Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Date

13. desember 2021

Velferdsteknologi kan hjelpe eldre

eldre kvinne som holder alarmknapp i hendene

Velferdsteknologi må være enkel å bruke. Ill.foto: Mostphotos.[/caption]

Velferdsteknologi har de siste årene vært et kraftig vekstområde, og tilfanget av produkter spenner fra GPS-sporing til brannsikring og hjelp for hukommelsen. Helsedirektoratet har gitt kommunene anbefalinger om å ta i bruk flere av teknologiene.

Det finnes gode nettsider for å orientere seg, som Oslo kommunes side hvakanhjelpe.no.

Hvakanhjelpe.no viser fram noen av de hjelpemidlene man normalt kan teste ut i visningsleiligheten Almas hus. Huset tar på grunn av covid-19 nå bare tar i mot små, forhåndsanmeldte grupper. Nedenfor har vi listet opp produkttyper fra hvakanhjelpe.no.

1. Holde kontakt med venner og familie

Mange eldre synes det er vanskelig å håndtere små taster og kompliserte mobiler. Hos Hvakanhjelpe.no finner bruker og pårørende enkle mobiler og hjelp til å gjøre den mobilen en har enklere å bruke. Til og med Windows kan man gjøre enklere å bruke.

2. Huske tid og sted

Det finnes apper som kan hjelpe med å huske tid og sted, og enkelte pasientgrupper kan søke NAV om støtte til slike. Personer som skal ta medisiner til faste tider, vil kunne ha glede av medisindispensere. GPS-teknologi kan være til nytte, både for sykehjemmet som vil vite hvor beboeren er, men også for den eldre selv som har vanskelig for å finne fram. Enkelte produkter er en kombinasjon av dette: Når brukeren trykker på alarmknappen, vil den nøyaktige posisjonen bli sendt til en forhåndsvalgt kontaktperson.

Trening

Det finnes en rekke treningsapper som er tilpasset eldre. 

Brannsikkerhet

Flere produkter skal bedre brannsikkerhet. Noen er enkle varmesensorer som varsler brukeren, eventuelt alarmsentral, eller skrur av komfyren hvis den blir for varm. Andre er kombinasjoner og sammenkoblinger av komfyrvakt, røykdetektor og bevegelsessensor.

Varsling ved bevegelse eller fall

Fall er ofte begynnelsen på en uheldig utvikling for eldre. Fall er derfor viktig å unngå. Det er også viktig å få hjelp raskt hvis man skulle falle. Fall- og bevegelsessensorer fins i mange forskjellige typer

Helsedirektoratet gir anbefalinger

Helsedirektoratet gir anbefalinger om bruk av velferdsteknologi. Gevinstene er tydelige ved bruk av velferdsteknologi i kommunene og Direktoratet lister opp en rekke teknologier som de anbefaler. Stortinget etablerte i 2013  «Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknolog 2014-2020». Helsedirektoratet skriver om gevinstene ved bruk av velferdsteknologi i en Første gevinstrealiseringsrapport fra 2015 og Andre gevinstrealiseringsrapport fra 2017.

Forskning på velferdsteknologi

Du finner noe, først og fremst norsk, forskning om velferdsteknologi på Omsorgsbiblioteket. Omsorgsbiblioteket er et nettbibliotek om kommunale helse- og omsorgstjenester, redigert av Senter for omsorgsforskning. Omsorgsbiblioteket har også laget en oversikt om velferdsteknologi.

Tidsskriftet Sykepleien utga i 2019 artikkelen Hvordan lykkes med velferdsteknologi. Der understreket forskerne hvor viktig det er at utvikler, produsent og bruker samarbeider.  Helsebibliotekets søketjeneste gjorde i 2015 følgende søk: Gir bruk av velferdsteknologi i kommunale tjenester effekt i form av for eksempel økt brukermedvirkning og kostnadseffektivitet. Der vil du kunne finne informasjon i oppslagsverk, retningslinjer og oppsummert forskning.

Relevante søkeord: velferdsteknologi, alarmer, gps, eldre, demens

Dette er en oppdatert utgave av en tidligere artikkel i PsykNytt.

 

Pasientinformasjon om psykisk helse på flere språk

migrant i leir
Helseinformasjon er mye lettere å forstå på morsmålet. Ill.foto: Colourbox.

Her er en oversikt over god pasientinformasjon for fremmedspråklige. 

God pasientinformasjon for fremmedspråklige i Norge kan være vanskelig å finne. Det er krevende å lage og vedlikeholde slik informasjon fordi den norske fagekspertisen ofte mangler språkkunnskaper til å skrive og kvalitetssjekke  informasjonen.

Helsenorge.no har en god del informasjon på engelsk som er relevant for pasienter i Norge.

Det finnes mye god pasientinformasjon tilgjengelig på internasjonale nettsteder. For engelsk- eller spansktalende pasienter vil antakelig Medline Plus ha den beste tjenesten. Men for andre språk, som for eksempel arabisk, blir det vanskeligere å finne gode brosjyrer.

Royal College of Psychiatrists har laget en omfattende samling av pasientbrosjyrer på flere språk, blant annet arabisk. Disse brosjyrene er oversatt av frivillige, så kvaliteten kan variere.

I Canada har de det flerspråklige nettstedet Multicultural Mental Health. De har også brosjyrer på arabisk.

Australia har gjort en jobb med oversettelse av pasientbrosjyrer innen flere temaer og til flere språk. Også de har brosjyrer om psykisk helse på arabisk.

Amerikanernes Medline Plus regnes som det store nettstedet for pasientinformasjon. De er spesielt gode på engelsk og spansk, men de har oversatt en rekke brosjyrer til arabisk og andre språk.

Hvis du ikke finner pasientbrosjyrer om temaet du er interessert i på noen av disse nettstedene, kan du prøve engelskspråklige Wikipedia.

Helsebiblioteket har en oversikt over språkverktøy for fremmedspråklige.

Aktuelle lenker:

Royal College of Psychiatrists (UK)

Mulicultural Mental Health (Canada)

Medline Plus på flere språk (USA)

Health translations by language (Australia)

Pasientinformasjon for innvandrere og flyktninger hos Helsebiblioteket

Relevante søkeord: pasientbrosjyrer, pasientbrosjyre, pasientinformasjon, innvandrere, flyktninger, minoritetsspråk

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som har vært publisert i  PsykNytt tidligere.

Les mer om flyktninger og innvandrere og pasientinformasjon, eller gå til siste nummer av PsykNytt.

Klozapin – et antipsykotikum med mange dimensjoner og paradokser (RELIS)

runde, hvite tabletter
Klozapin er effektivt, samtidig som en må følge nøye med på eventuelle bivirkninger. Ill.foto: Colourbox.

Denne artikkelen beskriver alvorlige bivirkninger og dødelighet ved bruk av klozapin i psykosebehandling. En nyere foreslått assosiasjon med pneumoni diskuteres.

Klozapin ble lansert på 1950-tallet, og fikk da betegnelsen «atypisk antipsykotikum» grunnet mindre tendens til motoriske bivirkninger, som dystoni, parkinsonisme og akatisi, sammenlignet datidens øvrige antipsykotiske legemidler. Senere har denne betegnelsen blitt erstattet av «andregenerasjons antipsykotikum» (second generation antipsychotics/SGA), og inkluderer antipsykotika som olanzapin, quetiapin, risperidon og paliperidon. Klozapin er godkjent i Norge for behandlingsresistent schizofreni, definert ved utilstrekkelig effekt av to andre antipsykotika, inkludert ett andregenerasjons antipsykotikum, og hos pasienter med alvorlige nevrologiske bivirkninger av andre antipsykotika.

Tidlig på 1970-tallet ble klozapin godkjent for bruk i EU, men i 1975 ble legemiddelet trukket fra markedet i forbindelse med at åtte pasienter i Finland døde av infeksjon etter å ha utviklet agranulocytose (nøytrofile granulocytter under 0,5-1,0·109/l). Først mot slutten av 1980-tallet ble legemiddelet reintrodusert, fordi det hadde vist seg å være mer effektivt enn andre antipsykotikum, med betingelse at nøytrofile granulocytter skulle monitoreres regelmessig. Siden er det vist at klozapin har betydelige metabolske bivirkninger og gir risiko for blant annet kramper og myokarditt, som også har vært med på å begrense bruken.

Les hele saken: Klozapin – et antipsykotikum med mange dimensjoner og paradokser (RELIS)

Har håp om effektiv behandling av unnvikende personlighetsforstyrrelse (Oslo universitetssykehus)

kvinne hos psykolog
Pasienter med unnvikende personlighetsforstyrrelse kan oppleve bedring med tilpasset behandling. Ill.foto: Colourbox.

Fagfolk er håpefulle at de snart kan dokumentere virksom behandling av unnvikende personlighetsforstyrrelse. Metakognitiv interpersonlig terapi er én behandlingsform som gir grunn til optimisme.

Det fins per i dag ingen behandlingsmodell med godt dokumentert effekt for unnvikende personlighetsforstyrrelse. Det er heller ingen systematiske studier som viser at en behandlingsmetode er bedre enn andre. Men det betyr ikke at det ikke fins behandling som virker.

− Vi håper at forskning i nær fremtid vil dokumentere det vi ser i klinikken: Pasienter med unnvikende personlighetsforstyrrelse kan oppleve bedring med tilpasset behandling, sier Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP).

Hun har viet store deler av yrkeslivet til forskning på og behandling av unnvikende personlighetsforstyrrelser. Rundt fire prosent av den norske befolkningen har en unnvikende personlighetsforstyrrelse. Blant pasienter i psykisk helsevern er forekomsten opp mot 40 prosent. Likevel har lidelsen hittil fått lite oppmerksomhet av forskere og klinikere. Eikenæs mener pasientgruppen har vært bortglemt og oversett.

− Dette er de stille pasientene. De gjør ikke mye ut av seg. De oppsøker helsevesenet for å få hjelp med angst eller depresjon, som er vanlige tilleggslidelser, men de får ofte ikke behandling for sine underliggende problemer, påpeker Eikenæs.

Les hele saken: Har håp om effektiv behandling av unnvikende personlighetsforstyrrelse (Oslo universitetssykehus)

Bokanmeldelse: Grunnbok om psykisk helse hos eldre (Tidsskriftet Michael)

Eldre mann med sixpence som drikker te ved pcen
Forfatterne fokuserer på normalitet og mestring, heller enn sykdom. Ill.foto: Colourbox.

Redaktørene skriver i forordet at målgruppen for boken er helsepersonell med spesiell interesse for eldres psykiske helse, i alle delene av helsevesenet.

Anmeldt av Cecilie Bhandari

Målet er å gi forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap om feltet, og tilby praktiske verktøy i behandling og for å fremme mestring. De ønsker å fylle et tomrom i litteraturen ved å fokusere på «normalitet og mestring» fremfor sykdom.

Boken består av 14 kapitler skrevet av ulike forfattere, som har bred erfaring fra klinisk arbeid og forskning. Aldersbetingede endringer i personlighet, søvn og seksualitet vies plass innledningsvis. Deretter følger kapitler om de vanligste sykdomskategoriene som depresjon, angst, selvmordsatferd, kognitiv svikt, traumer og rusproblemer. Til slutt handler det om å leve med langvarige smerter, bruk av avspenningsteknikker og arbeid med pårørende.

Les hele anmeldelsen: Grunnbok om psykisk helse hos eldre (Tidsskriftet Michael)

Johanne Tonga, Martin Bystad, red. Psykisk helse hos eldre: mestring og behandling Oslo: Gyldendal, 2020 349 s. Pris NOK 479 ISBN 9788205531352

Bokanmeldelse: Grundig om utviklingspsykologi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Denne boken inneholder mer stoff om atypisk utvikling enn læreboken Utviklingspsykologi, av samme forfatter.

Forfatteren har en imponerende mengde kunnskap om psykologisk utvikling, og evner å presentere den i en form som er tilgjengelig både for psykologistudenter og for den allmenne leser.

ANMELDT AV Lars M. Rimol

Som foreleser i utviklingspsykologi er jeg alltid på utkikk etter egnet pensumlitteratur, og denne boken er en god kandidat. Det er slående hvordan forfatteren har greid å gjøre teksten tilgjengelig for den populærvitenskapelig interesserte leser og samtidig dyptpløyende nok til at den kan fungere som lærebok for psykologistudenter. Den er pedagogisk lagt opp med en oppsummering på slutten av hvert kapittel samt en kort oversikt over de viktigste temaene og forslag til videre lesning. Den inneholder også vitenskapelige referanselister for den som ønsker å fordype seg videre.

Innholdsrik

Boken inneholder i alt 26 kapitler som dekker alle de tradisjonelle områdene innenfor utviklingspsykologi, samt noen nyere tema. Den starter med en generell innføring i faget, så kommer en oversikt over de teoretiske perspektivene som har dominert, og dominerer, utviklingspsykologien, og deretter et kapittel om metodologi, som etterfølges av et kapittel om vansker hos barn og ungdom. Sammenlignet med von Tetzchners velkjente lærebok Utviklingspsykologi inneholder denne boken mer stoff om atypisk utvikling og dekker både fysisk funksjonshemning, nevrologiske utviklingsforstyrrelser og adferdsvansker og ulike former for avhengighet. Sentralt står erkjennelsen av at atypisk fungering ikke bare reflekterer medfødt eller ervervet skade, men at slike skader kan påvirke samspillet med omgivelsene og forstyrre hele det etterfølgende utviklingsforløpet. Deretter følger kapitler om genetikk, fosterutvikling og hjernens utvikling. Fremstillingen her er oversiktlig og får frem de dynamiske aspektene ved sentralnervøs plastisitet hos mennesket. Kapitlet om hjernen er oppdatert med moderne hjerneavbildningsmetoder, som er et pluss. Så kommer 17 tematisk organiserte kapitler om motorisk, perseptuell, kognitiv, emosjonell og sosioemosjonell utvikling og tilknytning, samt personlighets-, moral- og identitetsutvikling. Boken avsluttes med et samtidsrelevant kapittel som drøfter hvordan moderne massemedier påvirker barn og ungdoms utvikling og deres forståelse av samfunnet.

Les hele anmeldelsen: Grundig om utviklingspsykologi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Barne- og ungdomspsykologi. Typisk og atypisk utvikling FORFATTER Stephen von Tetzchner  ÅR 2019  FORLAG Gyldendal  SIDER 440

Drevet av WordPress.com.

Up ↑