Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

6. desember 2021

Les om angstlidelser i UpToDate, BMJ Best Practice og andre oppslagsverk

ung mann i psykoterapi
I Helsebibliotekets oppslagsverk kan du raskt finne riktig behandling. Ill.foto: Colourbox.

Alle helsepersonell i Norge kan bruke Helsebibliotekets medisinske oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.

Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser kan behandles. De to største oppslagsverkene er UpToDate og BMJ Best Practice. Begge er på grunn av Helsebibliotekets innkjøp fritt tilgjengelige for helsepersonell i Norge, gjennom innlogging med personlig bruker. Hvordan man lager en personlig bruker er beskrevet i Tilgang til UpToDate fra 01.05.2020.

De største oppslagsverkene

Både BMJ Best Practice og UpToDate dekker psykisk helse bredt. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om begge disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.

BMJ Best Practice

Ved lidelsen generalisert angstlidelse skiller BMJ Best Practice mellom pasienter som oppfyller DSM 5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, og som ikke samtidig har depresjon, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.

For gravide anbefales kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. For barn anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. For pasienter med komorbid depresjon anbefaler Best Practice antidepressiver. Best Practice har en tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk og prognose.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate  skiller ikke like klart mellom ulike pasientgrupper som Best Practice gjør. Dette oppslagsverket sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi. De minner om at generalisert angstlidelse kan være vanskelig å diagnostisere fordi klinikeren må skille mellom angst som normal følelse, angst som er en komponent av andre psykiske lidelser og som del av en generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiatriske eller somatiske lidelser. UpToDate angir selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse.

Legevakthåndboken

For deg som vil ha kortfattet hjelp til akutt behandling ved psykiske lidelser, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ. Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 14.09.2020.

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, oppslagsverk, Helsebiblioteket

0

Her finner du testene for depresjon

Depresjon kan ramme folk i alle aldre. Ill.foto: Colourbox.

Flere fritt tilgjengelige tester kan hjelpe helsepersonell med å avdekke depresjon og med å vurdere graden av tilstanden. Helsebiblioteket har lenket til norskspråklige tester som er aktuelle ved depresjon og mani.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er blant de mest besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

I samlingen av verktøy finner du mye brukte depresjonstester som:

Det finnes egne tester for barn (Kiddie-SADS), eldre (GDS) og for pasienter som har schizofreni. Alle testene er på norsk og gratis å bruke.  For kvinner som nettopp har født, kan EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) være aktuell.

Tester bør ikke brukes alene for å vurdere depresjoner. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester. Er det tester du savner, ta gjerne kontakt med Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Tester for depresjon og mani hos Helsebiblioteket

Psyktest barn

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 18.05.2020.

Relevante søkeord: tester, test, skåringsverktøy, scoringsverktøy, depresjon, bipolar lidelse, depressiv, stemningslidelser, stemningslidelse

0

Årsrapport om selvmord: – 70 prosent har ikke kriseplan (Dagens Medisin)

Ung mann på veibro.
Mennesker som tar sitt liv har ofte store psykososiale problemer og opphopning av risikofaktorer. Ill.foto: Colourbox

– Vi trenger oversikt og kunnskap for å få mer treffsikre tiltak. Derfor har rapporten en stor betydning, men det forutsetter at vi tar kunnskapen i bruk, sier generalsekretær i Rådet for psykisk helse. 

Av Henriette Bertheussen Isachsen

Dette er den første nasjonale rapporten som kombinerer kliniske data fra helseforetakene med registerdata for personer som har dødd i selvmord innen ett år etter kontakt med spesialisthelsetjenester for psykisk helse og rus.

– Det viser seg at de som dør ikke bare har alvorlige tilstander men også store psykososiale utfordringer og opphopning av risikofaktorer, inkludert tidligere villet egenskade. 55 prosent som tar selvmord har en langvarig sykehistorie. Og 70 prosent har ikke kriseplan, sier generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse.

Les hele saken: Årsrapport om selvmord: – 70 prosent har ikke kriseplan (Dagens Medisin)

0

Sykepleieren i rusfeltet – usynlig og generell eller tydelig og spesiell? (Sykepleien)

samtale med skjulte ansikter
Miljøterapi skal legge til rette for psykisk, fysisk, sosial og åndelig vekst samt styrking av egenomsorg.. Ill.foto: Colourbox.

Sykepleierne er en av profesjonene som inngår i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Behandlingen skal bestå av sosialfaglig, psykologfaglig og medisinskfaglig eller helsefaglig behandling ut fra pasientens individuelle problematikk og forløp.

Behandlingen omfatter avrusning, kartlegging og utredning, poliklinisk behandling, dagbehandling, døgnbehandling og ambulerende oppfølging/behandling.

Miljøterapi er anbefalt som terapiform i TSB. Miljøterapi handler om å utnytte mulighetene i daglig samspill med andre. Mer presist dreier det seg om å nyttiggjøre seg de tilgjengelige ressursene i omgivelsene, å kunne variere mellom støtte og utfordring, i en relasjon preget av anerkjennelse og respekt. Målet er å legge til rette for psykisk, fysisk, sosial og åndelig vekst samt styrking av egenomsorg.

Sykepleiernes funksjon, eller oppgaver og ansvar, står beskrevet i de nasjonale retningslinjene for sykepleierutdanningen. Sykepleiere skal utdannes til å ivareta menneskets grunnleggende behov, fremme helse, forebygge og behandle sykdom, lindre lidelse og sikre en verdig død.

Kirkevold understreker at sykepleieteorier, som egenomsorgsteorier, er praktiske teorier. Ut fra egenomsorgsteori er sykepleierens funksjon nettopp å støtte pasienter som er syke eller skadede, med å dekke grunnleggende behov når de ikke har ressurser til å dekke dem selv. Målet er egenomsorg, at pasientene skal bli uavhengige av hjelp. Det å skape en relasjon mellom pasienten og sykepleieren er avgjørende i omsorg. Relasjonen skal være preget av respekt og anerkjennelse.

Les hele artikkelen: Sykepleieren i rusfeltet – usynlig og generell eller tydelig og spesiell? (Sykepleien)

0

Få ekstra bivirkninger ved samtidig bruk av rusmidler og antipsykotika (ROP)

ung narkoman mann
En undersøkelse om bivirkninger indikerer ikke en annen behandlingspraksis for rusmisbrukere. Ill.foto: Colourbox.

Bivirkninger kan forekomme ved behandling med antipsykotisk medikasjon. Det viser seg imidlertid at pasienter som bruker illegale rusmidler i liten grad har flere bivirkninger enn dem som ikke bruker rusmidler.

Av Marte Frimand

Renata Alisauskiene, overlege ved ved psykiatrisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus, har forsket på om bruk av illegale rusmidler har innvirkning på forekomsten av bivirkninger. Hun har sett på behandling med olanzapine, quetiapine, risperidone og ziprasidone.

– Vi fant en liten forskjell i forekomst av enkelte bivirkninger hos pasienter som brukte illegale rusmidler i forhold til dem som ikke brukte rusmidler. Dette er likevel i så liten grad, at det ikke er grunn til å indikerer en annen behandlingspraksis hos denne pasientgruppen. Dette støttes også av at vi i en tidligere studie har funnet like god effekt av behandling, sier Alisauskiene.

Bivirkningene det ble rapportert om, er økt drømmeaktivitet, høyere forekomst av gynekomasti, som er forstørrelse av bryst, og mindre nedsatt spyttsekresjon.

Les mer: Få ekstra bivirkninger ved samtidig bruk av rusmidler og antipsykotika (ROP)

0

Bokanmeldelse: Vekten av hverdag (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Omvendt stempling innebærer å bli møtt som et vanlig menneske og gir bedring, ifølge forfatteren.

Når pasienter blir møtt som alminnelige mennesker, får de mulighet til å utvikle en annen identitet, mener forfatteren av boken Bedringens sosiologi.

Anmeldt av Birgit Undem

Hva er det som skjer i menneskemøter og i samhandling som skaper bedring? Spørsmålet er utgangspunktet for boken Bedringens sosiologi. Svaret finnes ifølge forfatteren i en hverdagsresponsivitet som er det motsatte av terapeutiske metoder, teknikker eller manualer. Denne uhåndgripelige kvaliteten, som ligger til grunn for alle allmennmenneskelige sosiale prosesser som bidrar til bedring og velvære, forklarer forfatteren ved å analysere hverdagsmøter i lys av sosiologiske teorier.

For å undersøke hvordan bedring skjer, bruker forfatteren teorier om sosiale prosesser, konstruksjon av identitet, hverdagslige ritualer som gir emosjonell energi, sosial responsivitet og utdrag fra etnografisk feltarbeid ved institusjoner for personer med rusavhengighet og psykiske helseproblemer.

Hun mener hverdagsresponsivitet bidrar til bedring når den fungerer som en omvendt stemplingsprosess, der pasienter og brukere med «skrinne identiteter og skjøre selv» opplever at de blir møtt som alminnelige mennesker og dermed får muligheten til å utvikle en annen identitet og god selvfølelse.

Les hele anmeldelsen: Vekten av hverdag (Tidsskrift for Norsk psykologforening))

BOK Bedringens sosiologi. Om potensialet i hverdagsligsamhandling FORFATTER  Astrid Skatvedt ÅR 2020 FORLAG Fagbokforlaget SIDER 155

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑