Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Month

januar 2022

Les om behandling av depresjon i Helsebibliotekets oppslagsverk

Kvinne som går i regnet med paraply
Ved depresjon er det svært viktig å oppdage eventuelle selvmordtanker. Ill.foto: Colourbox.

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om depresjon.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Helsebiblioteket abonnerer også på det norske oppslagsverket Legevakthåndboken.

Selv om disse ressursene alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har et oversiktskapittel der de skiller mellom depresjon hos voksne og barn, dystymi (persistent depressive disorder), PMS, fødselsdepresjon, vinterdepresjon og bipolar lidelse. Differensialdiagnostikk-kapitlet er ganske detaljert og nevner også tester som kan skille mellom de forskjellige lidelsene.

For pasienter med selvmordstanker eller som er psykotiske, anbefaler Best Practice innleggelse, henvisning til psykiater og behandling med antidepressiver.

Egne anbefalinger gis for behandling av depresjon hos barn. I behandlingen av barn er førstevalget støttende terapi og aktiv observasjon. Medikamentell behandling blir kun nevnt som tredjevalg ved milde symptomer og som andrevalg for barn med middels til alvorlige symptomer. Hvis barn er psykotiske eller står i fare for å skade seg selv eller andre, anbefales akuttinnleggelse og psykiatrisk utredning.

I behandlingen av voksne uten psykotiske symptomer eller psykomotorisk retardasjon, og som ikke er suicidale, anbefales nyere antidepressiver som førstevalg, med tillegg av psykoterapi.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate skiller også mellom ulike pasientgrupper. UpToDate understreker hvor viktig det er å oppdage eventuelle selvmordstanker. I likhet med Best Practice legger de stor vekt på differensialdiagnostikk, å skille depresjon fra bipolar lidelse, sorgreaksjon, alkoholforbruk og andre fenomener som kan gi depresjonsliknende symptomer.

UpToDate sidestiller psykoterapi med antidepressiver som førstevalg for mild til moderat depresjon. Pasienter med alvorlig, kronisk eller tilbakevendende depresjon bør ifølge UpTodate behandles med en kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi.

Legevakt

Helsebiblioteket har kjøpt fri Legevakthåndboken for alle i Norge (med norsk IP-adresse). For den som vil ha en kort beskrivelse på norsk av hva man bør gjøre, kan Legevakthåndbokens kapittel om depresjon være nyttig. Oslo Universitetssykehus’ Psykiatrisk legevakthåndbok kan også være til stor hjelp.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverk framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på depresjon, vil du oppdage at det finnes en norsk retningslinje for diagnostisering og behandling av depresjon. Behandler du barn, vil Veileder i barne og ungdomspsykiatri være aktuell.

0

Her finner du tester for utredning av barn og ungdom

bekymret tenåringsjente
Bruk Helsebiblioteket til å finne fritt tilgjengelige skåringsverktøy til bruk ved spiseforstyrrelser, stemningslidelser og ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy for området psykiske lidelser og barn.

Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.

Noen tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes i egne versjoner for barn. Andre er spesielt utviklet fra grunnen av, for å brukes med barn.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. De nær 20 verktøyene omhandler temaer så forskjellige som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, ADHD og “styrker og svakheter”. Vi lenker også til skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt. Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, SDQ og SNAP. Du finner dem under Barn og unge på Emnebibliotek for psykisk helse.

For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk ved utredning av barn i Norge. Det er et omfattende prosjekt, og langt fra ferdig, men resultatene legges ut etter som de blir ferdige. I skrivende stund er 158 tester ferdig evaluert, mens 6 er under evaluering.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for barn og unge

Helsebibliotekets side om barn og unges psykiske helse

Måleegenskaper ved psykologiske tester (Psyktestbarn)

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 22.02.2021.

0

eMestring innført i Helse Sør-Øst for pasienter med psykiske lidelser (Dagens Medisin)

ung mann med pc
Pasienter møter en behandler ved oppstart av behandlingen, og deretter skjer kontakten som veiledet behandling over nett. Ill.foto: Mostphotos.

Veiledet behandling over nett med programmet eMestring bygger på kognitiv atferdsterapi og er tatt i bruk i behandlingen av pasienter med depresjon, sosial angst og panikklidelse. 

Av Henriette Bertheussen Isachsen

Sykehuset i Vestfold har benyttet eMestring i flere år, basert på et behandlingsprogram utviklet ved Helse Bergen. Folkehelseinstituttet gjennomførte i 2018 en metodevurdering som konkluderte med at effekten av veiledet internettbehandling er god.

Høsten 2020 besluttet Helse Sør-Øst at behandlingsprogrammet skulle tas i bruk i hele regionen.

Gir større fleksibilitet

Pasienter møter en behandler ved oppstart av behandlingen og deretter skjer kontakten som veiledet behandling fortrinnsvis over nett.  – Vi startet med eMestring som et prøveprosjekt i 2014 og innførte det som del av standard behandlingstilbud i 2018. Våre erfaringer er at veiledet internettbehandling for mange pasienter er et like godt tilbud som tradisjonelle behandlingsformer, noe som er i tråd med både nasjonale og internasjonale studier. For pasientene er det tidsbesparende og gir større fleksibilitet, sier spesialrådgiver og psykologspesialist Arne Repål.

Les hele saken: eMestring innført i Helse Sør-Øst for pasienter med psykiske lidelser (Dagens Medisin)

0

Har undersøkt tilbudet til torturutsatte: – Organiseringen i Norge skiller seg ut (Dagens Medisin)

Fange bak gitter
– Røde Kors’ kartlegging viser at tilbudet er fragmentert og at praksis er personavhengig.

Moa Nyamwathi Lønning, senioranalytiker i Norges Røde Kors og postdoktor ved Høgskolen i Innlandet (HiNN), og Anette Bringedal Houge, postdoktor ved Universitetet i Oslo (UiO) har med kolleger undersøkt behandlingstilbudet til torturutsatte med fluktbakgrunn. – Organiseringen i Norge skiller seg ut fra våre naboland, sier Lønning.

Av Michael Chr. A. Simonsen

I 2020 publiserte Røde Kors en kartlegging av rehabiliteringstilbudet for torturutsatte. I arbeidet er det gjort en juridisk gjennomgang av hvilke rettigheter torturutsatte med fluktbakgrunn har, og organisering og praksis i Norge.

– Vi intervjuet 46 fagpersoner i Norge på tvers av fag, nivå og sektor. Med 16 deltakere med bakgrunn som psykolog, utgjorde de den største profesjonsgruppen i studien. Lønning og Houge har i en ny artikkel sett på hvordan situasjonen er for profesjonelle hjelpere som arbeider med rehabilitering av torturutsatte. De har nylig fått publisert resultatene i Tidsskrift for velferdsforskning.

Les hele saken: Har undersøkt tilbudet til torturutsatte: – Organiseringen i Norge skiller seg ut (Dagens Medisin)

0

Debatt: Pasienten har innsyn i journalen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

pasient på legekontor
Pasientar kan vere betre førebudde til timen, men innsynet har og nokre ulemper. Ill.foto: Colourbox.

Kva gjer det med journalen som arbeidsverktøy?

Av Ane Brandtzæg Næss, Jeanette Bjørke

Pasientar i tre av fire helseregionar har no elektronisk tilgang til utvalde dokument i eigen sjukehusjournal. Bakteppet for å gi pasienten innsyn er å auke pasienttryggleiken, betre behandlinga og lette kommunikasjonen.

Elektronisk tilgang sikrar at pasientar kan slå opp medikamentdosering og instruksjonar etter timen. Behandlar kan skrive brev direkte til pasienten i Helsenorge heller enn å nytte vanleg postgang. Pasientar kan vere betre førebudde til timen og medverke meir.

Samstundes blir det understreka at journalen framleis er arbeidsverktøyet til behandlaren. Det har tidlegare vore debattert om pasienten sitt innsyn gjer det vanskelegare å ta hand om pasienten og usikkerheita hennar samstundes som ein må formidle tvil og tankar kring differensialdiagnosar til kollegae. Andre meiner derimot at ein bør dele all tvil med pasienten og journalføre tilsvarande for å bygge tillit.

Vi kjenner til at elektronisk innsyn er problematisk også i andre spesialitetar enn psykiatri. Fleire unnlet å dokumentere ting som kan oppfattast som ufordelaktige av pasienten, men som har betydning for helsehjelpa. Dette skjer av frykt for at det vil gå ut over pasientrelasjonen. Resultatet blir ein mangelfull og mindre presis journal, og informasjonsoverføring skjer delvis i uoffisielle forum. For å forseinke det elektroniske innsynet til den akutte fasen er over, blir ikkje dokument godkjende direkte. Ein ønsker å skåne pasientar og pårørande for usikkerheit og vanskelege avvegingar om til dømes liv-og-død-avgjersler.

Les hele artikkelen: Pasienten har innsyn i journalen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Kronikk: Etterlysning: Et tryggere psykisk helsevern (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

trening i håndtering av trusler
Kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri tilbyr kurset MAP til alle ansatte i psykisk helsevern. Ill.foto: Colourbox.

Ansatte i psykisk helsevern bør likestille ivaretakelse av sikkerhet med behandling. Begge deler er like viktig.

Av Svein A. Alfarnes

I arbeidsmiljøloven står det at alle ansatte har rett til et trygt arbeidsmiljø. Vi vet at det er mange ansatte i NAV som gruer seg til å gå på jobb, fordi det skjer så mange episoder med trusler og vold, og de stoler ikke helt på sikkerhetsrutinene og systemtiltakene. I psykisk helsevern får alle ansatte generell undervisning om sammenhengen mellom psykisk uhelse, rus og voldsrisiko, samt innføring i klinisk bruk av screening sjekkliste V-RISK-10. Det arbeides systematisk med forebyggende tiltak. Sikkerhetsrutinene er slått opp på veggen. Det er kun ansatte ved sikkerhetsavdelingene og de akuttpsykiatriske avdelingene som lærer hvordan de skal mestre en voldelig hendelse uten å komme til skade. Kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri tilbyr kurset MAP til alle ansatte i psykisk helsevern, der man lærer å vurdere risiko og strategier for å håndtere dem.

Les hele kronikken: Etterlysning: Et tryggere psykisk helsevern (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Her finner du råd om behandling av søvnforstyrrelser

søvnløs mann
Søvnvansker kan lede til andre problemer. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Søvnforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med søvnforstyrrelser.

På siden finner du også norske fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for søvnforstyrrelser finner du blant annet:

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om søvnforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 08.04.2019.

Aktuelle søkeord: søvnforstyrrelser, insomni, søvnløshet, parasomni, dyssomni, drømmer, drømming

0

Her finner du tester for pasienter med rusproblemer

Mann som drikker hjemme
Helsebiblioteket har samlet tester for forskjellige typer avhengighet. Ill.foto: Colourbox

Behandler du pasienter med rus- og avhengighetsproblemer? Da kan du ha nytte av skåringsverktøy og tester på Helsebiblioteket.

Helsebiblioteket har samlet skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk. Slike tester finnes for de fleste områder innen psykisk helse. Skåringsverktøy er blant Helsebibliotekets mest brukte ressurser.

Rus- og avhengighetstestene finner du på sidene for rus og avhengighet. Her finner du mye brukte tester som AUDIT, DUDIT, TWEAK, Bendep-SRQ med flere. DUDIT finnes også i en samisk versjon.

Testene dekker i skrivende stund temaene:

For barn og ungdom finnes det et eget tilleggshefte av Kiddie-SARS som vurderer rusmisbruk.

Det finnes et eget skåringsverktøy for å vurdere bedring av rusmisbruk: SURE – Substance Use Recovery Evaluator.

Testene skal kun brukes av fagfolk med tilstrekkelig kompetanse. Selvutfyllingsskjemaer kan utfylles av pasienter veiledet av kyndig fagperson.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk og som vi mangler? Send oss gjerne en mail.

Aktuelle lenker:

Alle skåringsverktøy om rus på Helsebiblioteket

Helsebibliotekets sider for rus og avhengighet

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 15.03.2021.

Relevante søkeord: rus, alkohol, narkotika, tobakk, røyking, avhengighet, spilleavhengighet, tester, skåringsverktøy

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑