Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

23. mai 2016

Egen ressurssamling for deg som jobber med alderspsykiatri

Eldre som trener, har mindre risiko for Alzheimers. Ill.foto: lisafx, istockphoto.
Helsebiblioteket kan gjøre jobben lettere for deg. Ill.foto: lisafx, istockphoto.

Klikk deg inn på alderspsykiatri-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med eldre pasienter. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

På alderspsykiatri finner du blant annet retningslinjer som Veileder for demensutredning i primærhelsetjenesten. Til utredningen fins det ulike utredningsverktøy. Helsebiblioteket har også lenket til Veileder for behandling av førerkortsaker fra alderspsykiatri-sidene.

Dette er bare noen smakebiter av hva du finner ved hjelp av sidene med retningslinjer for alderspsykiatri.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes en del spesialtidsskrifter om alderspsykiatri  men de kan være litt vanskelige å finne. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin-Geriatri eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge mye stoff om alderspsykiatri.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: alderspsykiatri, aldring, demens, bilkjøring, utredning.

0

McMaster: Screening for autismespektrum-lidelser hos små barn

Lav fødselsvekt kan forutsi sykdom, både umiddelbart etter fødselen og senere i livet. Ill.foto: Nadeika, iStockphoto
Det er uvisst hvilken effekt screening av alle småbarn vil ha. Ill.foto: Nadeika, iStockphoto

En systematisk oversikt om nytten av å screene små barn for autismespektrumlidelser konkluderer med at det trengs mer forskning før en eventuelt innfører et slikt tiltak.

Amerikanske Centers for Disease Control and Prevention anslår at ett av 68 barn har en autismespektrum-lidelse, og at de fleste av disse barna ikke får diagnosen før etter at de har fylt fire år.

Lidelsen oppdages av og til på bakgrunn av henvendelser fra bekymrede foreldre. Flere har argumentert for systematisk screening for å avdekke avdekke autismespektrum-lidelser.

En ny systematisk oversikten identifiserte 17 studier om screening, og den ble vurdert som svært relevant og lesverdig for både psykiatri og allmennmedisin. Formålet med oversikten var å vurdere om screening for autismespektrum-lidelser i allmennpraksis var nyttig eller ikke.

Det screening-verktøyet som ble oftest brukt, var the Modified Checklist for Autism in Toddlers (M-CHAT). M-CHAT kan forutsi omtrent halvparten av tilfellene når det brukes på barn i alderen 16-30 måneder i allmennpraksis. Det finnes flere intensive tiltak som kan gi signifikant bedring i kognitive og språklige funksjoner. Studiene var generelt små, og ikke alle barn hadde effekt av tiltakene som ble testet. Ingen studier sammenliknet direkte langtidseffektene for barn som hadde blitt screenet og barn som ikke hadde blitt screenet.

Mer forskning trengs for å bestemme nytte- og skadevirkninger av å screene alle småbarn.

Aktuelle lenker:

Screening for Autism Spectrum Disorder in Young Children: A Systematic Evidence Review for the U.S. Preventive Services Task Force (McMaster)

Les hele artikkelen (gratis gjennom PubMed Health)

Skåringsverktøyet M-CHAT

Autisme hos ettåringer (foreldreveiledning fra Autismeforeningen)

Eye-tracking for å avsløre autisme hos spedbarn (TED.com)

 

0

Bruk av tvang overfor personer med utviklingshemning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Tvang er en del av psykisk helsevern. Foto: iStockphoto
Loven sier at tvang skal brukes minst mulig. Foto: iStockphoto

Personer med alvorlig utviklingshemning og autismespekterforstyrrelser utsettes ofte for tvangstiltak. Det er behov for å utvikle gode og effektive tjenester som kan redusere bruken av tvang.

Av Leif Hugo Stubrud

Det registreres stadig mer bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning (Helsetilsynet, 2008; 2014). Bruk av tvang og makt er definert som «… tiltak som brukeren eller pasienten motsetter seg, eller som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som tvang eller makt» (Helse- og omsorgstjenesteloven, 2011 § 9–2).

Dette innebærer at det brukes fysisk kraft og/eller påvirkning og regulering mot personens vilje. Å tilrettelegge for minst mulig bruk av tvang og makt gjennom andre løsninger er en lovfestet plikt (Helse- og omsorgstjenesteloven, 2011 § 9–1).

Les hele artikkelen her: Bruk av tvang overfor personer med utviklingshemning (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Leger fortsatt utsatt for depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ill.foto: duncan1890, iStockphoto
Det mangler studier hvor man sammenligner unge leger med andre grupper, og det gjør det vanskeligere å lage en god systematisk oversikt. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto

Leger er utsatt for å bli rammet av depresjon, særlig unge leger under spesialisering, viser en ny studie. Det er imidlertid vanskelig å kartlegge hvor mange som sliter med depressive symptomer.

Av T A Rosness

I en systematisk oversiktsstudie som omfattet 54 studier, derav 31 tverrsnittstudier og 23 longitudinelle, varierte forekomsten av depresjon eller depressive symptomer hos leger i spesialisering mellom 21 og 43 %, med en estimert samlet forekomst på 28 %. Av de 17 560 som ble inkludert i metaanalysen, ble rundt 5 000 leger vurdert som enten deprimerte eller til å ha depressive symptomer.

– Dette er en imponerende og viktig metaanalyse over depressive symptomer blant leger i spesialisering, sier professor Reidar Tyssen ved Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo.

– Studien viser at stress og utbrenthet blir rapportert av mange leger. Forekomsten av selvmord blant leger var høyere enn hva som er funnet i Norge, sier Tyssen.

Les hele saken her: Hvor deprimerte er leger? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Dobling av ACT-team (rop.no)

Ambulante team består av folk fra forskjellige yrkesgrupper. Ill.foto: AlexMax, iStockphoto
ACT – Assertive Community Treatment – kan på norsk kan dette best forklares som ”aktiv oppsøkende behandling”. Ill.foto: AlexMax, iStockphoto

De to siste årene har antallet ACT- og FACT-team i Norge økt fra 12 til snart 24. Kompetansetjenesten ROP og NAPHA tilbyr opplæring for nye team.

Av Frøy Lode Wiig

De siste to årene har antallet ACT- og FACT-team i Norge økt fra 12 til snart 24. Nasjonal kompetansetjeneste ROP og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet et opplæringstilbud i ACT/FACT-metoden. Opplæringen startet i 2015, neste samling blir i Bergen 20.-21. april, 2016.

Les hele saken: Dobling av ACT-team (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Flere barn og unge får behandling i psykisk helsevern (Helsedirektoratet)

Selvregulering modnes over tid. Ill.foto: asiseeit, iStockphoto
Det er omtrent like mange jenter som gutter som får behandling. Ill.foto: asiseeit, iStockphoto

Om lag 56 000 barn og unge fikk behandling i psykisk helsevern i 2015. Dette var en økning på 1,6 prosent sammenlignet med året før. De fleste får behandling i poliklinikk.

Den rapporterte aktiviteten viser at fem prosent av befolkningen under 18 år mottok behandling i 2015. Andelen barn og unge som ble behandlet er uendret fra 2014.

Les mer: Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge (Helsedirektoratet)

0

Legedekning ved rus- og allmennpsykiatriske poliklinikker (Tidsskrift for Den norske legeforening)

En ny avhandling viser at leger har en forventning om at alkohol kan redusere indre stress.Ill.foto: carlofranco, iStockphoto
Store forskjeller i legedekning og rutiner for legevurdering og blodprøvetaking. Ill.foto: carlofranco, iStockphoto

Ruspasienter og psykiatriske pasienter har høy grad av komorbide somatiske lidelser, behandles mindre for de somatiske sykdommene og har høy dødelighet.

Av M C Moen

Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge legedekningen ved allmennpsykiatriske poliklinikker og ruspoliklinikker, om man har rutiner for legevurderinger av alle pasienter og om man har innført rutineblodprøver.

MATERIALE OG METODE I perioden desember 2012-mai 2013 ble det sendt e-post med fem spørsmål til de nevnte poliklinikkene. Oversikt over poliklinikkene ble skaffet via helseforetakenes hjemmesider og supplert med informasjon fra Fritt sykehusvalg. 78 allmennpsykiatriske poliklinikker, 39 ruspoliklinikker og 18 allmennpsykiatriske poliklinikker med rusteam ble kontaktet.

RESULTATER Svarprosenten var 90. Legedekning (antall andre fagårsverk per legeårsverk) varierte fra 1,3 til 140 (gjennomsnitt 9,4 og median 5,0). Ved 5  % av poliklinikkene oppga man at alle pasienter møtte lege i løpet av behandlingsløpet, mens 53  % av poliklinikkene oppga at alle pasienter ble vurdert indirekte av lege ved inntaksvurdering og/eller tverrfaglig team/behandlingsmøte. 19  % av poliklinikkene hadde rutineblodprøver ved oppstart av behandling.

FORTOLKNING Resultatene tyder på at det er store forskjeller både i legedekning og rutiner for legevurdering og blodprøvetaking ved allmennpsykiatriske poliklinikker og ruspoliklinikker.

Legedekning ved rus- og allmennpsykiatriske poliklinikker (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Bokanmeldelse: Mer løst enn fast om rettspsykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Inneholder gode råd for fremtidig sakkyndige.

Denne boken er ikke en lærebok, men redaktørene håper «den vil være interessant lesning for leg og lærd om et viktig og omdiskutert fagfelt». Jeg forstår det slik at man har tatt sikte på en sakprosabok med et nokså bredt nedslagsfelt.

Anmeldt av R Rosenqvist

Boken omhandler utilregnelighetsbegrepet, også i historisk og formell sammenheng, og ulike kliniske tilstander som kan medføre utilregnelighet. Det er også kapitler om ulike former for kriminalitet: partnerdrap, «stalking», brannstiftelse og falske tilståelser, foruten kapitler om simulering. Enkelte kjente saker fra rettspsykiatriens historie presenteres. Videre inneholder teksten gode råd for fremtidig sakkyndige.

Les hele anmeldelsen her: Mer løst enn fast om rettspsykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Pål Grøndahl, Ulf Stridbeck, red. Rettspsykiatriske beretninger Om sakkyndighet og menneskeskjebner. 413 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2015. Pris NOK 449 ISBN 978-82-05-48459-7

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑