Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

2. mai 2016

Egen ressurssamling for deg som jobber med ADHD

Ill.foto: istockphoto
På Helsebiblioteket kan du finne det du trenger om ADHD. Ill.foto: istockphoto

Klikk deg inn på ADHD-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har ADHD. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

På ADHD finner du blant annet ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Helsebiblioteket abonnerer på spesialtidsskrifter som:

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om ADHD.

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

0

Behandling ved kronisk suicidalitet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Selvmordsproblematikken hos personer med ustabil personlighetsforstyrrelse er kjent. Ill.foto: KateLeigh, iStockphoto
God behandling av personer med ustabil personlighetsforstyrrelse kan forebygge selvmord. Ill.foto: KateLeigh, iStockphoto

Behandlere legger inn pasienter med kronisk suicidalitet hyppig. Disse pasientene blir ofte i sengeposten lenger enn det retningslinjene anbefaler. Hvorfor – og hva kan gjøres?

Av Anette Berglund, Christian Frøysaa og Johan Siqveland

Å møte mennesker i selvmordskrise er en sentral, men også krevende oppgave for psykologer. God behandling av psykiske lidelser er en av de viktigste metodene vi har for å forebygge selvmord. I noen tilfeller er den psykiske lidelsen en depressiv episode med en akutt forhøyet selvmordsfare.

Selvmordsfaren sees her som sekundær til depresjonen, og når depresjonen behandles, vil selvmordsfaren normalt reduseres. Hos noen personer er selvmordstanker og -planer mer varige eller hyppig tilbakevendende, og dette kalles kronisk suicidalitet (Sosial- og helsedirektoratet, 2008).

Kronisk suicidalitet er mest vanlig ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Paris, 2004a), hvor hyppige selvmordstanker er et av diagnosekriteriene. Tall viser at 85 % av pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse har gjort selvmordsforsøk (Soloff, Lynch, Kelly, Malone & Mann, 2000), og at opptil 10 % dør av selvmord (Paris, 2005). Selv om under 1 % av totalbefolkningen har en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Torgersen, Kringlen & Cramer, 2001), er dette pasienter vi møter hyppig i vår kliniske hverdag (Zanarini, Frankenburg, Khera & Bleichmar, 2001; Hörz, Zanarini, Frankenburg, Reich & Fitzmaurice, 2010).

Vi kan forebygge selvmord ved å tilby disse pasientene god behandling, noe som også vil øke deres livskvalitet og funksjonsnivå.

Les hele artikkelen her: Behandling ved kronisk suicidalitet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Tverrfaglig behandling mest effektivt ved depresjon

Deprimert ung jente.
Tverrfaglig behandling hadde effekt inntil 12 måneder. Ill.foto: MrPants, iStockphoto

En fersk britisk studie viser at tverrfaglig behandling for depresjon kan være mer effektiv enn vanlig behandling. Vanlig behandling betydde her behandling hos allmennlege. Du kan lese artikkelen gratis her. 

I USA har tverrfaglig behandling for depresjon vist seg mer effektiv enn vanlig behandling, men inntil nylig har det vært lite dokumentasjon fra Storbritannia på at tverrfaglig behandling er mer effektivt.

Tverrfaglig behandling bedret depresjonssymptomer inntil 12 måneder etter oppstart av tiltaket, og det ble foretrukket av pasienter framfor vanlig behandling. Tiltaket gir helsegevinst for relativt lave kostnader, og det er kostnadseffektivt i forhold til vanlig behandling. Veiledning var ved kliniske spesialister og av kort varighet. Mer intens terapi kan ha forbedret utfall.

Les hele artikkelen: Clinical effectiveness and cost-effectiveness of collaborative care for depression in UK primary care (CADET): a cluster randomised controlled trial i BMJ.

Artikkelen ble nylig omtalt av McMaster Plus-nettverket som gir deg referat og omtale av de beste artiklene om psykiatri direkte i e-postkassen din. Alt du behøver å gjøre er å registrere deg. McMaster Plus er en tjeneste fra McMaster-universitetet i Canada. Et par tusen klinikere går gjennom de 130 viktigste medisinske tidsskriftene og plukker ut de beste og mest relevante artiklene. Helsebiblioteket har kjøpt fri tjenesten McMaster Plus for alle i Norge.

0

Utsatte å gjøre Lyrica til b-preparat (Legemiddelverket)

Bilde: Mann som tar seg til hodet.
Pregabalin har blitt brukt ved epilepsi, nevropatisk smerte og generalisert angst. Ill.foto: mediaphotos, iStockphoto

Endring av reseptgruppe for pregabalin utsettes. Legemiddelverket vedtok i oktober 2015 at pregabalin (Lyrica og Pregabalin Pfizer) skal flyttes fra reseptgruppe C til B.

Denne saken ble publisert på Legemiddelverket.no 23. februar 2016.

Iverksetting av endringen utsettes på grunn av en klage fra legemiddelprodusenten.

Legemiddelverket vedtok at endringen av reseptgruppe for pregabalin skulle tre i kraft 1. mars 2016. Legemiddelprodusenten Pfizer klaget i desember på dette vedtaket, og klagen er ikke avgjort enda. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor besluttet å utsette iverksetting av endring av reseptgruppe til klagen er avgjort, i hht. forvaltningsloven §42. Iverksetting av endring av reseptgruppe for pregabalin vil bli varslet i god tid før vedtaket trer i kraft.

Kilde: Endring av reseptgruppe for pregabalin utsettes (Legemiddelverket)

0

Integrert behandling av borderline, avhengighet og traume fungerte godt (rop.no) 

Ill.foto: VikaValter, iStockphoto
Mange klinikere er redde for å ta tak i komplekse psykiske plager. Ill.foto: VikaValter, iStockphoto

Integrert behandling av traume, borderline personlighetsforstyrrelse og avhengighet fungerte godt for deltakeren i en norsk-amerikansk kasusstudie. Forskningsansvarlig Ayna Johansen etterlyser mer case management i psykoterapien.

Av Sissel Drag

Tidligere trodde man at borderline personlighetsforstyrrelse var en kontraindikasjon for traumebehandling, og at behandling av traumet ville forverre symptomene på personlighetsforstyrrelsen.

Til tross for at det i dag tenkes annerledes rundt behandling av samtidige psykiske plager, er det mange klinikere som frykter at de forverrer personlighetslidelsen dersom de tar tak i traumer og avhengighet.

Beskriver behandlingsforløp

Forsker Ayna Johansen fra Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo SERAF har i samarbeid med amerikanske kolleger beskrevet et behandlingsforløp i studien Konstruktivistisk samtidig behandling av komorbid traume og avhengighet: en kvalitativ kasusstudie, nylig presentert i tidsskriftet Qualitative Health Research.

Studien viser at samtidig behandling av traume, personlighetsforstyrrelse og avhengighet fungerer og har positiv effekt – i det minste for pasienten det dreide seg om i denne studien. Ayna Johansen og hennes medforfattere kaller studien «en sjelden beskrivelse av en samtidig behandling av borderline personlighetsforstyrrelse, traume og avhengighet basert på samspillet mellom behandleren og pasienten.»

Les hele saken: Kasusstudie av integrert behandling (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Her er de gyldige refusjonskodene for psykiske lidelser (Legemiddelverket)

Ill.foto: subtik, iStockphoto
For at pasienten skal få refundert legemiddelutgifter, må legen kode riktig. Ill.foto: subtik, iStockphoto

Resepter med de gamle refusjonskodene for psykiske lidelser kan ikke lenger ekspederes i apotek. Overgangsordningen ble avsluttet 1. januar 2016.

Refusjonskodene i tabellen nederst er gyldige ved forskrivning av legemidler til behandling av psykiske lidelser på blå resept. Disse mer overordnede refusjonskodene ble innført 1. september 2008 etter innspill fra det medisinske fagmiljøet.

De gamle refusjonskodene for psykiske lidelser var basert på diagnosekoder fra ICPC-2 og ICD-10. Det har vært en overgangsordning der apotek fortsatt kunne ekspedere resepter med de gamle kodene fram til 1. januar 2016. Overgangsordningen er nå avsluttet.

Gyldige refusjonskoder:

ICPC ICD -70 -70 Betydelige atferdsproblemer som krever behandling

-72 F2 Behandlingskrevende psykotiske eller psykosemnære symptomer ved psykisk lidelse

-73 F3 Behandlingskrevende forstyrrelse i stemningsleie ved psykisk lidelse

-74 F4 Behandlingskrevende angstsymptomer ved psykisk lidelse

Legemiddelsøk viser hvilke refusjonskoder som gjelder for det enkelte legemiddel.

Kilde: Refusjonskoder for psykiske lidelser (Legemiddelverket)

0

Hva er recovery for ROP-brukere? (rop.no)

Bilde: Hund på strand
Å holde et kjæledyr kan være en del av recovery. Ill.foto: Runar Eggen

Recovery handler om å ta utgangspunkt i brukerens ønsker her og nå, sier ROP-leder Lars Lien. Se intervju med Lien om hva recovery er, og hvordan man kan arbeide recovery-orientert med ROP-brukere.

Av Frøy Lode Wiig

– Recovery handler om å ta utgangspunkt i hva brukeren ønsker, hva som er viktig i deres liv. Brukeren skal ta del i behandlingen, forklarer Lars Lien, leder for Nasjonal kompetansetjeneste ROP, i intervjuet. Han understreker at «recovery» ikke er noe fundamentalt nytt.

– Recovery er egentlig systematisk arbeid med brukermedvirkning. Det handler om å få til en helhetlig tilnærming til brukernes hverdag: Å være opptatt av bolig, arbeid og en meningsfull fritid, sier Lien.

Lær mer her: Hva er recovery for ROP-brukere? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Testing av tegnspråklige døve med California verbal learning test-II (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Hender som viser tallsymboler
Testing gjøres best på morsmålet. Ill.foto: Colourbox.

California Verbal Learning Test-II (CVLT-II) er en av de mest brukte nevropsykologiske testene i Norge, men har til nå ikke vært tilpasset personer med tegnspråk. I denne studien har vi oversatt CVLT-II til tegnspråk, og undersøkt testens psykometriske egenskaper.

Av Knut-Petter Sætre Langlo og Ragna Erdal-Aase

Om lag 5000 døve i Norge har tegnspråk som førstespråk, og språket er anerkjent som et fullverdig språk (Stortingsmelding 35, 2007/2008). Blant døve er det en forhøyet prevalens av utviklingsforstyrrelser og nevropsykologiske vansker (Black & Glickman, 2006; Fellinger, Holzinger & Pollard, 2012; Gent, Goedhart & Treffers, 2012).

Utover genetiske årsaker til døvhet kan døvhet skyldes perinatale komplikasjoner og prematuritet, ulike syndromer og sykdommer som meningitt og maternal rubella (Parving, Hauch & Christensen, 2003). Her kan sykdom eller skade forårsake både hørselshemning og kognitiv funksjonssvikt (Taylor & Schatschneider, 2000; Nicholas & Andreassen, 2002).

Hos mange i denne gruppen kan det derfor være aktuelt å gjennomføre en nevropsykologisk undersøkelse av kognitive funksjoner.

Les hele artikkelen her: Testing av tegnspråklige døve med California verbal learning test-II (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑