PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Flere steder i landet har det blitt gjennomført, eller det planlegges, samlokalisering av somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Løsningene varierer fra helt integrerte løsninger med fellesarealer, til nærlokaliserte løsninger der det er noe gangavstand mellom avdelingene.

Av Marte Frimand

Det er mange argumenter både for og mot en samlokalisering. Argumentene for handler i hovedsak om følgende:

• Man ønsker å  bryte stigma ved å likestille psykisk helsevern og TSB med somatikk.
• Det skal bli lettere å tilby somatiske helsetjenester til pasienter med rus- og psykiske lidelser. Forskning viser at personer med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet har kortere levetid enn befolkningen forøvrig.
• Det skal bli lettere  å gi bedre psykisk helsehjelp til pasienter med alvorlige somatiske lidelser.
• Felles arbeidsflater for de ulike fagene, der det velges helintegrerte tilbud, skal  kunne understøtte samarbeid og fagutvikling.
• Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 understreker at psykisk og somatisk helse og rusmiddelproblemer må ses i sammenheng. Samlokalisering skal gi et mer helhetlig og koordinert behandlingsforløp.
• God driftsøkonomi. Alt samlet under ett tak skal være mer driftsøkonomisk ved at det gir effektiv logistikk og ressurseffektive tekniske løsninger.

Argumentene mot samlokalisering er blant annet følgende:

• Mange av dagens psykiatriske sykehus ligger tilbaketrukket i naturnære omgivelser. Man mener dette er viktig for pasientene.
• Man er bekymret for at samlokalisering vil føre til begrenset eller ingen tilgang på natur og uteaktiviteter.
• Økt trafikkstøy, eksterne stimuli, større mennesketetthet og færre muligheter for å skjerme seg, kan føre til mer stress hos pasientene.

Les mer: Hvordan få til gode psykiatriske bygg ved samlokalisering med somatikk? (ROP)

Det nye sykehuset på Kalnes i Østfold stod ferdig i 2015. Storsykehuset rommer både psykisk helsevern og somatikk. Samlokaliseringen har fungert bra på mange områder, men også fått en del kritikk.

Av Marte Frimand

Magnus Sjøstrand, psykologspesialist ved ungdomspsykiatrisk seksjon på Kalnes, mener debatten har sporet litt av. Det er ikke samlokaliseringen i seg selv som er problemet, men trange budsjett som fører til at man ikke bygger tilpassede sykehusbygg.

– For oss har samlokalisering vært bra. Vi har mye mer samarbeid med somatikken nå enn da vi var lokalisert på Veum, sier Sjøstrand.

Han mener problemet ligger i at man planlegger for effektivitet, når man bygger nye sykehusbygg.

– Det matcher ikke helt med virkeligheten. Kalnes skulle være et akuttsykehus med korte liggetider i både somatikken og i psykiatrien. Slik ble det ikke. Mange pasienter ble altfor lenge, sier han.

Sjøstrand påpeker også at det ikke er mulig å behandle pasientene raskere i psykiatrien.

– Til tross for nye bygg, får vi ikke mer effektive behandlingsmetoder. Behandlingen går ikke noe fortere fordi man er i et sykehus. Hvis man samlokaliserer for at det skal bli billigere, kan det fort gå galt, sier han.

Les hele saken: Erfaringer fra Kalnes (ROP)

Er samlokalisering en god løsning for hele psykisk helsevern? Det planlegges for samlokalisering av spesialiserte tjenester innenfor somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling flere steder i landet. I Innlandet planlegges det for å flytte psykisk helsevern til det nye Mjøssykehuset på Moelv.

Av Marte Frimand

Oda Hammerstad er psykiater på Gjøvik DPS, enhet for spiseforstyrrelser. Hun er også divisjonstillitsvalgt for divisjon psykisk helsevern, overlegeforeningen. Hammerstad har tatt spesialiseringen sin på Gjøvik og de psykiatriske sykehusene på Reinsvoll og Sanderud, og har god kjennskap til enhetene.

Forskning viser at personer med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet har kortere levetid enn befolkningen forøvrig.

– Den tidligere helseministeren har uttalt at det å ha alvorlige psykiske helseplager, gir dårligere utsikter til et langt liv enn resten av befolkningen. Derfor ønsker man samlokalisering med somatikken. Men grunnen til kortere levealder, skyldes ofte livsstilssykdommer som hjerte- og karlidelser og en del kreftsykdommer. Disse sykdommene må vi behandle forebyggende, sier Hammerstad og understreker at det ikke er noe spesialister innen somatikken på sykehusene gjør.

I Norge er mange av de forbyggende oppgavene lagt til primærhelsetjenesten. – Det handler om å oppdage og behandle høyt blodtrykk, høyt kolesterol, jobbe med røykeslutt, kosthold og aktivitet. Forebyggende arbeid er lagt til primærhelsetjenesten. Hvis man tenker at man lettere får fanget opp høyt kolesterol av at psykisk helsevern ligger på et somatisk sykehus, er det en feilslutning, sier hun.

Les hele saken: ROP – Er samlokalisering en god løsning for hele psykisk helsevern?