt tilgjengelig: Quetiapine, Misuse and Dependency: A Case-Series of Questions to a Norwegian Network of Drug Information Centers

Kilde: Misbruk og avhengighet av kvetiapin

0

På vei ut av sikkerhetspsykiatrien (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Trist fengselscelle
Det er mulig å komme ut av sikkerhetspsykiatrien. Ill.foto: Mostphotos.

En kartlegging av utskrivelser fra sikkerpsykiatriske avdelinger viser at forpliktende avtaler, tett samarbeid og klar ansvarsfordeling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten er viktig for å lykkes med å få på plass et godt tjenestetilbud.

Av Turid Møller Olsø, Møyfrid Kjølsdal

Der det forelå en klar «bestilling» fra spesialisthelsetjenesten eller sterke føringer fra påtalemyndigheten, uten at kommunene var delaktige, ble det vanskeligere.

Bred kartlegging

Kartleggingen, som ble utført i regi av SIFER i 2019, ble gjort i alle regionale og lokale sikkerhetspsykiatriske avdelinger i Norge, i 28 avdelinger i spesialisthelsetjenesten og 36 kommuner som hadde fått henvendelser om personer som var klare for utskrivning i 2019. Data ble samlet ved hjelp av fire spørreskjema, med både lukkede og åpne spørsmål. I denne artikkelen kan du lese om utfordringer og muligheter som ble beskrevet i prosjektet, med særlig vekt på kommunenes perspektiv.

Les hele saken: På vei ut av sikkerhetspsykiatrien (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

0

Essay: Et liv som løvetann eller orkidé (Tidsskrift for Den norske legeforening)

løvetann vokser gjennom asfalt
Løvetann klarer seg bra i de fleste miljøer. Ill.foto: Colourbox.

«Dette er en fortelling om fremtidshåp, og om barn som er dramatisk ulike med hensyn til hvor sensitive de er for miljøet som omgir dem», lover Thomas Boyce i åpningen av Orkidébarn. Kunnskapen om hvordan oppvekstmiljø former barn, er ekstra aktualisert i en tid der nedstenging har preget samfunnet og presset på den psykiske helsetjenesten for barn og unge øker.

Av Charlotte Lunde

Den amerikanske barnelegen og professor emeritus ved University of California San Francisco (USCF) W. Thomas Boyce er en pioner innen pediatrisk forskning. Han har nå skrevet boken Orkidébarn (1) om sin faglige og personlige reise innen det som bredt kan kalles resiliensforskning.

Gjennom en omfattende forskerkarriere i over fire tiår har han vært opptatt av å vise hvordan et sosioemosjonelt miljø påvirker barns utvikling både fysisk og psykisk, for å bruke en foreldet dikotomi. For det er nettopp dette Boyce har vært i forskningsfronten med å vise: Kropp og sinn henger så tett sammen at det er meningsløst å snakke om dem som to ulike realiteter. Dette er forskning som bekrefter Engels biopsykososiale modell – og sånn sett burde veilede alt klinisk arbeid med barn og unge.

Les hele essayet: Et liv som løvetann eller orkidé  (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Bokessay: Født sånn eller blitt sånn – ti år etter (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Vi vet nå en god del om hvorfor vi blir som vi blir.

Harald Eias ti år gamle «Hjernevask»-debatt får nytt liv med Robert Plomins aktuelle bok, Blueprint, How DNA makes us who we are.

Av Fredrik Mikkelsen

«Forhold deg til historier om fortiden som rykter», sa min seminarleder på Institutt for psykoterapi ved en anledning. Pasienter formidler sin historie i terapier. Historien om for eksempel den krevende og emosjonelt utilgjengelige faren kan i terapi bli til en ganske annen historie. Det er fristende å binde seg til én tolkning av fortiden og forutsette kausalitet mellom subjektets opplevelser i fortiden og væremåte i nåtiden.

Det er innlysende at vi ikke kan vite noe sikkert, fordi det historiske narrativet er sammenvevd med nettopp subjektets idiosynkratiske opplevelser. Nå er det selvsagt slik at det ikke er nødvendig med objektive sannheter for at mennesker skal oppleve terapi som svært nyttig og meningsfullt. Det er likevel spennende at det nå foreligger forskning som viser at vi vet en god del om hvorfor vi blir som vi blir, som boken til Robert Plomin er et eksempel på.

Les hele essayet: Født sånn eller blitt sånn – ti år etter (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Merk: Saker fra Psykologtidsskriftet kommer i PsykNytt etter at sperrefristen for artiklene er opphevet. Det betyr at det er gått minst seks måneder siden de ble publisert.

 

0

Les hva oppslagsverkene skriver om psykoselidelser

Kvinne som verger seg mot usynlig fiende
Oppslagsverkene gir et sammensatt bilde av psykose. Ill.foto: Colourbox

UpToDate, BMJ Best Practice og Legevakthåndboken er ulike oppslagsverk som alle har nyttige kapitler om psykose. Ressursene er frikjøpt av Helsebiblioteket.

UpToDate er først og fremst skrevet for sykehusleger. Beskrivelsen av psykose er ikke så forskjellig fra de andre to beskrivelsen, men legger vekt på at pasienter med psykose kan ha forhøyet risiko for opphisset og aggressiv atferd. Psykoser kan utløses av somatisk sykdom, traumer, legemidler, rusmidler, og giftige stoffer, slik de beskriver. UpToDate har et omfattende kapittel om differensialdiagnoser. Les mer hos UpToDate. UpToDate har også en egen nyhetstjeneste for psykiatri.

BMJ Best Practice er beregnet på allmennpraksis og legger stor vekt på å være forskningsbasert. Dette oppslagsverket er godt strukturert, slik at man enkelt kan finne definisjonen på en enkelt lidelse, og tilhørende undersøkelser, differensialdiagnose, behandling og prognose.  Behandlingsdelen er tydelig delt opp i førstelinjebehandling, hjelpetiltak og andrelinjebehandling. Primære psykotiske lidelser omfatter schizofreni, vrangforestillingslidelse, schizoaffektiv lidelse og kortvarig psykotisk lidelse, ifølge BMJ Best Practice. Sekundær psykose har mange årsaker, inkludert psykoaktive stoffer og generelle medisinske tilstander. Best Practice har også kapitler de kaller Vurderinger (Assessments) av vanlige symptombilder og lidelser. Les om vurderinger av psykose hos BMJ Best Practice. Du finner også en nyttig algoritme for differensialdiagnostikk.

Legevakthåndboken er beregnet på legevaktleger, og er ganske kort i formen. Legevakthåndboken beskriver psykose slik: Psykose er en forstyrrelse i virkelighetsoppfatningen kjennetegnet av patologisk tankeinnhold eller persepsjon, og/eller endret tankeform eller -hastighet. Pasienten kan også ha endret psykomotorisk tempo. Psykoser medfører høy risiko for agitasjon, aggresjon, impulsivitet og andre former for atferdsforstyrrelser. Les mer om akutt psykose i Legevakthåndboken.

Aktuelle lenker:

Legevakthåndboken

UpToDate

BestPractice

Aktuelle søkeord: psykoselidelser, psykoser, schizofreni, psykose, oppslagsverk, helsebiblioteket

Dette er en revidert utgave av en artikkel som har stått i PsykNytt tidligere. Bilder i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her finner du tester om psykisk sykdom hos eldre

Kvinnelig lege som holder armen rundt dement mann.
Det kan være vanskelig å skille mellom symptomene på begynnende demens og depresjon. Ill.foto: Colourbox.

Følg lenkene under for å finne skåringsverktøy som kan benyttes ved ulike psykiske lidelser hos eldre. 

Ved begynnende kognitiv svekkelse eller demens kan pasienter trekke seg inn i seg selv og virke mutt og stille.

Det er vanskelig, men viktig å skille mellom symptomene på begynnende demens og depresjon. Følgende skåringsverktøyene kan være til hjelp:

Lenkene over går til en samleside for verktøy til utredning av demens. Klikk på knappen Depresjon, så får du opp de verktøyene som gjelder spesifikt for depresjon og demens. Begge disse verktøyene er lagt ut på nett av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, som også har en rekke andre skåringsverktøy som kan være aktuelle for eldre pasienter.  Helsebiblioteket har samlet mange av verktøyene på sine sider for alderspsykiatri.

Norsk geriatrisk forening har et stort antall ferdighetstester og tester for fysisk fungering. Her finner du tester som Bergs balanseskala og NORGEP (en liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessige forskrivninger til eldre pasienter). Du finner også et skjema for pårørendes vurdering av kjøreferdigheter her.

Hos Aldringoghelse.no finner du flest skåringsverktøy om psykiske aspekter. Det inkluderer verktøy for å vurdere aktiviteter i dagliglivet, aggresjon, angst, delir, demens, depresjon og nevropsykologiske skåringsverktøy. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten.

Aktuell lenke:

Skåringsverktøy for alderspsykiatri hos Helsebiblioteket

Relevante søkeord: demens, depresjon, skåringsverktøy

Dette er en revidert utgave av en artikkel som har stått tidligere i PsykNytt.

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑