Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

9. mai 2016

Cochrane Library: Røykeslutt på mobil kan hjelpe

Røyking er assosiert med psykiske lidelser. Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto
Gammel vane lar seg endre ved hjelp av telefonen. Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto

Stadig flere mennesker får tilgang til mobiltelefoner, og det er nå flere som har tilgang til mobil enn fasttelefoner og PCer. Det er derfor interessant å prøve ut røykeslutt-tiltak via mobiltelefonen. 

En systematisk oversikt fra the Cochrane Collaboration undersøkte nylig om mobiltelefon-baserte røykeslutt-tiltak var effektive for folk som ville slutte.

Forskerne oppsummerte 12 studier. Tiltakene var hovedsakelig basert på tekstmeldinger, men noen kombinerte tekstmeldinger med personlig besøk eller initielle vurderinger.  Studiene og kontrollene var svært forskjellige.

Forskerne konkluderte med at etter 6 måneder hadde tiltakene alt i alt en gunstig effekt. De inkluderte studiene ble ansett for å være av god kvalitet.

Cochrane Library er kjøpt fri for alle i Norge av Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Les hele den systematiske oversikten hos Cochrane Library.

Les Mobilen kan hjelpe deg til å bli røykfri (Kunnskapssenterets sammendrag på norsk)

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider for oppsummert forskning om rus og avhengighet

Cochrane Librarys systematiske oversikter om tobakk, narkotika og alkohol

 

0

Egen ressurssamling for deg som arbeider med angst

Helsebiblioteket har en del forskning om angstlidelser. Foto: Don89, istockphoto
Helsebiblioteket følger med på hva Cochrane Library publiserer om angstlidelser. Foto: Don89, istockphoto

Klikk deg inn på Angst-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har angstlidelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

På Angst finner du blant annet retningslinjer. Den norske retningslinjen for angstlidelser: Angstlidelser – kliniske retningslinjer for utredning og behandling er svært gammel (fra 2000), men det finnes ferskere dokumenter. Legemiddelhåndbokas kapittel om angst er antakelig bedre å bruke (oppdatert 2015).

For barn har Veileder i barne- og ungdomspsykiatri (2011) egne kapitler om:

Dette er bare noen smakebiter av hva du finner sidene med retningslinjer for angstlidelser.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det er ikke så mange spesialtidsskrifter om angst, men de store generelle tidsskriftene har gjerne mye om angstlidelser. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Unntak: JAMA Psychiatry og de andre JAMA-tidsskriftene er fritt tilgjengelige for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om angstlidelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Aktuelle søkeord: angstlidelse, angstlidelser, panikklidelse, tvangslidelse, tourettes, tics, obsessiv-kompulsiv lidelse, panikkangst.

0

Vet ikke om anti-stigma tiltak har effekt (rop.no)

Veien fra omsorg til ondskap kan være kort. Ill.foto: ia_64, Colourbox
Forskningen har hittil konsentrert seg om effekt på kort sikt. Ill.foto: ia_64, Colourbox

Hvor virksomme er tiltak som skal redusere stigma? Ingen vet, er konklusjonen i en ny forskningsoversikt.

Av Sissel Drag

Hva vet vi i dag om effekten av tiltak som skal redusere stigma knyttet til psykisk sykdom? En gruppe forskere har analysert en stor mengde forskning om temaet, og funnene ble nylig presentert i tidsskriftet BMPsych.

Hovedfunnet er at dagens kunnskapsnivå er beskjedent. Vi vet lite om effekten av tiltak som skal øke kunnskapen om psykiske lidelser og redusere stigmatiserende holdninger på lengre sikt, er beskjeden fra forskerne.

Ville se langsiktig effekt

Artikkelforfatterne viser til at forskning rundt stigma-reduserende tiltak i stor grad har fokusert på effekten av slike tiltak på kort sikt. I tillegg er de fleste undersøkelsene om temaet blitt gjennomført i land med høy inntekt.

Formålet med oversiktsstudien var først og fremst å se hva som fins av forskning som har sett på virkningen av stigma-reduserende tiltak over lengre tid. Forfatterne ville også kartlegge effekten av slike tiltak i land med lav til middels inntekt.

Les hele saken: Vet ikke om anti-stigma tiltak har effekt (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Færre alkoholutløste dødsfall i 2014 (fhi.no)

Personer som misbruker alkohol eller lider av alkoholisme har 1,5–2 ganger økt dødelighet i forhold til personer som ikke misbruker alkohol. Ill.foto: yurok, iStockphoto
Mange flere menn enn kvinner dør av alkohol. Ill.foto: yurok, iStockphoto

Antall alkoholutløste dødsfall gikk ned fra 2013 til 2014, mens antall narkotikautløste dødsfall gikk noe opp.

320 alkoholutløste dødsfall ble registrert i Norge i 2014. Av de døde var 239 menn (75 prosent) og 81 kvinner (25 prosent).

Åttitre prosent av de døde var over 55 år og 15 prosent var over 75 år, mens andelen under 35 år var under en prosent. Gjennomsnittsalder ved dødsfall var to år høyere i 2014 enn i 2013.

Fra 1996 til 2014 falt antall alkoholutløste dødsfall med 28 prosent, men det har vært perioder med stagnasjon og økning og stor variasjon de siste fire år, se figur 1. Økningen fra 2012 til 2013 har ikke fortsatt. Målt i forhold til folketallet, som jo har økt kraftig fra midten av 90-tallet til i dag, ses en markant nedgang i alkoholutløst dødelighet.

Les hele saken: Rusmiddelutløste dødsfall i Norge i 2014 (FHI)

0

Tvang utgjør ett av tre døgnopphold (rop.no)

Ill.foto: elusivemuse, iStockphoto
Innleggelser til tvungen observasjon uten påfølgende tvungen behandling er redusert. Ill.foto: elusivemuse, iStockphoto

32 prosent av alle oppholdsdøgn i psykisk helsevern i 2014 var basert på tvangsvedtak. Antall tvangsinnleggelser økte med fire prosent fra året før, viser ny rapport.

Frøy Lode Wiig

I 2014 ble om lag 5 600 pasienter tvangsinnlagt til sammen 8 000 ganger. Antall tvangsinnleggelser økte med nesten fire prosent sammenlignet med 2013, og var på samme nivå som i 2010, viser en ny rapport fra Helsedirektoratet. Les rapporten: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2014

Mindre tvungen observasjon

I 2014 var 17 prosent av alle nye innleggelser og 32 prosent av oppholdsdøgnene i det psykiske helsevernet for voksne basert på et vedtak om tilbakeholdelse for tvungen observasjon og/ eller tvungent psykisk helsevern. Det er verdt å merke at innleggelser til tvungen observasjon har en annen diagnoseprofil enn øvrige tvangsinnleggelser og assosieres i særlig grad med rus og avhengighetsproblematikk, nevrotiske lidelser og personlighetsforstyrrelser.

Innleggelser til tvungen observasjon uten påfølgende etablering av tvungent psykisk helsevern er i perioden 2010 – 2014 redusert med 11 prosent. Det kan tyde på at man i perioden har fått mer restriktiv praksis for bruk av tvungen observasjon ved innleggelse, skriver rapportforfatterne.

Les hele saken: Tvang utgjør ett av tre døgnopphold / Aktuelt – Nasjonal kompetansetjeneste ROP

0

Trenger riktig diagnostikk i fengsel (rop.no)

Legalisering av marihuana kan redusere overdosedødsfall. Ill.foto: Cabezonication, istockphoto.
Det er flest festrøykere på Oslo Vest, mens dagligrøykerne finnes på Oslo Øst. Ill.foto: Cabezonication, istockphoto.

Unge lovbrytere med psykiske lidelser må få riktig diagnose og god oppfølging, sier professor Willy Pedersen i dette intervjuet, hvor han også snakker om ungdomskultur i endring.

Av Frøy Lode Wiig

Det sies igjen og igjen: Dagens ungdom er mindre utagerende og har færre atferdsproblemer enn tidligere generasjoner. Dagens ungdom ruser seg mindre, skulker mindre, stjeler mindre. Men, det er store sosiale forskjeller, påpeker Willy Pedersen, professor i sosiologi.

– Det er blitt et tydelig klasseskille mellom ungdom som gjør farlige ting, og de som gjør mindre farlige ting, sier Pedersen.

Festrøykere i vest, dagligrøykere i øst

Ta røyking som eksempel. Festrøykere er det flest av på Oslo Vest. Dagligrøykerne finner du på Oslo Øst. Det samme gjelder alkohol. Ungdom på Oslo Vest drikker mer enn andre, men de som får problemer med alkohol, finner du på østkanten.

– Ungdom i høyere sosiale lag står for størstedelen av forbruket, men det er ungdom i lavere sosiale lag, med dårligere ressurser, som utvikler mest problemer knyttet til rusmidler, forklarer Pedersen.

Les hele saken: Trenger riktig diagnostikk i fengsel (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Familieperspektiv i psykisk helsevern (sykepleien.no)

møtes med respekt Ill.foto: Colourbox
Til nå har det vært forsket lite på deltakelse i parallelle grupper for pasienter og pårørende. Ill.foto: Colourbox

Parallelle gruppesamlinger for foreldre og barn, når en av foreldrene har en psykisk lidelse, var en positiv opplevelse for foreldrene.

Bakgrunn: Det er en økende forståelse for hvor viktig det er med et familieperspektiv i behandling og rehabilitering av pasienter med psykisk lidelse. Det er gjennomført flere prosjekter som viser at informasjon og veiledning om psykisk lidelse bedrer kommunikasjonen innad i familien og reduserer konflikter. Det ble ikke funnet forskning som beskriver erfaringer ved å delta i parallelle grupper.

Hensikt: Denne kvalitative studien har som mål å beskrive foreldres oppfatninger av og erfaringer med å delta i parallelle gruppesamlinger, når en av foreldrene har en psykisk lidelse.

Metode: Vi benyttet et kvalitativt eksplorativt deskriptivt design med en fenomenografisk tilnærming. Fire foreldrepar ble intervjuet to ganger. I dataanalysen er det tatt utgangspunkt i Alexandersons fire faser.

Resultater: I analysen framkom det fire beskrivningskategorier. Informantene opplevde gruppesamlingene som unike, befriende og nyttige for hele familien. Informantene i studien hadde ulike erfaringer og opplevelser i møte med psykisk helsevern, og samtlige ønsket mer informasjon og veiledning.

Konklusjon: Parallelle gruppesamlinger for foreldre og barn har vist seg å ha vært en positiv opplevelse for familien. Det sentrale i studien, og som ble fremhevet som viktig av informantene, er at gruppesamlingene for foreldre og barn foregikk samtidig på samme sted.

Les hele artikkelen: Familieperspektiv i psykisk helsevern  (Sykepleien)

0

Flere pasienter får behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Helsedirektoratet)

Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto.
Antallet som får poliklinisk behandling, går opp. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto.

Flere pasienter får behandling i psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling (TSB), dette viser nye tall fra Norsk pasientregister.

Mer enn 144 000 personer mottok behandling i psykisk helsevern for voksne. Dette er en vekst på 3,4 prosent fra året før. Alle landets helseregioner har en økning og økningen er størst i Helse Vest og Helse Nord. Det er særlig poliklinisk behandling som øker.

Nesten 32 000 personer mottok behandling innen TSB i 2015. Dette er en økning på 4,5 prosent fra foregående år. Det er størst prosentvis økning i Helse Nord. Antall pasienter som får behandling i poliklinikk øker, mens antall dagbehandlinger går ned.

Les hele saken: Flere pasienter får behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑