Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

25. januar 2016

Her finner du skåringsverktøy innen akuttpsykiatri

Ill.foto: 1001nights, iStockphoto
Skåringsverktøy kan være til hjelp ved journalopptak i akuttpsykiatrien. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto

En rekke skåringsverktøy er aktuelle når pasienter blir innlagt til akutt psykiatrisk behandling. Helsebiblioteket har samlet lenker til aktuelle verktøy som er fritt tilgjengelig på norsk.

Pasienter som blir lagt inn til akutt psykiatrisk behandling, kan i større eller mindre grad være i stand til å svare på spørsmål fra skåringsverktøy. Det kan være god grunn til å vente noen dager. Når pasienten er klar for det, er en rekke skåringsverktøy aktuelle.

Helsebiblioteket har samlet et knippe fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy som kan være nyttige i dette arbeidet. Her er de:  skåringsverktøy – akuttpsykiatri.  Skriv gjerne ut!

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Av de mest kjente verktøyene nevner vi:

  • BVC – Brøset Violence Checklist,
  • M.I.N.I. Mini International Neuropsychiatric Interview
  • MADRS – Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale

Hvis du kjenner til relevante skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Det pågår for tiden en evaluering av måleegenskapene til skåringsverktøy som brukes i Norge. Over hundre skåringsverktøy skal vurderes. Du finner evalueringene av skåringsverktøy på nettstedet psyktest.no .

Aktuell lenke:

Akuttpsykiatri – Skåringsverktøy

 

0

Slik kan brukere klage på sosiale tjenester

Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto
Klager bør helst være skriftlige. Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto

Helsetilsynet har lagt ut en oversikt over når og  hvordan man kan klage på sosiale tjenester.

Klager på sosiale tjenester rettes til Fylkesmannen, som vurderer om en person har fått de tjenester som hun har krav på etter loven. Hvis fylkesmannen mener at klageren har rettigheter som ikke har blitt oppfylt, treffes vedtak om dette, og NAV-kontoret må da innrette seg etter dette vedtaket. Hvis fylkesmannen mener klageren ikke har rettigheter, eller har fått det hun har krav på, blir den påklagde avgjørelsen opprettholdt.

Klagen skal sendes til den som man ønsker å klage på, det vil si NAV-kontoret som man har fått vedtaket fra. Grunnen til at klagen skal sendes dit, er at NAV-kontoret skal få mulighet til å gjøre om avgjørelsen sin etter å ha lest innvendingene fra brukeren.

Hvis NAV-kontoret fortsatt er uenig med brukeren og ikke endrer vedtaket, skal de raskt sende klagen videre til Fylkesmannen som da starter med selve klagebehandlingen. Dette gjelder også hvis NAV-kontoret er delvis uenig med klageren, og bare har endret deler av vedtaket.

Man kan klage på en rekke tjenester eller manglende oppfyllelse av rettigheter:

Reglene på området er omfattende, og Helsetilsynets oversikt gir en god innføring i hvordan man kan gå fram og hvor man bør henvende seg.

Aktuelle lenker:

Helsetilsynets oversikt over klagemuligheter, klagebehandling og rettigheter

 

0

Behandling av dataspillavhengighet – en systematisk oversikt (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Internettbasert dataspillavhengighet er foreslått som diagnose i DSM-5. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Dataspillavhengighet har fått økende oppmerksomhet fra både klinikere og forskere. Fremdeles vet en lite om hvordan dette problemet bør behandles.

Av Ståle Pallesen, Helge Molde, Bjørn Bjorvatn Institutt , Rune Mentzoni, Daniel Hanss, Kristin Huang og Cecilie Schou Andreassen

Overdreven bruk av dataspill ble første gang beskrevet i den vitenskapelige litteraturen i 1982 og omhandlet tre tilfeller av «Space Invaders Obsession» (Ross, Finestone, & Lavin, 1982). Det er likevel først det siste tiåret at forskningsinnsatsen vedrørende dette temaet virkelig har tiltatt.

Fenomenet omtales ofte med begreper som dataspillavhengighet, dataspillproblemer og internettbasert dataspillidelse. I den femte og siste utgaven av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5) (American Psychiatric Association, 2013) er «internettbasert dataspillidelse» (Internet Gaming Disorder) inkludert som en tentativ lidelse (klassifisert under tilstander en trenger mer forskning på). De foreslåtte kriteriene for lidelsen er vist i tabell 1.

I moderne psykiatriske diagnosesystemer er pengespillidelse den eneste ikke-kjemiske avhengigheten som så langt er anerkjent som en distinkt diagnose (American Psychiatric Association, 2013; World Health Organization, 1992). Pengespillidelse har vært kjent som fenomen i mange hundre år, mens dataspillidelse er et nytt fenomen. De økonomiske konsekvensene synes også langt større for pengespillidelse enn for dataspillidelse.

De to tilstandene deler imidlertid mange trekk som mentalt fokus på spilling, abstinenssymptomer, toleranseutvikling, mislykkede forsøk på å redusere spillingen, at en spiller for å flykte fra negative følelser og lyver til andre om hvor mye en har spilt, samt skader relasjoner til andre grunnet spilling (American Psychiatric Association, 2013).

Les hele artikkelen her: Tidsskrift for Norsk Psykologforening – Behandling av dataspillavhengighet – en systematisk oversikt

0

Attentin (deksamfetamin) på blå resept (Legemiddelverket)

Lærevansker forekommer ofte sammen med ADHD. Foto: JBryson, iStockphoto
Deksamfetamin kan også skrives ut til ADHD-pasienter under 18 år. Foto: JBryson, iStockphoto

Fra 1. desember 2015 har Attentin forhåndsgodkjent refusjon ved behandling av ADHD hos barn og ungdom i alderen 6 til og med 17 år. Det er en forutsetning at pasienten ikke har hatt tilstrekkelig effekt av tidligere behandling med metylfenidat.

Deksamfetamin er et sentralstimulerende legemiddel som brukes ved behandling av ADHD («Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder»).

Attentin (deksamfetamin) har fått markedsføringstillatelse (MT) basert på veletablert medisinsk bruk i minst 10 år innenfor EØS-området. Legemiddelverket har vurdert at Attentin er kostnadseffektiv sammenlignet med lisdeksamfetamin (Elvanse) og uregistrert deksamfetamin (Metamina og Dexamfetamine).

Les hele saken her: Attentin (deksamfetamin) på blå resept ( Legemiddelverket)

0

Danske psykiateres erfaringer med pakkeforløp i psykiatrien (Ugeskrift for læger)

Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto.
– Det er lite fleksibilitet i pakkeforløpene for psykiske lidelser, skriver danske psykiatere. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto.

Pakkeforløp hadde vært brukt i Danmark en stund før de ble innført i Norge. Selv om det ikke har vært gjennomført noen sentral evaluering ennå, har flere danske psykiatere uttalt seg om erfaringene de har hatt.

Blant annet har Ugeskrift for læger hatt en kronikk skrevet av Torben Heinskou og Francisco Alberdi. De mener pakkeforløpene er problematiske blant annet fordi en diagnose sier svært lite om behandlingsbehovet.

Pakkene består av et visst antall timer. Pakkenes størrelse ble opprinnelig satt opp av fagfolk, men på grunn av manglende ressurser i kommunene ble antallet timer redusert. Derfor fungerer pakkene i praksis som maksimumsmål av timer til hver pasient. Kun et mindretall av pasientene får full pakke, ifølge Heinskou og Alberdi.

Standardisering av behandlingstilbudene i hele landet var ett av formålene med pakkeforløp. Tankegangen kommer fra somatisk medisin, men Heinskou og Aberdi mener den ikke uten videre lar seg overføre til psykiatrien. Dette skyldes blant annet at den forutgående vurderingen av en pasient ofte kan si mer om behandlingsbehovet enn selve diagnosen.

Heinskou og Alberdi skriver også at pakkeforløpene for psykiatri ikke har den samme fleksibiliteten i behandlingsvalgene som for eksempel pakkeforløpene for kreft.

Les artikkelen i Ugeskrift for læger.

 

0

Utbyggingen av de distriktspsykiatriske sentrene fortsetter (Helsedirektoratet)

Byggearbeid
Utbygging av DPS er viktig i helsepolitiske målsettinger. Ill.foto: Colourbox

De distriktspsykiatriske sentrene (DPS) er vesentlig styrket de siste 15 årene, og det psykiske helsevernet for voksne er dreid fra døgntilbud til polikliniske og ambulante tjenester. Det gjenstår imidlertid mye før DPS-funksjonene er ferdig utbygd.

​Ifølge Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019) skal DPS-ene utgjøre grunnstammen i det psykiske helsevernet for voksne. De skal sørge for at mennesker i hele landet har et desentralisert tilbud om utredning og behandling av psykiske lidelser. Innen det psykiske helsevernet for voksne skal veksten skje ved DPS-ene.

– Utbyggingen av disse tjenester er i tråd med de helsepolitiske målsettingene på feltet. Det er imidlertid fortsatt behov for overføring av ressurser fra sykehus til DPS. Vi må påse at reduksjonen i antall døgnplasser i spesialisthelsetjenesten følges opp med nødvendige polikliniske og ambulante tilbud i DPSene og etablering av boliger og tjenester i kommunene, sier avdelingsdirektør Gitte Huus i Helsedirektoratet.

Les hele saken her: Utbyggingen av de distriktspsykiatriske sentrene fortsetter (Helsedirektoratet)

1

Bokanmeldelse: Godt om kognitiv miljøterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bok skrevet av erfarne psykiatere.
Lettlest bok med godt språk og morsomme illustrasjoner.

Denne norske boken er skrevet av to erfarne klinikere med allsidig praksis som har erfaring fra bruk av kognitiv metode i behandling og undervisning gjennom mange år.

Anmeldt av L B Hovland

Boken er skrevet med tanke på ansatte i psykiatriske sengeavdelinger, rehabiliteringssentre og bofellesskap. Målgruppen er også utdanningskandidater og studenter i profesjonsutdanninger og i videre- og etterutdanninger.

Det er to hoveddeler. I kapitlene 1 – 5 gjennomgår forfatterne det teoretiske grunnlaget for kognitiv miljøterapi, og i kapitlene 6 – 9 konsentrerer de seg om praktisk utøvelse av kognitiv miljøterapi. Forfatterne begynner med et bilde av hvordan situasjonen for pasienter i psykiatriske institusjoner har endret seg. Så gjennomgår de en del forutsetninger som må være til stede for at man skal kunne lykkes med å implementere en felles modell. Det krever blant annet bevisst ledelse, god organisering og systematisk opplæring av alle ansatte.

Les hele anmeldelsen her: Godt om kognitiv miljøterapi – Tidsskrift for Den norske legeforening

Margaretha Dramsdahl, Helge Jordahl Kognitiv miljøterapi Samarbeid og endring. 247 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2015. Pris NOK 349 ISBN 978-82-450-1775-5

0

Bokanmeldelse: Om partnervold, voldtekt og rettssystemet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Deler av denne boka er spennende som en kriminalroman.
Deler av denne boken er spennende som en kriminalroman.

Dokumentarskribenten og journalisten Jon Krakauer har skrevet en kjønnsforskningsinspirert bok om voldtekt, og han skal ha honnør for å ytre seg tydelig om dette triste fenomenet. Krakauer tar oss med til et collegemiljø i Missoula i dagens USA.

Anmeldt av J Sundby

Forfatteren demonstrerer at voldtekt er vanligere enn vi tror, og at ofrene nettopp ofte er jenter i den aldersgruppen som studerer. Han går gjennom fakta om forekomsten av voldtekt, de medisinske konsekvensene og betydningen for fornærmede med en saklig tørrhet. Det er imidlertid ikke saklig tørrhet som preger resten av boken.

Boken er nesten oppbygd som en kriminalroman. Forfatteren tar oss med til ulike scenarier, bygd på intervjuer han har med voldtektsofre, rettsutøvere og skolefolk. Han dokumenterer gang på gang hvordan alminnelig ungjenteatferd, som å tøyse med venner, gå på bar, drikke litt, flørte og surre litt rundt, uten spesielle forvarsler, utvikler seg til hendelser der vold, overgrep, mangel på respekt og skrekk blander seg inn, og jenta, på ulike måter, ender opp voldtatt av en hun kanskje kjenner litt.

Les hele anmeldelsen her: Om partnervold, voldtekt og rettssystemet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Jon Krakauer Missoula Rape and the justice system in a college town. 384 s. New York, NY: Doubleday, 2015. Pris USD 29 ISBN 978-0-38553873-2

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑