Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Month

juni 2016

Egen ressurssamling for deg som arbeider med flyktninger og innvandrere

Ill.foto: jurgenfr, iStockphoto
Mange flyktninger sliter med traumer. Ill.foto: jurgenfr, iStockphoto

Klikk deg inn på Flyktninger og innvandrere-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med barn og unge. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

På Flyktninger og innvandrere finner du blant annet retningslinjer som

Mange flyktninger sliter med ettervirkninger av traumer, så på flyktningesidene vil det være noe overlapp med sidene for traumer, stress og overgrep.

En god del flyktningebarn har vært utsatt for vold og overgrep. Gode råd om hvordan helsepersonell bør forholde seg til dette finner du her:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har utarbeidet retningslinjer for hvordan helsepersonell skal forholde seg til innvandrerkvinner som har blitt utsatt for vold og andre overgrep.

Helsebiblioteket har også lenket opp til en del utenlandske retningslinjer, i hovedsak fra Storbritannia, Sverige og Danmark. Sidene holdes løpende oppdatert.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

I tillegg finner du noen vanlige generelle verktøy som:

Tidsskrifter

Det finnes flere spesialtidsskrifter om flyktningers og innvandreres psykiske helse og forhold til storsamfunnet, men du vil også kunne finne artikler om dette i generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter.  Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:
Helsebiblioteket abonnerer på over 30 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen APA (PsycARTICLES).

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til pediatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverket BMJ Best Practice har ikke stoff spesielt beregnet på psykisk og fysisk helse hos flyktninger, men UpToDate har noe stoff spesielt rettet mot denne gruppen.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: flyktninger, innvandrere, asylsøkere, innvandrerkvinner, omskjæring, psykisk helse, traumer, ptsd, posttraumatisk stresslidelse, vold, overgrep

0

Oppdatert Cochrane-oversikt: Psykososiale tiltak ved selvskading hos voksne

Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto
Selvskading er vanlig og blir ofte gjentatt. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto

Kognitiv atferdsterapi kan føre til at færre gjentar selvskading, viser en oppdatert Cochrane-oversikt. 

Kvaliteten på studiene som ble inkludert i denne systematiske oversikten, er imidlertid middels eller lav når man bedømmer den med GRADE-kriteriene.

Dialektisk atferdsterapi for personer som har hatt gjentatte episoder med selvskading og sannsynlig personlighetsforstyrrelse, kan føre til en reduksjon i hyppigheten av selvskading, men dette funnet er basert på dokumentasjon av lav kvalitet.

Case management og behandling over internett eller telefon synes ikke å ha hatt noen virkning med hensyn til å redusere gjentakelse av selvskading.

Andre terapeutiske tilnærminger ble for det meste vurdert i enkeltstudier av moderat til svært lav kvalitet, slik at det ikke kan trekkes slutninger med hensyn til disse tiltakene.

Les hele Cochrane-oversikten Psychosocial interventions for self-harm in adults

0

Klinisk oversikt: Nye psykoaktive stoffer (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ill.foto: subtik, iStockphoto
Nye psykoaktive stoffer kan gi alvorlige psykiske reaksjoner og være dødelige. Ill.foto: subtik, iStockphoto

Det har vært en stor økning i antall nye rusmidler på det illegale narkotikamarkedet over hele verden, også i Norge. Stoffene betegnes som «novel psychoactive substances» eller «nye psykoaktive stoffer» (NPS), og de selges i hovedsak via internett. 

Av H M Krabseth, S S Tuv, M C Strand, R A Karinen, E Wiik, M S Vevelstad, A A Westin, E L Øiestad og V Vindenes

Potente stoffer i usikker dosering innebærer risiko for utilsiktede overdoser og dermed alvorlige forgiftninger og død. Vi gir her en oversikt over dagens kunnskap om disse stoffene.

Det som blir kalt «nye psykoaktive stoffer» (NPS) er kjemiske erstatninger av tradisjonelle rusmidler. De nye midlene omfatter til dels svært potente stoffer som kan føre til alvorlige psykiske reaksjoner og dødelige forgiftninger.

Disse rusmidlene utgjør en stor utfordring for helsevesenet, på grunn av manglende kunnskap om virkninger og om hvordan intoksikasjoner manifesterer seg og skal behandles. Fenomenet nye psykoaktive stoffer og utfordringene som er knyttet til dem omtales også i en kronikk i dette nummer av Tidsskriftet.

Denne artikkelen er basert på et skjønnsmessig utvalg av artikler funnet etter litteratursøk i PubMed. I tillegg har vi inkludert rapporter fra norske og europeiske myndigheter.

Les hele artikkelen her: Nye psykoaktive stoffer (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Ikke lett å redusere digital mobbing (FHI.no)

Psykologspesialist Svein Øverland har laget flere mobilapper. Foto: privat.
Psykologspesialist Svein Øverland har ledet forskergruppen som skrev rapporten om digital mobbing. Foto: privat.

Tiltak mot digital mobbing har gitt liten reduksjon i mobbingen. Det viser en gjennomgang av internasjonal forskning på effekter av tiltak mot digital mobbing. Ingen norske tiltak er evaluert.

– Ingen av de 17 tiltakene som var blitt evaluert, kunne vise til overbevisende resultater på reduksjon i digital mobbing. Studiene som rapporterte sterkest effekt, var også beheftet med høy risiko for systematiske skjevheter, sier Simon Øverland, forsker ved Folkehelseinstittutet.

Øverland leder en forskningsgruppe som har skrevet rapporten «Digital mobbing – kunnskapsoversikt over forskning på effekter av tiltak». Rapporten inneholder en systematisk oversikt over evalueringer av eksisterende tiltak rettet mot digital mobbing, og en vurdering av kvaliteten på evalueringene. Målet er å gi en oversikt over kunnskapsgrunnlaget for eksisterende tiltak mot digital mobbing (mobbing på nett og mobil).

Les hele saken her:: Ikke lett å redusere digital mobbing (FHI)

0

Nye rusmidler rett fra nett (Tidsskrift for Den norske legeforening)

ROP står for Rus Og Psykisk lidelse. Ill.foto: laartist, iStockphoto
«Motedop», «syntetiske rusmidler» eller «designer drugs» er vanlige betegnelser på nye rusmidler. Ill.foto: laartist, iStockphoto

Narkotikamarkedet har forandret seg de siste årene, og internett er blitt en stadig viktigere omsetningskanal. I løpet av første halvår 2015 ble det beslaglagt over 200 000 brukerdoser av nye psykoaktive stoffer (NPS) i Norge. 

Av S S Tuv, H M Krabseth, M C Strand, R A Karinen, E Wiik, M S Vevelstad, A A Westin, E L Øiestad og V Vindenes

Mange av stoffene er giftige og har ført til dødsfall. Kunnskap om de nye rusmidlene og utfordringene som følger med er spesielt viktig for helsepersonell. De nye rusmidlene har mange ulike betegnelser. Nettbutikkene omtaler dem gjerne som «legal highs» eller «herbal highs», begrep som gir inntrykk av at stoffene er trygge, lovlige og/eller naturlige .

I mediene omtales de ofte som «motedop», «syntetiske rusmidler» eller «designer drugs», mens det medisinske fagmiljøet bruker betegnelsen «nye psykoaktive stoffer» (novel psychoactive substances, NPS). Begrepet omfatter et stort antall forskjellige stoffer med liknende, og ofte sterkere, virkninger enn de klassiske rusmidlene. Noen er kjemiske modifikasjoner av eksisterende rusmidler, andre er gamle stoffer som lanseres på nytt.

De nye psykoaktive stoffene inndeles i ulike kjemiske grupper, som piperaziner, katinoner, fenetylaminer, tryptaminer, syntetiske cannabinoider med flere. I dette nummer av Tidsskriftet er det en egen oversikt over disse stoffene.

Les hele kronikken her: Nye rusmidler rett fra nett (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Hva er effektiv behandling for ROP-lidelser i fengsel? (ROP.no)

Ill.foto: melhi, iStockphoto
Integrert behandling synes å være bedre enn parallell behandling for pasienter med ROP-lidelser. Ill.foto: melhi, iStockphoto

Personer med ROP-lidelser er overrepresentert i fengsler, både i Norge og internasjonalt. Hva er effektiv behandling for denne sårbare pasientgruppa? En britisk oversikt anbefaler integrert behandling.

Av Sissel Johanne Drag

Personer med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse utgjør en stor del av fengselsbefolkningen i Norge og ellers i verden. Forskning viser at ROP-lidelser henger sammen med økt risiko for gjentatte kriminelle handlinger og selvmord. I oversiktsartikkelen What can be done to improve outcomes for prisoners with a dual diagnosis? oppsummerer forfatterne kunnskapen som fins per i dag om effektive tiltak ved ROP-lidelser i fengsel.

Parallellbehandling

Forskning på området er mangelvare. Særlig gjelder dette kvinnelige innsatte med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, ifølge de britiske forskerne.

Oversikten viser at de aller fleste helsetjenester i fengsler verden over bruker parallellbehandling framfor integrert behandling ved ROP-lidelser. Ved parallellbehandling får pasienten spesifikk behandling for både rusmisbruket og den psykiske lidelsen, mener forfatterne.

Ulempen med parallellbehandling er at pasientene ofte opplever det vanskelig å navigere mellom de to ulike tjenestene, som ofte har ulike tilnærminger til behandlingen. Forfatterne nevner andre ulemper ved parallellbehandling, som fragmentert behandling, mangel på informasjon og/eller dårlig kommunikasjon mellom de to tjenestene. Se ROP-TV: Integrert behandling av ROP-lidelser

Les hele saken her: Hva er effektiv behandling for ROP-lidelser i fengsel? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Fengselspsykiatri som områdefunksjon (Dagens Medisin)

. Ill.foto: Colourbox.
I juni starter Norges første kurs i fengselspsykiatri for leger og psykologer. Ill.foto: Colourbox.

Fengselsinnsatte har andre psykiske helseproblemer enn resten av befolkningen. De trenger et spisset helsetilbud – med kvalifiserte behandlere som har erfaring med fengselspsykiatri.

Av Randi Rosenqvist, psykiater ved Ila fengsel

DET ER CIRKA 13.000 mennesker som er i fengsel hvert år. De aller fleste soner korte dommer, men en mindre gruppe er mange år i fengsel. Fengselshelsetjenesten er bygget opp slik at fengselsinnsatte skal ha samme rett til helsehjelp som resten av befolkningen. Den lokale primærhelsetjenesten og det lokale DPS behandler innsatte i fengsler etter «importmodellen». Det eneste problemet med dette er at fengselsinnsatte har andre psykiske helseproblemer enn resten av befolkningen. Mens det i normalbefolkningen kanskje er ti prosent med personlighetsforstyrrelser, er det over sytti prosent i fengsler. Psykoser, angst, depresjon, fobier og somatisering er også vanlig. De aller fleste har eller har hatt et rusproblem, og atferdsforstyrrelser er hyppige. Hodeskader er vanlige.

FENGSELSPSYKIATRI

Denne fengselspopulasjonen trenger et spisset helsetilbud; de er i behov av kvalifiserte behandlere som er vant til å behandle personer med slik problematikk. I begynnelsen av juni starter for første gang i Norge et kurs i fengselspsykiatri for leger og psykologer (SIFER). Fagfolk trenger å kunne diskutere hvorfor og hvordan vi behandler innsatte i fengsler. Er det for å lette de plagene som soningen måtte påføre dem? Eller skal man benytte tiden i fengsel til å fange opp behandlingsbehov som pasienten ellers har, men som den innsatte er for ustrukturert til å få hjelp til når vedkommende er på frifot? Eller, er det en forventning til behandling at den innsatte skal behandles for sin kriminalitet?

Les hele saken her: Fengselspsykiatri som områdefunksjon (Dagens Medisin)

0

Bokanmeldelse: Enkelt om funksjonelle lidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Funktionelle lidelser kan også være nyttig for pårørende, som kan innse at pasienten er ekte lidende.
Funktionelle lidelser kan også være nyttig for pårørende, som kan innse at pasienten er ekte lidende.

Dette er en beskrivelse av behandlingsopplegget ved Avdeling for funktionelle lidelser ved Aarhus Universitetshospital, utviklet under ledelse av professor Per Fink. Forfatteren er overlege ved avdelingen.

Anmeldt av I Wilhelmsen

Hensikten er å gi en stemme til dem som enten har en funksjonell lidelse eller er pårørende. Man bruker «bodily distress syndrome» som diagnose. Pasientene har mange uforklarlige fysiske symptomer og sterk funksjonsnedsettelse. Diagnosen finnes ikke i DSM- eller ICD-systemene, men brukes i forskning og omfatter somatisering, kronisk tretthetssyndrom, irritabel tarm, fibromyalgi etc. Formålet med utgivelsen er at pasienter skal kjenne seg igjen og at helsevesenet skal møte dem på en måte som gjør tilstanden håndterbar for både behandler og pasient. Avdelingen har for øvrig en utmerket hjemmeside (www.funktionellelidelser.dk).

Les hele anmeldelsen her: Enkelt om funksjonelle lidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Lene H. S. Toscano Funktionelle lidelser 196 s, ill. København: FADL’s Forlag, 2015. Pris DKK 350 ISBN 978-87-7749-853-4

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑